Ansvar for skyss av elever som har rett til egen målformgruppe ved en annen skole enn nærskolen
Utdanningsdirektoratet har svart Info Consensus om hvem som har ansvaret for skyss av grunnskoleelever som har rett til egen målformgruppe ved en annen skole enn nærskolen.
Som følge av ikrafttredelsen av språkloven og endringer i opplæringsloven, er begrepet «målform» i opplæringsloven §§ 2-5 og 9-4, erstattet med ordet «skriftspråk» eller formuleringene «bokmål og nynorsk» eller «bokmål eller nynorsk.
Info Consensus har bedt Utdanningsdirektoratet gi en faglig avklaring av hvem som har ansvaret for skyss av grunnskoleelever som har rett til egen målformgruppe ved en annen skole enn nærskolen.
Kommunen gir forskrifter om hvilken målform som skal være hovedmål i de enkelte skolene, jf. opplæringsloven § 2-5 første ledd første punktum. Når minst ti elever på ett av årstrinnene 1-7 i en kommune ønsker skriftlig opplæring på et annet hovedmål enn det kommunen har vedtatt, har de rett til å tilhøre en egen elevgruppe, jf. opplæringsloven § 2- 5 fjerde ledd første punktum. Når elevene er spredt på flere skoler i kommunen, vedtar foreldrene med vanlig flertall hvilken skole tilbudet skal gis ved, jf. opplæringsloven § 2-5 fjerde ledd tredje punktum.
Hvis elevene på 2.-10. årstrinn bor mer enn fire kilometer fra skolen, har de rett til gratis skyss, jf. opplæringsloven § 7-1 første ledd. Ansvaret for skoleskyss er regulert i opplæringsloven § 13-4. Utgangspunktet er at fylkeskommunen er ansvarlig for skyss, reisefølge og tilsyn etter kapittel 7, bortsett fra når det gjelder særlig farlig eller vanskelig skolevei, jf. § 7-1 første ledd annet punktum, samt skyss for førskolebarn etter § 7-6.
Rettighetene til skyss, samt ansvarsreglene må ses i sammenheng med retten til å gå på nærskolen, jf. opplæringsloven § 8-1. Hovedregelen er at kommunen er ansvarlig for skyssen, praktisk og økonomisk, når grunnskoleelever får opplæring på annet sted enn nærskolen. Dette gjelder uansett om opplæringen blir gitt i hjemkommunen eller i en annen kommune, jf. Utdanningsdirektoratets brev til Fylkesmannen i Vestfold av datert 07.10.2009.
Rett til skyss for elever som får sin opplæring i egen målformgruppe, er ikke behandlet i forarbeider, lovkommentar eller forskrift til opplæringsloven. Det foreligger heller ingen fast og etablert forvaltningspraksis på området.
Når elevene etter kommunens vurdering får gå på en annen skole enn den som ligger nærmest, eller som de sogner til, vil det etter Utdanningsdirektoratets vurdering kunne være urimelig at fylkeskommunen skal dekke ekstrakostnader ved en slik avgjørelse, jf. rundskriv Udir-3-2009 punkt 7. Når elevene er spredt på flere skoler i kommunen, vedtar foreldrene med vanlig flertall hvilken skole tilbudet skal gis ved, jf. opplæringsloven § 2-5 fjerde ledd tredje punktum. Dersom foreldrene vedtar hvilken skole tilbudet skal gis ved, vil det ikke være kommunens vurdering som er avgjørende for om elevene skal gå på en annen skole enn sin nærskole. Det er derfor ikke urimelig at fylkeskommunen skal dekke ekstrakostnadene ved en slik avgjørelse. Det vises særlig til at lovgiver har vedtatt en slik ordning.
Direktoratet mener derfor at fylkeskommunen har ansvaret for skyss av grunnskoleelever som har rett til egen målformgruppe ved en annen skole enn nærskolen, bortsett fra når det gjelder særlig farlig eller vanskelig skolevei, samt skyss for førskolebarn.
Vår referanse: 2012/2300