Barn som ikke møter på skolen – for skoler og skoleeiere

9. januar 2023: Det er gjort enkelte språklige presiseringer i kapittel 4 og 5, knyttet til vilkårene for meldeplikten.

Hvert år opplever mange kommuner at noen elever ikke møter på skolen uten at de kjenner årsaken. Alle barn som er bosatt i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring.

Retten til grunnskoleopplæring gjelder når det er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn tre måneder. Retten skal oppfylles så raskt som mulig og senest innen én måned.

Plikten til grunnskoleopplæring begynner når oppholdet har vart i tre måneder. Plikten faller bort dersom et opphold utenfor Norge varer i mer enn tre måneder.

Det er foreldrene eller andre som har omsorg for barnet som har ansvaret for å påse at barnet får den grunnskoleopplæringen den har plikt og rett til.

Det er kommunen som har ansvaret for at alle barn som er bosatt i kommunen får oppfylt retten til offentlig grunnskoleopplæring.

Dersom en elev er borte fra den pliktige opplæringen uten å ha rett til det, kan foreldrene eller de som har omsorg for barnet, på visse vilkår, straffes med bøter.

Hovedregelen er at alle barn og unge som oppholder seg i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Retten og plikten til grunnskoleopplæring kan oppfylles på fire forskjellige måter:

1. offentlig grunnskole
2. privat hjemmeundervisning
3. privat grunnskole godkjent etter friskoleloven
4. privat grunnskole godkjent etter opplæringsloven

Foreldrene står i utgangspunktet fritt til å velge hvordan retten og plikten til grunnskoleopplæring oppfylles, men foreldrene har ikke rett til å velge en kombinasjon av disse måtene.

Kommunen eller rektor kan gi en elev permisjon fra grunnskoleopplæringen i inntil to uker. Forutsetningen er at det er forsvarlig å gi eleven permisjon. Rektor kan ikke gi permisjon ut over to uker av gangen. Dersom foreldrene ønsker å ta barna sine ut av skolen lengre enn dette, og de oppholder seg i Norge, gjelder reglene om privat hjemmeundervisning.

Hovedregelen er at det er kommunen som skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring, enten dette er ordinær opplæring eller spesialundervisning. Kommunen har dermed et oppfølgingsansvar dersom en elev ikke møter på skolen.

Kommunen skal ha internkontroll for å sikre at regelverket blir fulgt.

Les mer om kravet til internkontroll her

Fravær i grunnskolen kan deles i dokumentert og udokumentert fravær. 

I grunnskolen er det to typer dokumentert fravær. Dette er dokumentert fravær av helsemessige grunner og permisjon innvilget av skolen 

Bakgrunnen for at det kun er disse to fraværsgrunnene som godtas i grunnskolen, er elevens opplæringsplikt. Opplæringsplikten medfører at eleven i utgangspunktet skal delta i opplæringen. Dersom eleven skal være borte, skal foreldrene ha søkt om permisjon. 

Når eleven er borte på grunn av helsemessige årsaker, er melding fra foreldrene gyldig dokumentasjon. 

Skolen kan kreve legeerklæring for langvarig fravær, og foreldre og elever kan kreve at sykdomsfravær ikke føres på vitnemålet. 

Dokumentert fravær

• fravær i henhold til permisjon gitt av skolen
• fravær av helsemessige grunner, der foreldrene har meldt fra til skolen
• fravær der eleven har legeerklæring

Udokumentert fravær

• fravær som foreldrene ikke har meldt fra om
• fravær som er av lengre varighet enn det skolen har gitt eleven permisjon for

For å sørge for at kommunen oppfyller elevenes opplæringsplikt og elevenes opplæringsrett, bør kommunen be skolene følge saksbehandlingsprosedyren nedenfor, eventuelt andre tilsvarende prosedyrer. Skolen vurderer saksbehandlingen fra sak til sak og ut fra lokale forhold.

Den foreslåtte prosedyren bør være gjennomført i løpet av en uke. 

Den foreslåtte prosedyren må ikke føre til forsinkelser og den fritar ikke den enkelte ansatte for sitt selvstendig ansvar for at opplysningene blir formidlet til barnevernstjenesten når vedkommende har kommet til at vilkårene for meldeplikt er oppfylt.

