Inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass - Udir-2-2021

I opplæringsloven § 13-3 andre avsnitt er det fastsatt at fylkeskommuner «som har ledig kapasitet, har plikt til å gi tilbod til søkjarar frå andre fylke.» Denne bestemmelsen regulerer inntak av disse elevene.

Rett til inntak og kapasitet

I § 6-4 første avsnitt er retten til å søke om videregående opplæring som gjesteelev, for søkere med ungdomsrett, jf. opplæringsloven § 3-1, regulert. Voksne er ikke omfattet av reglen om gjesteelever, men det er lagt til grunn at regelverket ikke er til hinder for at fylkeskommune prioriterer voksne søkere med rett, dersom dette er hensiktsmessig for å oppfylle forpliktelsene overfor voksne søkere.

Søkeren må søke på nytt til hvert opplæringsår. Det er også fastsatt at søknaden sendes til vertsfylkeskommunen. De ordinære reglene om søknadsfrist og krav til søknaden i §§ 6-8 og 6-9 gjelder. Reglene om inntak av gjesteelever gjelder også elever som har rett til utvidet tid etter opplæringsloven § 3-1 fjerde eller femte avsnitt. Det er hjemfylket som innvilger utvidet tid.

Andre avsnitt fastsetter at vertsfylket må ta inn gjesteelever til tilbud som eleven har søkt på, om det er ledig kapasitet. Ledig kapasitet avhenger blant annet av dimensjoneringen av opplæringstilbudet. Dersom vertsfylket har ledig kapasitet, så har eleven en rett til å bli tatt inn til tilbudet. Vertsfylket kan avslå søknad om de ikke har ledig plass. Hva som menes med «ledig kapasitet» er omtalt slik i Prop. L 72 (2015-2016) punkt 3.6.4: «Innanfor den dimensjoneringa som fylkeskommunane har valt, vil forslaget føre med seg at dei får ei plikt til å ta imot gjesteelevar på tilbod der det er ledig kapasitet. Om det er ledig kapasitet, vil vere avhengig av fleire forhold. Skolebygningen og dei fysiske rammene utgjer ei absolutt grense for kor mange elevar det er mogleg å ta inn. I tillegg vil forhold som personale, klassetal og klassestorleik spele inn når fylkeskommunen vurderer kor mange elevar som skal takast inn på eit tilbod. Slik departementet vurderer det, talar omsynet til eit pedagogisk forsvarleg og økonomisk effektivt skoletilbod for at fylkeskommunane kan bestemme kor mange og store klassar det skal vere – og dermed setje nokre rammer for kapasiteten ved den enkelte skolen utover dei absolutte rammene.»

Rekkefølge, vilkår og klage

I tredje avsnitt er inntaksrekkefølgen regulert. Her går det frem at søker med ungdomsrett som er bosatt i fylket skal prioriteres foran gjesteelever. Rekkefølgen for inntak følger av nummer 1 til 3. Her følger det at etter at egne søkere er tatt inn så skal fylkeskommunen ta inn prioriterte gjesteelever og deretter søkere som søker på grunnlag av poengsum. I fjerde avsnitt åpnes det likevel for at fylkeskommunen kan la gjesteelever konkurrere på lik linje med søkere som er bosatt i fylket. Det er presisert at dette bare gjelder der fylkeskommunen kan oppfylle retten til videregående opplæring for de søkerne som er bosatt i fylket, for eksempel retten til inntak til et av tre alternative utdanningsprogram på vg1, jf. opplæringsloven § 3-1 sjette avsnitt.

Vilkårene for å kunne bli tatt inn som prioritert gjesteelev finnes i femte avsnitt. Det er fastsatt at søkeren må ha et særlig behov. Det særlige behovet må skyldes sosiale eller pedagogiske grunner. I Prop.72 L (2015-2016) punkt 3.6.6 fremgår følgende:

«Departementet understreker at en slik rett til prioritering vil være knyttet til behovet for å gå på skole i annet fylke, og at det ikke vil være tilstrekkelig at eleven har særlige pedagogiske eller sosiale behov. Rett til å bli prioritert foran andre gjesteelever antas derfor å kun bli aktuelt for et fåtall av elever og den klare hovedregelen vil være inntak på grunnlag av karakterer.

Departementet vil understreke at elever har rett til et godt psykososialt miljø, og at fylkeskommunen etter opplæringsloven har en klar plikt til å sørge for at dette blir oppfylt på den skolen eleven går på. En prioriteringsrett til skoler i andre fylker vil ikke påvirke hjemfylkets ansvar for å oppfylle retten til et godt psykososialt miljø. Det kan likevel tenkes tilfeller der eleven selv ønsker å gå på skole i annet fylke og hvor elever har særlige pedagogiske eller sosiale behov som kan bli best ivaretatt ved at elevene får mulighet til dette. Departementet vil understreke at det vil være frivillig for elever å søke seg til skoler i andre fylker.»

Det er søkeren selv som har ansvaret for å fremskaffe dokumentasjon for at hun eller han oppfyller vilkårene. Etter at dokumentasjonen er fremskaffet vil vertsfylket behandle søknaden og ta stilling til om vilkårene for å tas inn som prioritert gjesteelev er oppfylt. Dersom vilkårene for å tas inn som prioritert gjesteelev ikke er oppfylt, vil gjesteeleven konkurrere på lik linje med andre gjesteelever.

Sjette avsnitt omhandler inntak av gjesteelever som har rett til opplæring i samisk. Disse kan tas inn som prioritert gjesteelev der søkeren har behov for å gå på skole i et annet fylke for å få opplæring i eller på samisk eller i særskilte samiske fag. Det er søkeren selv som har ansvaret for å fremskaffe dokumentasjon som viser at hun eller han har rett til opplæring i samisk etter opplæringsloven § 6-3.
Det er ifølge syvende avsnitt vertsfylket som er klageinstans for inntak av gjesteelever. Dette fremgår også av opplæringsloven § 15-2 tredje avsnitt.

Fylkeskommunen kan regulere inntak av gjesteelever nærmere, jf. åttende avsnitt. Dersom fylkeskommunen fastsetter lokale bestemmelser om inntak av gjesteelever, må dette være i samsvar med reglene i bestemmelsen her og opplæringsloven § 3-1.