Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir-1-2024

All opplæring i fag skal være etter læreplanene for Kunnskapsløftet. Fornyede læreplaner for Kunnskapsløftet (LK20) har blitt trinnvis innført. For 1.–9. trinn og vg1 ble de nye læreplanene (LK20) innført august 2020. For 10. trinn og vg2 ble fornyede læreplaner (LK20) innført august 2021, og nye læreplaner for vg3 ble innført august 2022. 

Informasjon om innføring og overgangsordninger

Oppdaterte læreplaner 

Tabellene i dette rundskrivet viser hvilke fag elevene skal ha. Både læreplaner og tabellene med fag- og timefordelinger er forskrifter.

Timetallet er fastsatt som 60-minutters enheter for hovedtrinn i grunnskolen og for årstrinn i videregående opplæring.

Kommunen kan omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i det enkelte fag for enkeltelever. Omdisponeringen skal kunne føre til bedre måloppnåelse i fagene samlet sett for eleven. Den enkelte elev eller forelder må samtykke til omdisponeringen. Omdisponeringen av timer forutsetter at eleven får opplæring i alle kompetansemålene i læreplanene for fag. Hvis eleven ikke skal få opplæring i alle kompetansemålene, må regelverket for spesialundervisning følges. 

Kommunen kan ikke omdisponere timer for hele grupper av elever eller skoler innenfor denne ordningen. 

Omdisponeringen er ikke en rettighet, men forutsetter en administrativ beslutning, ikke et enkeltvedtak. Kommunen avtaler omdisponering av timer skriftlig med eleven eller foreldrene. Avtalen skal vanligvis ikke vare lenger enn for ett skoleår av gangen og med utgangspunktet i timetallet i fagene på hvert årstrinn. 

I særlige tilfeller kan kommunen i grunnskolen, på grunnlag av lokalt fastsatt fordeling av timer på årstrinn, omdisponere innenfor de nivåene det er fastsatt kompetansemål for (etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn) for den enkelte elev.¹

1) Hovedregelen er at omdisponeringer skal skje for ett skoleår om gangen, men i grunnskolen kan en lage en omdisponeringsplan for 1. + 2. under ett, for 3. + 4. under ett, for 5. + 6. + 7. under ett og for 8. + 9. + 10. under ett, men bare i særlige tilfeller.

Flere steder er det beskrevet at elever kan velge fag. I tillegg til de vilkårene som er beskrevet til hvert valg, må valgene skje innenfor de fagene som skoler/kommuner/fylkeskommuner tilbyr. For eksempel gjelder dette valg av fremmedspråk/fordypning/arbeidslivsfag og valgfag på ungdomstrinnet, og valg av programfag i videregående opplæring. 

Opplæringsforskriften §§ 1-8 og 1-9.

Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt språkopplæring til de har tilstrekkelige kompetanse i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. 

Elever som har rett til særskilt språkopplæring, skal få opplæring etter læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter, opplæring etter læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid, eller særskilt opplæring etter ordinær læreplan i norsk. Når elevene ikke lenger har rett til særskilt språkopplæring, skal de følge ordinær læreplan i norsk.

Elever som har rett til særskilt språkopplæring har også etter behov, rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring (opplæring i fag på to språk). Morsmålsopplæringen skal følge læreplan i morsmål for språklige minoriteter. Når elevene er i stand til å følge den ordinære opplæringen på norsk, har de ikke lenger rett på opplæring i morsmål. 

Morsmålsopplæringen kommer i tillegg til den vanlige opplæringstiden og gis innenfor en lokalt fastsatt timeramme. 

Opplæringsloven §§ 3-6 og 6-5. 

Grunnleggende norsk for språklige minoriteter

Det er utarbeidet læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Elever med et annet morsmål enn samisk og norsk, som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven §§ 3-6 eller 6-5, kan få opplæring etter denne læreplanen hvis de ikke har tilstrekkelige kompetanse til å følge opplæringen etter den ordinære læreplanen i norsk, eller læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid. Når elevene ikke lenger har rett til særskilt språkopplæring, skal de følge ordinær læreplan i norsk.

Det er utviklet kartleggingsmateriell i tilknytning til læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Dette skal gjøre det enklere å avgjøre hvilket nivå eleven er på og dermed gi bedre grunnlag for å gi tilpasset opplæring. Kartleggingsmateriellet skal også gjøre det enklere å avgjøre når eleven har tilstrekkelig kompetanse i norsk til å kunne følge opplæringen etter den ordinære læreplanen i norsk. 

Innføringstilbud

Kommunen/fylkeskommunen kan organisere særskilte opplæringstilbud/ innføringstilbud for nyankomne elever i egne grupper, klasser eller skoler.

Ordningen med innføringstilbud er frivillig for kommunen/fylkeskommunen og gjelder bare for nyankomne elever. 

Opplæring i et innføringstilbud må fremgå av den enkelte elevs enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven § 3-6 (grunnskolen) og § 6-5 (videregående opplæring). 

I enkeltvedtaket om innføringstilbud kan det gjøres avvik fra læreplanverket for den aktuelle eleven. Dette innebærer at det kan gjøres avvik fra læreplanene, fag- og timefordelingen og vurdering. Dette kan bare gjøres på bakgrunn av den enkelte elevens behov og kun i den utstrekning det er nødvendig for å ivareta elevens behov.

Skolen/kommunen/fylkeskommunen må informere om eventuelle konsekvenser ved avvik fra læreplanverket.

Veileder – Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever 

Opplæringsloven § 3-7 og § 6-6.

Norsk i videregående opplæring for språklige minoriteter med kort botid i Norge

Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge – videregående opplæring gjelder for elever i videregående opplæring, privatister og deltakere i videregående opplæring spesielt organisert for voksne.