Prosedyrer for skolen når en elev er borte uten at fraværet er dokumentert

Skolen bør dokumentere tiltakene, henvendelser og resultater i en sak om udokumentert fravær. Det kan skolen gjøre ved å ta kopier av brev, møtereferater, notater og andre dokumenter. Dokumentasjonen oppbevares på skolen i elevens mappe.

1. Skolen kontakter foreldrene eller hjemmet.

2. Dersom skolen ikke får kontakt med foreldrene eller hjemmet, bør den

• skrive et brev eller en e-post til hjemmet, med informasjon om opplæringsplikten og straffeansvar
• kontakte andre skoler og barnehager, dersom eleven er registrert med søsken eller skolen kjenner annen familie
• oppsøke hjemmet
• kontakte foreldrenes arbeidsgiver(e)
• kontakte folkeregistret for å kontrollere adressen

3a. Skolen finner barnet, og han eller hun får opplæring i Norge

Skolen avslutter saken.

3b. Skolen finner barnet i Norge, men han eller hun får ikke opplæring

Skolen har meldeplikt overfor barneverntjenesten etter opplæringsloven § 15-3 hvis det er «grunn til å tru» at det foreligger alvorlig omsorgssvikt eller et annet forhold som nevnt i andre ledd bokstav a, b eller c, eventuelt bokstav d.

Skolen skal sende bekymringsmeldinger til barneverntjenesten etter en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Det vil si at meldeplikten skal begrunnes på en slik måte at det kommer tydelig frem at vilkårene for å melde er oppfylt i det konkrete tilfellet. Bekymringsmeldinger skal ikke bli meldt rutinemessig.

Skolen ved rektor skal sende bekymringsmelding til barnevernet med beskrivelse av hvilke tiltak skolen har gjennomført (punktene over), samt resultat. Se kapittel fem.

Meldeplikten inntrer når den ansatte blir kjent med opplysningene som gir grunn til alvorlig bekymring for eleven. Det vil si at den enkelte har et selvstendig ansvar for å formidle opplysningene til barnverntjenesten dersom rektor skulle unnlate å videreformidle opplysningene.

3c. Skolen finner barnet i utlandet

Skolen avslutter saken.

Skolen kan også ta kontakt med integreringsrådgivere på utenriksstasjoner og minoritetsrådgivere i skoler, som har erfaringer med bistand til elever etterlatt i utlandet. Dette kan gjøres i samarbeid med eleven, skolen, foreldre når mulig, og barnevern og/eller politi når det er relevant. I mange tilfeller kan eleven få bistand til å returnere til Norge.

3d. Skolen finner ikke barnet

Skolen ved rektor sender bekymringsmelding til barnevernet, med beskrivelse av hvilke tiltak skolen har gjennomført (punktene over), samt resultat. Se kapittel fem. 

Skolen oversender saken til kommunen for videre oppfølging, se under for prosedyrer for kommunen.

Prosedyrer for kommunen

Kommunen

• må sørge for at skolene informerer foreldrene om gjeldende regelverk om opplæringsplikt og fravær, også minoritetsspråklige foreldre
• skal ha oversikt over alle barn i opplæringspliktig alder i kommunen, inkludert elever i private skoler og barn som får privat hjemmeundervisning
• har ansvar for å føre tilsyn med hjemmeundervisningen.

Dersom en elev ikke har møtt opp til pliktig grunnskoleopplæring, har skolen sendt bekymringsmelding til barnevernet i henhold til rutinen over. Dersom skolen har funnet barnet i Norge, men han eller hun får ikke opplæring, må kommunen arbeide målrettet for å få eleven tilbake til skolen. 

Kommunen vurderer om det er grunnlag for politianmeldelse, og anmelder dersom det foreligger slikt grunnlag. Foreldrene kan ikke straffes dersom årsaken til fraværet ikke er manglende aktivitet fra foreldrene, men andre utenforliggende forhold, for eksempel sykdom. Det samme gjelder dersom foreldrene har vært uvitende om fraværet og ikke kan lastes som uaktsomme. 

Rapport om barn etterlatt i utlandet

For en mer grundig omtale av barn etterlatt i utlandet, regelverk og oppfølging se rapporten Transnasjonal oppvekst: Om lengre utenlandsopphold blant barn og unge med innvandrerbakgrunn, kapittel 6 Skolens erfaringer og tilnærminger.

Utdanningsdirektoratet, i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, har utarbeidet en anbefaling til hvilken dokumentasjon som må foreligge når dere sender en bekymringsmelding.

