Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet Udir-6-2012

Bestemmelsene om godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge eller utlandet må også ses i sammenheng med andre bestemmelser i henholdsvis opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven for de offentlige skolene, og friskoleloven og forskrift til friskoleloven for de private skolene.

Vi minner for det første om at bestemmelsene om godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring må ses i sammenheng med retten til nødvendig rådgivning. Elever har rett til utdannings- og yrkesrådgivning, jf. opplæringsloven § 9-2 og forskrift til opplæringsloven kapittel 22.

Tilsvarende rett er fastsatt for elever i private skoler, jf. friskoleloven § 3-11 og forskrift til friskoleloven kapittel 7.

Denne rådgivningen kan være både individuell og i grupper. Det vil være viktig at skoleeier sikrer at de aktuelle ungdommene blir kjent med vilkårene for at opplæring i utlandet kan godkjennes som en del av norsk videregående opplæring før de reiser ut.

Direktoratet mener at det er viktig at skoleeier sørger for at rådgiverne blir informert om bestemmelsene om godkjenning av enkeltfag og hele opplæringsår i utlandet, slik at elevene ser mulighetene som ligger i regelverket. Samtidig må også rådgiverne ha kunnskap slik at de kan veilede elevene slik at de unngår uheldige valg og ikke veileder i strid med regelverket.

Voksne i videregående opplæring etter opplæringsloven kapittel 4A har ikke en tilsvarende rett til nødvendig rådgivning, men direktoratet mener at det er viktig at karrieresentrene som er etablert også er kjent med disse reglene og mulighetene dette innebærer, og formidler det til de voksne.

Elever som får godkjent ett eller flere fag eller får godkjent et opplæringsår i utlandet, har brukt opp en tilsvarende del av retten til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1.

En elev som har gjennomført opplæring i utlandet kan la være å søke om godkjenning. Da kan han eller hun i stedet ta den samme opplæringen på nytt i Norge, enten som elev eller privatist. Gjennomført opplæring i utlandet påvirker som utgangspunkt ikke retten til videregående opplæring i Norge etter opplæringsloven § 3-1.

Eleven følger, som hovedregel, fulltidsopplæringen i alle fag på neste årstrinn når han eller hun kommer tilbake til Norge. Det skal treffes et enkeltvedtak om inntak til Vg2 eller Vg3, og her fastsettes det hvilken opplæring eleven skal ha.

Inntak til Vg2 og Vg3 er regulert i forskrift til opplæringsloven kapittel 6.

Vilkårene for inntak til Vg2 er at søkeren har bestått i alle de fagene som er fastsatt i læreplanverket for utdanningsprogrammet på Vg1, også de fagene der det ikke skal fastsatt standpunktkarakter.

Vilkåret for inntak til Vg3 er at søkeren har bestått i alle de fagene som er fastsatt i læreplanverket for programområdet på Vg2 og utdanningsprogrammet til Vg1, også de fagene der det ikke skal settes standpunktkarakter, jf. forskrift til opplæringsloven § 6-28 første ledd.

For elevene som får godkjent enkeltfag må det vurderes konkret hvilke konsekvenser dette får for inntak til Vg2 eller Vg3 og om eleven skal tas inn som fulltids- eller deltidselev.

Elever som ikke oppfyller kravene for inntak til Vg2 eller Vg3 etter § 6-28 første ledd kan også tas inn til Vg2 eller Vg3 etter en konkret vurdering. Dette kan særlig være aktuelt dersom eleven har fått godkjent fag eller hele opplæringsår fra utlandet.

Vilkåret er at fylkeskommunen etter en helhetlig vurdering finner at det er forsvarlig, jf. forskrift til opplæringsloven § 6-37 første ledd, jf. § 6-28 andre ledd.

Fylkeskommunen må vurdere om det er dokumentert at eleven har den kompetansen som etter læreplanverket er nødvendig for å følge opplæringen på neste nivå. Elever med bestått yrkesfaglig opplæring fra utlandet kan tas inn til neste trinn etter denne bestemmelsen.

Dette gjelder også for elever på studiespesialiserende som mangler programfag 1 (for eksempel fordi opplæringsåret i utlandet ikke inneholdt et fag som tilsvarte det aktuell programfag 1) og søker om et gitt programfag 2.

Eleven kan tas inn til programfag 2 uten at programfag 1 er bestått eller tilsvarende er gjennomgått. Vi viser til forskrift til opplæringsloven § 6-37 om vilkårene for inntak til Vg2 og Vg3 der det er bestemt at en elev kan tas inn på neste trinn dersom hun/han har «den kompetanse som etter læreplanverket er nødvendig for å følgjen opplæringa på neste nivå». Det må da vurderes hvilke konsekvenser dette vil få for om eleven oppfyller kravene til fordypning for å få vitnemål.

For å få vitnemål innen utdanningsprogram for studiespesialisering er det krav om for-dypning i to programfag i to ulike fagområder innenfor det programområdet man har valgt. For elever på studiespesialiserende må kravet til fordypning oppfylles. Én fordypning oppnås normalt ved å ta både programfag 1 og programfag 2 i samme fagområde. Den som ønsker å starte på programfag 2 uten å ha gjennomgått læreplanens tilsvarende programfag 1 må i tilfelle søke om å få godkjent en alternativ opplæring til programfag 1 for å få godskrevet fordypning i vedkommende fag.

En fordypning godkjennes ikke som fullverdig på grunnlag av bare bestått programfag 2 dersom ikke en alternativ opplæring godkjennes som likeverdig med eller mer omfattende enn programfag 1. Manglende fordypning kan føre til at eleven ikke oppfyller kravene til vitnemål etter forskrift til opplæringsloven § 3-42. Godkjenning av hele opplæringsår fra utlandet kan også ha konsekvenser for hvilke tilleggspoeng eleven får ved opptak til høyere utdanning. Direktoratet mener det er viktig at utdannings- og yrkesrådgiverne informerer elevene om dette og hjelper elevene slik at de ikke kommer i en situasjon hvor de ikke oppfyller vilkårene for å få utstedt vitnemål eller fag-/svennebrev etter Vg3.