Ordensreglement Udir-8-2014

Ordensreglementet skal regulere elevenes rettigheter og plikter på skolen, så lenge dette ikke er fastsatt i lov eller på annen måte, jf. opplæringsloven § 9 A-10. Reglementet skal inneholde regler om orden og oppførsel, regler om hvilke tiltak/sanksjoner som kan brukes mot elever som bryter reglementet, og regler om fremgangsmåten når slike saker skal behandles (saksbehandlingsregler). Det er ellers opp til den enkelte kommune, fylkeskommune eller skole å avgjøre hvilke regler man ønsker i ordensreglementet.

Bestemmelsene i ordensreglementet bør utformes så tydelig og forståelig som mulig, slik at det fremstår som klart hva som er tillatt og ikke tillatt på skolen. Det er ikke ønskelig med bestemmelser som fører til usikkerhet og ulike tolkninger hos forskjellige brukergrupper.

Reglementet skal regulere hva elevene har rett til, og hva elevene plikter å gjøre/ikke gjøre. Det er ikke nødvendig å vise til rettigheter og plikter som allerede er sikret i opplæringsloven, eller andre lover. Det er heller ikke nødvendig å vise til rettigheter eller plikter som er sikret på en annen måte, f.eks. gjennom forskrift eller enkeltvedtak. Direkte gjentakelser av opplæringslovens regler kan fremstå som unødvendige og gjøre reglementet mindre tilgjengelig for elever og foreldre/foresatte.

Ordensreglementet kan imidlertid basere seg på og utdype rettigheter som finnes i loven, uten å vise direkte til det som står i regelverket. Man kan f.eks. utlede mange konkrete rettigheter og plikter ut av retten til å ha et trygt og godt skolemiljø, jf. opplæringsloven § 9 A. Dersom man fastsetter i ordensreglementet at elevene har en rett til å bli behandlet med respekt og omtanke, har de en tilsvarende plikt til å behandle andre med respekt og omtanke, og skolen skal følge opp dersom det ikke skjer.

Dersom alle rettighetene og pliktene skolen ønsker å omtale er tatt inn andre steder i ordensreglementet, f.eks. under orden og atferd, må ikke skoleeier eller skole ha egne paragrafer/punkter om rettigheter og plikter i reglementet.

Selv om man ikke nødvendigvis bør henvise til rettigheter og plikter etter opplæringsloven, er det viktig å huske på at man ikke kan fravike disse reglene eller reglene i annet regelverk i ordensreglementet. Ordensreglement kan for eksempel ikke brukes til å frata en elev retten til spesialundervisning, innføre tiltak som strider med ytrings- eller trosfriheten, eller åpne for forhold som straffeloven forbyr.

Dersom det i ordensreglementet er inntatt regler som følger av andre lover eller forskrifter, kan det være hensiktsmessig å henvise til disse i reglementet.

Det er viktig at det gis klare rammer for god orden og god atferd i ordensreglementet. Dette er viktig både av hensyn til daglige enkelthendelser, og fordi grunnlaget for vurdering i orden og atferd er i hvilken grad eleven følger skolens ordensreglement, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-4. Det er ikke adgang til å sette ned karakteren i orden eller atferd dersom forholdet ikke er regulert i ordensreglementet. Elever skal være kjent med hva som blir vektlagt i vurderingene av orden og atferd, jf. § 3-4 andre ledd. 

Formålet med vurdering i orden og atferd er, i tillegg til å gi informasjon om elevens orden og atferd på skolen, å fremje sosial læring og bidra til et trygt og godt skolemiljø, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-4. Skolen må regulere hva som faller inn under orden, og hva som faller inn under atferd i ordensreglementet. Orden henger sammen med om eleven er punktlig, forberedt og har gode arbeidsvaner og arbeidsinnsats. Her vil f.eks. manglende innleveringer, problemer med punktlighet og forglemt utstyr og læremidler komme inn. Vurdering i atferd går på all oppførsel på skolen, både mot elever, lærere og andre ansatte. Det skal klargjøres hva som er ønsket og hva som er uønsket atferd. Elever skal bl.a. vise hensyn og respekt for andre. Eksempler på atferd som ikke aksepteres er mobbing og andre krenkelser, bråk og skulk.

Det understrekes at den enkelte kommune/fylkeskommune står fritt til å velge om fravær skal føre til nedsatt karakter i orden eller i atferd, jf. § 3-4. Det bør fastsettes tydelige regler for fravær og forsentkomming i ordensreglementet. Her kan det bl.a. avklares når forsentkomming vil gå over i en times fravær, og hvordan skolen kan reagere ved forsentkomming.

Skolen kan ha en ordning der læreren låser døren når timen begynner, for å kreve at elever som kommer for sent skal melde seg til f.eks. administrasjonen eller rektor. Etter en vurdering av elevens grunn til å komme for sent og om dette har skjedd gjentatte ganger, blir det avgjort om eleven bør få mulighet til å komme inn i timen. Dersom eleven ikke slipper inn i klasserommet, vil dette være å regne som en beslutning om bortvisning. Vilkårene for bortvisning i opplæringsloven § 9 A-11 må da være oppfylt, se pkt. 9.2.

Alle skoler skal ha et system for å registrere elevenes tilstedeværelse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-36. Fra og med 8.årstrinn skal alt fravær føres på vitnemålet i timer og dager, men fravær som dokumenteres ved f.eks. legeerklæring skal ikke påvirke karakteren i orden eller atferd. Fravær, orden og atferd skal ikke få innvirkning på vurderingen i fag, men mye fravær kan føre til at læreren ikke kan vurdere elevens kompetanse i fag, eller til at elever i videregående går over fraværsgrensen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-3.

Det bør komme frem i ordensreglementet hvordan skolen skal håndtere mobbing og andre krenkelser. Reglene om skolemiljø i opplæringsloven kapittel 9 A må følges. Ordensreglementet bør utformes slik at det hjelper til med å ivareta og supplere disse reglene. Ordensreglementet bør oppdateres jevnlig slik at det også dekker utfordringer som kan oppstå i skolemiljøet som følge av bruk av ny teknologi, for eksempel digital mobbing.

Ordensreglementet bør ha bestemmelser om f.eks. ulovlige gjenstander, rusmidler og tobakk³, fusk, fotografering og bruk av internett og elektronisk utstyr (som mobil og nettbrett). Mange skoler vil ha egne ønsker for skolemiljøet og lokale utfordringer som de mener det er viktig å regulere.

Det er ikke hjemmel for å forby bruk av religiøse hodeplagg der ansiktet synes, som hijab og turban, i ordensreglementet. Et slikt forbud vil trolig også stride med religionsfriheten, jf. EMK art. 9. Det følger imidlertid av opplæringsloven § 9-7 at klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet, blant annet ikke skal benyttes i undervisningen.

Dersom ordensreglementet har vedlegg, f.eks. et IKT-reglement, må det gå klart frem av ordensreglementet at vedlegget også er en del av reglementet. Slike vedlegg må på samme måte som resten av ordensreglementet høres, jf. forvaltningsloven § 37.

³ Med virkning fra 01.07.2014 er det fastsatt i tobakksskadeloven § 27 at tobakksbruk er forbudt i grunnskoler og videregående skolers lokaler og uteområder, og at elever ved grunnskoler og videregående skoler skal være tobakksfrie i skoletiden. Dette bør også tas inn i ordensreglementet.