Følgende dokumentasjon bør følge med bekymringsmeldingen fra rektor

• informasjon om dokumentert fravær
• skriftlig dokumentasjon på oppfølging
• kopier av brev og andre dokumenter til foreldre

Skolen bør dokumentere telefonsamtaler og andre muntlige samtaler. Ved telefonsamtaler og andre kontakter, eller forsøk på kontakt enten med andre skoler, hos arbeidsgiver eller på bosted, skal det i beskrivelsen stå:

• hvem som har tatt kontakt
• hvem som ble kontaktet
• når (dato)
• resultatet av hvert kontaktforsøk, opplysninger som er framkommet

Kommunen kan anmelde foreldre for brudd på opplæringsloven § 2-1 om rett og plikt til opplæring.

Utdanningsdirektoratet har, sammen med Politidirektoratet, utarbeidet krav til den dokumentasjonen som bør foreligge når kommunen anmelder foreldre. Alle anmeldelser av denne type, skal så langt det er mulig, gjøres ved personlig fremmøte hos lokalt politi av en representant for kommunen.

Anbefalt dokumentasjon ved politianmeldelse

Følgende dokumentasjon bør anbringes når kommunen anmelder foreldre for brudd på opplæringsloven § 2-1:

• dokumentasjon på at aktuell representant for kommunen har myndighet til å fremme påtale på vegne av kommunen
• dokumentasjon på at informasjon om lovhjemmel og mulig straffeansvar ble opplyst da foreldrene ble tilskrevet
• all skriftlig dokumentasjon som foreligger i elevmappen om forhold som vedrører den aktuelle sak.

Dokumentasjon som er innhentet ved telefonsamtaler og andre kontakter, eller forsøk på kontakt enten ved andre skoler, hos arbeidsgiver eller på bosted, skal gjøres rede for:

• hvem som har tatt kontakt (rektor, sosiallærer, kontaktlærer ...)
• hvem som ble kontaktet (mor, far ...)
• når (dato)
• resultatet av hvert kontaktforsøk, opplysninger som er framkommet

Nedenfor følger en oversikt over relevant regelverk:

Rett og plikt til grunnskoleopplæring

Regelverket om rett og plikt til grunnskoleopplæring finner dere i opplæringsloven § 2-1:

"Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ei offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikta kan ivaretakast gjennom offentleg grunnskoleopplæring eller gjennom anna, tilsvarande opplæring."

«Retten til grunnskoleopplæring gjeld når det er sannsynleg at barnet skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Retten skal oppfyllast så raskt som mogleg og seinast innan éin månad. Plikta til grunnskoleopplæring byrjar når opphaldet har vart i tre månader. Plikta fell bort dersom eit opphald utanfor Noreg varer i meir enn tre månader.»
(...)
"Dersom ein elev utan å ha rett til det har fråvære frå den pliktige opplæringa, kan foreldra eller andre som har omsorg for eleven, straffast med bøter dersom fråværet kjem av at dei har handla forsettleg eller aktlaust. Offentleg påtale blir ikkje reist utan når kommunen set fram krav om det."

Private grunnskoler ved styret skal "melde frå til foreldra og heimkommunen til elevar som over lengre tid ikkje møter fram til undervisninga utan lovleg grunn," 

Kommunens plikt og ansvar

Kommunens plikt til å oppfylle elevers rett til grunnskoleopplæring omhandles i opplæringsloven § 13-1. Tilsvarende bestemmelse finnes i friskoleloven § 5-2 annet ledd. Opplæringsloven § 13-10 og friskoleloven § 5-2 tredje ledd omhandler ansvaret nærmere. 

Permisjoner fra opplæringen

Regelverket for permisjoner finner dere i opplæringsloven § 2-11. Tilsvarende bestemmelse finnes i friskoleloven § 3-13. 

Foreldresamarbeid 

Krav til foreldresamarbeid, herunder varsling, er omhandlet i forskrift til opplæringsloven kapittel 20 og forskrift til friskoleloven kapittel 4. 

Opplysningsplikt til barnevernet

Ansatte i skoleverket har opplysningsplikt til barnevernet. Dette er presisert i opplæringsloven § 15-3 og friskoleloven § 7-4. 

Les mer om det i rundskriv Udir-10-2012

I veilederen om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold kan dere lese mer om elever som blir tatt med til utlandet mot sin vilje, og/eller holdes tilbake når ferien er slutt. 

Ufrivillig opphold i utlandet