Fleksibilitet i fag- og timefordeling

I dette kapitlet presenterer vi eksempler på hvordan fleksibiliteten kan bli brukt både på yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer.

Vekslingsmodellen er videregående opplæring som veksler mellom opplæring i skole og i bedrift gjennom hele opplæringsløpet. Den ordinære modellen har to års opplæring i skole med påfølgende to års opplæring og verdiskaping i bedrift (2+2-modellen).

Vekslingsmodeller kan bety at lærekontrakten blir inngått etter at eleven først har hatt opplæring i et halvt eller ett år i skole, etterfulgt av tre og et halvt eller tre år der opplæringen veksler mellom skole og bedrift. Opplæringen kan også veksle mellom skole og bedrift innenfor rammen av 2+2-modellen, med utstrakt bruk av prosjekt til fordyping.

Fleksibilitet i fag- og timefordelingen gir skoleeier mulighet til å tilby en vekslingsmodell på et gitt utdanningsprogram og programområde som et søkbart alternativ for elever. Vi gir fire eksempler på vekslingsmodeller:

1. Helsearbeider
2. Frisør
3. Kjøretøy
4. Tømrer

Felles for eksemplene er at fellesfag blir flyttet til senere i opplæringsløpet, og at det da blir mer tid til opplæring i bedrift på vg1 og vg2.

Vekslingsmodellen stiller store krav til planlegging og organisering av opplæringen i skole og bedrift. Dette innebærer blant annet å legge til rette for et strukturert og godt samarbeid mellom skolen og arbeidslivet for å planlegge gjennomføringen av opplæringen.

Utfordringer med vekslingsmodellen

Vekslingsmodellene kan være utfordrende for elever som avbryter opplæringen og vil tilbake til en ordinær 2+2-modell. Utfordringene er i hovedsak timeplantekniske, og de kan løses ved at elevene som følger en vekslingsmodell, får opplæring i ordinære klasser i fag som de mangler.

Modeller som legger opp til at opplæringen i stor grad er periodisert, må ta hensyn til lærerårsverket og sikre forankring i organisasjonene ved planlegging og gjennomføring av opplæringen.

Skoler har rapportert om at dobbel status som elev og lærling har gitt utfordringer med utdanningsstøtte fra Lånekassen.

Lokal forskrift

Skoleeier skal utarbeide en lokal forskrift som skal omfatte fag- og timefordelingen tilsvarende tabellen i ett av eksemplene nedenfor. I forskriften skal det framgå hvilken skole som har tilbudet, og når eksamen skal foregå.

Eksamen

Regler for trekk til eksamen finner du her.

Eksempelet har følgende kjennetegn:

• veksling 1 år i skole og 3 år i bedrift + skole

Flytting av fag:

• Naturfag er flyttet fra vg1 til vg3.
• Norsk er flyttet fra vg1 og vg2 til vg2 og vg3.
• Samfunnsfag er flyttet fra vg2 til vg3.
• Kommunikasjon og samhandling på vg1 og vg2 er parallellforskjøvet til henholdsvis vg2 og vg3.
• Prosjekt til fordypingstimene på vg2 (253) er flyttet til vg1.

Eksempelet har følgende kjennetegn:

• veksling 1+3: 1 år i skole og 3 år i bedrift + skole
• uten prosjekt til fordypning og kroppsøving på Vg2 fordi eleven har tegnet lærekontrakt etter Vg1

Flytting av fag:

• Samfunnsfag er flyttet fra Vg2 til Vg3.

Eksempelet har følgende kjennetegn:

• veksling: 1 år i skole og 3 år i bedrift og skole
• uten prosjekt til fordypning og kroppsøving på Vg2 fordi eleven har tegnet lærekontrakt etter Vg1

Flytting av fag mellom trinn:

• Samfunnsfag er flyttet fra Vg2 til Vg3.

