Inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass - Udir-2-2021

Bestemmelsen regulerer både plikten til å fastsette en lokal inntaksforskrift, og innholdet i en slik forskrift.

Plikt til å fastsette lokal forskrift om inntak 

I § 6-2 første avsnitt står det at fylkeskommunene skal fastsette en lokal forskrift om inntak. Fylkeskommunen kan velge å samle den lokale forskriften om inntak etter denne bestemmelsen og den lokale forskriften om formidling til læreplass etter § 6A-2 i en forskrift. Bestemmelsen gir fylkeskommunen en rett til å fastsette en lokal forskrift som gir mer utfyllende bestemmelser om inntak. Den lokale forskriften skal utfylle kapittel 6 og angi mer uttømmende hvordan den enkelte fylkeskommunen gjennomfører inntaket. Ved at fylkeskommunen må fastsette de lokale bestemmelsene i forskriftsform vil det bli tydeligere for søkeren hvilke lokale regler om inntak som gjelder, og enklere for fylkeskommunene å sammenligne lokale bestemmelser.
 
Den lokale forskriften må være i samsvar med opplæringsloven med forskrifter og forvaltningsloven. Det er viktig at fylkeskommunen påser at den lokale forskriften ikke strider mot bestemmelser i opplæringsloven. Det er også viktig at fylkeskommunen sikrer at forskriften er i samsvar med læreplanverket, og den fastsatte tilbudsstrukturen. Det skal ikke være andre søkbare tilbud enn de som følger av tilbudsstrukturen. Den lokale forskriften må ikke uthule søkernes rettigheter, og fylkeskommunen kan ikke fastsette bestemmelser i den lokale forskriften i strid med kapittel 6. Det er for eksempel ikke tillatt å fastsette at det skal brukes inntaksprøve på andre utdanningsprogram enn det som følger av § 6-11. Det er heller ikke anledning til å fastsette et krav om kompetanse i norsk i forskriften.  
 
Forskriften skal være utarbeidet i samsvar med kravene i forvaltningsloven kapittel 7. Se nærmere om fastsettelse av lokale forskrifter.

Innholdet i forskriften  

I første avsnitt omtales innholdet i den lokale forskriften. Her følger det at forskriften skal inneholde regler om hvordan inntaket blir gjennomført lokalt. Dersom fylkeskommunen deler fylket inn inntaksområder må det følge av forskriften hvem som kan søke i de ulike inntaksområdene. Det må også gå frem om det er noen utdanningsprogram eller programområder hvor fylkeskommunen har særskilte inntakskrav. Det er fastsatt i § 6-11 hvilke rammer som gjelder for å fastsette særskilte krav, og det er ikke adgang til å fastsette særskilte inntakskrav på andre utdanningsprogram eller programområder enn de som følger her.

I andre avsnitt er det presisert at den lokale forskriften også skal inneholde regler om inntak til landslinjer og til de statlige videregående skolene. Kravet om at den lokale forskriften skal inneholde regler om inntak til de statlige videregående skolene, gjelder også for andre fylkeskommuner enn de som de statlige skolene ligger i. Dette betyr blant annet at alle fylkeskommuner skal regulere hvordan inntaket til de samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino skal skje.

Eksempler på andre forhold som bør fastsettes i den lokale forskriften er inntak til landsdekkende tilbud, hva som er delegert fra fylkeskommunen til rektorene, behandlingen av søknader som kommer inn etter søknadsfristen (se § 6-8 fjerde avsnitt), og bruk av videresøk (se merknad til § 6-9).