Retten til et godt psykososialt miljø Udir-2-2010

Eleven/foreldrene kan klage på skolens enkeltvedtak etter § 9a-3 tredje ledd. Behandlingen av klagesaker etter opplæringsloven § 15-2 er delegert til statsforvalteren. Dette utdypes i 5.4.

For å ha klagerett må vedkommende enten være part i saken eller ha rettslig klageinteresse i saken, jf. forvaltningsloven § 28. Som part regnes den eller de som avgjørelsen retter seg mot eller som saken ellers gjelder, jf. forvaltningsloven § 2 bokstav e. Den som har klagerett kan klage på avgjørelsen eller mangel på avgjørelse fra skolen/skoleeier, dette vil for eksempel være elever/foreldrene til elever som vedtaket gir rettigheter eller plikter. I tillegg kan andre enn de som har bedt om tiltak klage, dersom tiltaket ville ha betydning for dem. For å ha ”rettslig klageinteresse” må man ha en viss tilknytning til saken. Det kan fremkomme taushetsbelagt informasjon i enkeltvedtaket som er til hinder for at opplysningene gjøres kjent for andre enn eleven selv og elevens foreldre.

Eleven/foreldrene kan klage på følgende grunnlag:

a) klage på vedtakets innhold
- skolen mener elevens rett er oppfylt og tiltak foreslås ikke (avslag på henstillingen)
- eleven/foreldrene er ikke fornøyde med tiltakene skolen har vedtatt
b) skolen fatter ikke vedtak innen rimelig tid
- tar ikke henstillingen på alvor 
- lang saksbehandling 
c) skolens manglende oppfyllelse av enkeltvedtaket
d) andre saksbehandlingsfeil eller kompetansemangel

a) Klage på vedtakets innhold

Det kan klages på at skolen ikke gir medhold i at elevens rett ikke er oppfylt eller at tiltakene som skolen har iverksatt ikke er tilstrekkelige eller egnede. For å kunne klage på dette må den som klager enten være part eller ha rettslig klageinteresse etter forvaltningsloven.

Fristen for å klage er tre uker etter tidspunktet for underretningen om vedtaket er kommet frem til parten, jf. forvaltningsloven § 29.

b) Klage på grunnlag av at skolen ikke har fattet vedtak innen rimelig tid

I tillegg kan eleven/foreldrene klage etter § 9a-3 tredje ledd siste punktum:

Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.

Dette betyr at dersom skolen ikke forholder seg til henstillingen, eller ikke innen rimelig tid fatter enkeltvedtak i saken, vil også dette etter § 9a-3 siste punktum regnes som et enkeltvedtak som kan påklages etter reglene i forvaltningsloven. Den som har henstilt om tiltak kan klage etter § 9a-3 tredje ledd. Det er ingen klagefrist for manglende enkeltvedtak.

Hva som vil være ”rimelig tid” varierer. Dersom det foreligger alvorlige krenkelser eller fare for liv og helse, vil det forventes hurtigere saksbehandling enn dersom det foreligger mindre alvorlige forhold. Det er elevens subjektive vurdering av det psykososiale miljøet som skal legges til grunn i vurderingen av om elevens rett etter § 9a-1 er oppfylt. Hvor alvorlig saken er vil kunne avhenge av elevens tålegrense. Dersom skolen mener de har behov for utredninger fra PP-tjenesten eller andre og antar at dette kan ta en del tid, kan skolen i enkeltvedtaket skissere at et tiltak er å konsultere PP-tjenesten.

c) Klage på manglende oppfyllelse

Det kan klages på skolens mangelfulle oppfyllelse av enkeltvedtaket.

Den som er part eller har rettslig klageinteresse har klagerett. Når klagen er knyttet til mangelfull oppfyllelse av et vedtak er det ingen klagefrist.

d) Klage på andre saksbehandlingsfeil mv.

Partene/de med rettslig klageinteresse, kan klage på saksbehandlingsfeil knyttet til enkeltvedtaket. Når reglene om saksbehandling i forvaltningsloven ikke er fulgt er det en saksbehandlingsfeil. Klageinstansen skal vurdere om feilen har virket inn på innholdet i enkeltvedtaket, jf. forvaltningsloven § 41. Dersom det er grunn til å regne med at saksbehandlingsfeilen kan ha virket bestemmende på enkeltvedtakets innhold, er vedtaket ugyldig. Skolen må da fatte et nytt enkeltvedtak, hvor saksbehandlingsreglene følges. Et eksempel på en saksbehandlingsfeil kan være at saken ikke er forsvarlig utredet etter forvaltningsloven § 17, for eksempel fordi eleven ikke er hørt.

Fristen for å klage er tre uker etter tidspunktet for underretningen om vedtaket er kommet frem til parten, jf. forvaltningsloven § 29. Statsforvalteren er klageinstans.

Konsekvenser av klage under behandling

Den eller de som har bedt om tiltak kan ikke fremsette ny henstilling eller komme med nye klager vedrørende det samme forholdet, dersom forholdet er under behandling i en klagesak eller har vært behandlet og avgjort av klageorganet. Så lenge det ikke kommer frem nye momenter i saken som gjør at forholdet må vurderes på nytt, kan slike henstillinger avvises. Enkeltvedtak om avvisning kan påklages til statsforvalteren.

En klage sendes til det forvaltningsorganet som har fattet enkeltvedtak i saken i første instans. Det vil si at klagen skal sendes til skolen. Statsforvalteren er klageinstans. Klage på manglende vedtak kan sendes direkte til statsforvalteren ,jf. forvaltningsloven § 33.

Klagen bør utformes skriftlig. Skolen/skoleeier har veiledningsplikt overfor klageren etter forvaltningsloven § 11, og skal eventuelt hjelpe med å utforme klagen dersom det er behov for det.