Eksempelet har følgende kjennetegn:

• veksling: 1 år i skole og 3 år i bedrift og skole
• uten prosjekt til fordypning og kroppsøving på Vg2 fordi eleven har tegnet lærekontrakt etter Vg1

Flytting av fag mellom trinn:

• Engelsk er flyttet fra Vg1 og Vg2 til Vg2 og Vg3.
• Naturfag er flyttet fra Vg1 til Vg2.
• Samfunnsfag er flyttet fra Vg2 til Vg3.

YSK/TAF er et opplæringsløp som i løpet av fire år gir eleven/lærlingen både yrkes- og studiekompetanse. Eleven kan tegne kontrakt med bedriften fra første år og avlegge fagprøve etter fire år. Parallelt med opplæringen i bedrift får eleven opplæring i skole i felles programfag og fellesfag.

YSK/TAF er et tilbud for elever som sikter seg mot høyere utdanning ved starten av opplæringsløpet, men som også ønsker en yrkesfaglig utdanning i bunn. Elevene får fagbrev/svennebrev og generell studiekompetanse, eventuelt med fordypning i realfag i tillegg. Elevene kan bli intervjuet før endelig opptak (Forskrift til opplæringsloven § 6-11 andre ledd). Elever på YSK/TAF følger skoleruten som elev og har vanlig ferieår som lærling.

Karriereveiledere i grunnskolen bør gi god veiledning til elever som vurderer YSK/TAF. Veiledningen må både handle om kravene som stilles for gjennomføring av opplæringsmodellen, og om opptakskrav til høyere utdanning.

YSK/TAF krever tilgang til tilstrekkelige og egnede læreplasser, noe som kan være utfordrende. Lærekontrakt kan tegnes ved oppstarten det første året, eller senere. Ungdommen vil ha dobbel status, det vil si både som elev og lærling, i inntil fire år, noe som kan være utfordrende når det gjelder støtte fra Lånekassen.

Elever som begynner på YSK/TAF når de er 16 år, vil oppleve at det er arbeidsoppgaver de ikke kan utføre på grunn av alderen. I fag der skift- og turnusarbeid er vanlig, kan dette også få betydning for eventuell tegning av lærekontrakt.

Tilbud som i utstrakt grad kombinerer opplæring i skole og bedrift, stiller store krav til organisering og oppfølging. Det er viktig å dokumentere underveis og ha oversikt over timetall i fagene. Elever som slutter eller bytter opplæringsløp, må sikres dokumentasjon og mulighet til å fullføre på en annen måte.

Vi gir tre eksempler på YSK/TAF:

1. Tømrer
2. Elektriker
3. Helsearbeider

Det står i eksemplene når i opplæringsperioden elevene tegner lærekontrakt. Felles for eksemplene er at opplæringen veksler mellom opplæring i bedrift og opplæring i skole.

Lokal forskrift

Skoleeier skal utarbeide en lokal forskrift som skal omfatte fag- og timefordelingen tilsvarende tabellen i ett av eksemplene nedenfor. I forskriften må det framgå hvilken skole som har tilbudet, og når eksamen skal foregå.

Eksamen

Regler for trekk til eksamen finner du her.

Eksempel 1: Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk – Tømrer med fordypning i fysikk og matematikk

Eksempelet har følgende kjennetegn:

• svennebrev som tømrer, lærekontrakt tegnes etter Vg1
• generell studiekompetanse
• fordypning i matematikk R1 og R2 og fysikk 1 og 2
• kvalifiserer for opptak til ingeniørutdanninger på universitet og høgskoler

Flytting av fag:

• Norsk er lagt over 4 år.
• Matematikk følger den studieforberedende modellen med 140 timer på Vg1.
• Naturfag følger studieforberedende modell og er lagt til Vg1.
• Engelsk følger studieforberedende modell og er lagt til Vg2.
• Prosjekt til fordypning på Vg2 (253 timer) er brukt til programfagene i matematikk.

Fag- og timefordeling

Eksempelet har følgende kjennetegn:

• fagbrev som elektriker
• lærekontrakt tegnes ved skolestart
• uten kroppsøving og prosjekt til fordypning fordi opplæringen skjer i bedrift fra Vg1
• all opplæring i felles programfag i bedrift, bortsett fra 140 timer på Vg2 generell studiekompetanse
• fordypning i matematikk R1 og R2 og fysikk 1 + et valgfritt realfaglig programfag
• kvalifiserer for opptak til ingeniørutdanninger på universitet og høgskoler

Flytting av fag:

• Norsk følger den studieforberedende modellen.
• Matematikk følger den studieforberedende modellen.
• Engelsk følger den studieforberedende modellen.
• Naturfag følger den studieforberedende modellen.
• Samfunnsfag og historie er lagt til år 4.

Fag- og timefordeling

Eksempelet har følgende kjennetegn:

• Fagbrev som helsearbeider
• Lærekontrakt tegnes etter Vg2.
• 60 % i skole på Vg1 og Vg2, og 40 % i skole på Vg3 og Vg4
• Generell studiekompetansefordypning i matematikk (R1+R2 eller S1+S2), kjemi (kjemi1+2) og fysikk 1
• Kvalifiserer for opptak til en rekke utdanninger som krever spesiell studiekompetanse
• All opplæring i felles programfag finner sted i bedrift, bortsett fra 140 timer på Vg2.

Flytting av fag:

• Norsk er lagt til Vg2, Vg3 og Vg4 og følger den studieforberedende modellen. Norsk er styrket med 28 timer på Vg2, gitt som tilleggstimer.
• Engelsk følger studieforberedende modell.
• Naturfag følger studieforberedende modell.
• Matematikk følger studieforberedende modell.
• Historie er lagt til Vg4.
• Timene i prosjekt til fordypning er brukt til programfag fra studiespesialiserende utdanningsprogram.

Fag- og timefordeling

Eksempel: Utdanningsprogram for elektrofag

For mange utdanningsprogram og programområder er 2+2-modellen godt egnet. Det kan likevel være aktuelt å flytte enkeltfag mellom Vg1 og Vg2.

Utdanningsprogram for elektrofag opplever i store deler av landet vansker med å få elevene ut i bedrift på Vg1. Bedriftene i elektrobransjen ønsker elever som har fått en innføring i elektrofagene før de kan ta imot dem. Fleksibiliteten gjør det mulig å flytte hele prosjekt til fordypning fra Vg1 til Vg2, og tilsvarende flytte fellesfag fra Vg2 til Vg1. Fleksibiliteten vil på den måten bidra til at eleven får lengre og mer sammenhengende perioder i bedriften og mulighet til å delta i prosjekter og mer omfattende arbeidsoppgaver. Programfagene på Vg1 gir solid innføring i de ulike yrkene og vil gi godt grunnlag for videre valg.

Dette kan gi en god overgang til videre opplæring i bedrift. Det er en forutsetning at den økte mengden fellesfag på Vg1 fungerer godt for elever på elektrofag.

Selv om hovedmodellen beholdes, vil bruken av fleksibilitet gi utfordringer når elever slutter eller flytter. Det er likevel enklere å fylle manglende prosjekt til fordypning på Vg2, enn manglende fellesfag.

Lokal forskrift

Skoleeier skal utarbeide en lokal forskrift som skal omfatte fag- og timefordelingen tilsvarende tabellen i ett av eksemplene nedenfor. I forskriften skal det framgå hvilken skole som har tilbudet, og når eksamen skal foregå.

Alternativ 1, justering av 2+2–modellen

Flytting av fag:

• Norsk er lagt til Vg1.
• Samfunnsfag er flyttet fra Vg2 til Vg1.
• Prosjekt til fordypning er lagt til Vg2.

Fag- og timefordeling

Alternativ 2, justering av 2+2–modellen

Flytting av fag:

• Norsk er lagt til Vg1.
• Engelsk er lagt til Vg1.
• Prosjekt til fordypning er lagt til Vg2.

3-årig yrkesfaglige løp til studiekompetanse kombiner Vg1 og Vg2 på yrkesfaglige utdanningsprogram med Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Fagsammensetningen skal være relevant for yrket. Formålet med modellen er å rekruttere elever som ellers ville valgt et studieforberedende framfor et yrkesfaglig utdanningsprogram.

Felles for tilbudene er at det gir et mer praksisrettet skoleløp enn et rent studieforberedende. Eleven kan etter tre år søke høyskole eller universitet, eventuelt gå ut i lære dersom skoleeier tilbyr dette. Fag- og timefordelingen gir en jevnere fordeling av fellesfagene enn i det ordinære løpet med et tredje påbyggingsår.

Vi gir fem eksempler på 3-årig løp til studiekompetanse:

1. Design og tekstil
2. Kjøretøy
3. Helsearbeiderfag
4. Ambulansefag
5. Landbruk og gartnernæring

Lokal forskrift

Skoleeier skal utarbeide en lokal forskrift som skal omfatte fag- og timefordelingen tilsvarende tabellen i ett av eksemplene nedenfor. I forskriften må det framgå hvilken skole som har tilbudet, og når eksamen skal foregå.

Eksamen

Regler for trekk til eksamen finner du her.

Eksempel 1: Utdanningsprogram for design og håndverk – programområde design og tekstil

Eksempelet har følgende kjennetegn:

• generell studiekompetanse
• fellesfag og felles programfag over tre år

Flytting av fag:

• Norsk følger den studieforberedende modellen og er lagt over tre år.
• Matematikk følger den studieforberedende modellen og er lagt til Vg1 og Vg2.
• Hele naturfaget er lagt til Vg1.
• Hele engelskfaget er lagt til Vg2.
• Fellesprogramfag design og produktutvikling er flyttet fra Vg2 til Vg3.
• Prosjekt til fordypning er lagt til Vg2 og Vg3.

Fag- og timefordelign

Eksempelet har følgende kjennetegn:

• generell studiekompetanse
• fellesfag og felles programfag over tre år

Flytting av fag:

• Norsk følger den studieforberedende modellen og er lagt over tre år.
• Matematikk følger den studieforberedende modellen og er lagt til Vg1 og Vg2.
• Hele naturfaget er lagt til Vg1.
• Hele engelskfaget er lagt til Vg2.
• Fellesprogramfag design og produktutvikling er flyttet fra Vg2 til Vg3.
• Prosjekt til fordypning er lagt til Vg2 og Vg3.

Fag- og timefordelign

Eksempelet har følgende kjennetegn:

• generell studiekompetanse
• fordypning i matematikk (R1+R2) og fysikk 1

Flytting av fag:

• Norsk er lagt over tre år og følger den studieforberedende modellen.
• Matematikk er lagt over 3 år: 1T+R1+R2, til sammen 420 timer. Dette er mer enn de 224 obligatoriske timene for å få generell studiekompetanse. Timene (196) tas fra prosjekt til fordypning.
• Naturfag er lagt til Vg3.

Fag- og timefordeling

Eksempelet har følgende kjennetegn:

• generell studiekompetanse
• fellesfag og felles programfag over tre år

Flytting av fag:

• Norsk er lagt til Vg1, Vg2 og Vg3 og følger den studieforberedende modellen.
• Matematikk er lagt til Vg1 og Vg2 og følger den studieforberedende modellen.
• Samfunnsfag er flyttet fra Vg2 til Vg1.Naturfag er lagt til Vg3.
• Felles programfag yrkesutøvelse er lagt til Vg2 og Vg3.

Fag- og timefordeling

Eksempelet har følgende kjennetegn:

• generell studiekompetanse

Flytting av fag:

• Norsk er lagt over tre år og følger den studieforberedende modellen.
• Matematikk er lagt til Vg2 og Vg3.
• Hele engelskfaget er lagt til Vg2.
• Naturfag er lagt til Vg1 og følger den studieforberedende modellen.
• Prosjekt til fordypning er lagt til Vg1 og Vg3.

Fag- og timefordeling

Eksempelet har følgende kjennetegn:

• generell studiekompetanse
• fordypning i realfag
• fordypning i naturforvaltning

Flytting av fag:

• Norsk er lagt over tre år og følger studieforberedende modell.
• Matematikk er lagt over tre år: 1T + 1S/R + 2S/R til sammen 420 timer.
• Dette er mer enn de 224 obligatoriske timene for å få generell studiekompetanse. Timene (420-224 = 196 timer) tas fra prosjekt til fordypning.
• De resterende timene fra prosjekt til fordypning er brukt til programfag i kjemi og programfag i fysikk.
• Naturfag er lagt til Vg1 og følger studieforberedende modell.

Fag- og timefordeling

Fleksibilitet i fag- og timefordelingen åpner for å legge valgfrie programfag på Vg1 på studiespesialiserende utdanningsprogram.

Vi viser fire eksempler på fleksibilitet i fag- og timefordelingen på studiespesialiserende utdanningsprogram.

1. Programområde for språk, samfunnsfag og økonomi (Europalinjen)
2. Programområde for realfag (Forskerlinjen)
3. Programområde for realfag (Sciencelinjen)
4. Forsering av fag – matematikk

Lokal forskrift

Skoleeier skal utarbeide en lokal forskrift som skal omfatte fag- og timefordelingen tilsvarende tabellen i ett av eksemplene nedenfor. I forskriften må det framgå hvilken skole som har tilbudet, og når eksamen skal foregå.

Eksempelet har følgende kjennetegn:

• generell studiekompetanse
• fordypning i programområde for språk, samfunnsfag og økonomi
• programfaget kommunikasjon og kultur fra Vg1

Målgruppen er elever med interesse for samfunnsspørsmål og som ønsker kompetanse i kultur, kommunikasjon og internasjonalisering.

Flytting av fag:

• Valgfritt programfag er lagt til Vg1.
• Geografi og samfunnsfag er lagt til Vg2.

Fag- og timefordeling

Eksempelet har følgende kjennetegn:

• generell studiekompetanse
• fordypning i realfag
• kvalifiserer for opptak til studier som krever «spesiell studiekompetanse»
• mulighet for å velge fag fra høyere utdanning, gitt som tilleggstimer

Målgruppen er elever som ønsker å «forsere» fag og starte med fag i høyere utdanning på Vg3.

Flytting av fag:

• Valgfritt programfag er lagt til Vg1.
• Geografi og samfunnsfag er lagt til Vg2.
• Høyere timetall på Vg2 fordi tilbudet omfatter programfag i matematikk (140 timer) i stedet for minimumskravet på 84 timer (2P/2T).

Eksempelet har følgende kjennetegn:

• generell studiekompetanse
• fordypning i realfagene matematikk (R1+R2) og enten fysikk, kjemi eller biologi
• kvalifiserer til studier som krever «spesiell studiekompetanse»

Målgruppen er elever som ønsker å kombinere entreprenørskap, internasjonalisering og realfag.

Flytting av fag

• Valgfritt programfag er lagt til Vg1.
• Geografi og samfunnsfag er lagt til Vg2.
• Høyere timetall på Vg2 fordi tilbudet omfatter programfag i matematikk (140 timer) i stedet for minimumskravet på 84 timer (2P/2T).

Fag- og timefordeling

Eksempelet har følgende kjennetegn:

• Elever tar matematikk fra høyere utdanning på Vg3.
• Det er tett samarbeid mellom videregående skoler og ungdomsskolene i opptaksområdet.
• Elevene har forsert matematikk på ungdomstrinnet, tatt matematikk 1T på 10. trinn og programfagene matematikk R1 og R2 på Vg1 og Vg2.
• Samarbeid mellom fylkeskommune og høyere utdanning.

Forsering av fag på ungdomstrinnet er beskrevet i rundskrivet Udir-4-2013.

Flytting av fag:

• Valgfritt programfag matematikk R1 er lagt til Vg1 og matematikk R2 til Vg2.
• På Vg3 tar elevene matematikk fra Universitet i Oslo (Kalkulus).

Informasjon om tilbudet hos UiO