Behandling av klager på standpunktkarakterer i fag

Klageinstansen skal «vurdere om gjeldende føresegner om karaktersetting er følgde», jf.  forskriften § 5-12 første ledd.

Det vil si om 

«standpunktkarakteren er satt i samsvar med reglane om fastsetting av standpunktkarakterer.»

Hva det betyr for hva klageinstansen skal se på, kan du lese om under.

• En standpunktkarakter skal gis ved avslutningen av opplæringen i faget, jf. forskriften § 3-15. Det er opp til skolen å avgjøre hva som er slutten av opplæringen, men normalt vil det dreie seg om de siste én til to månedene med opplæring i faget. Enkelte skoler velger å konsentrere opplæringen i et fag til en bestemt periode, og hele opplæringen i faget avsluttes for eksempel i høstsemesteret, såkalt ploging. Forskriften er ikke til hinder for dette.
• Standpunktkarakteren skal gi uttrykk for den samlede kompetansen eleven har i faget ved avslutningen av opplæringen. Uavhengig av hvordan skoler og faglærere organiserer opplæringen i faget, skal faglæreren gjøre en vurdering av elevens kompetanse mot slutten av opplæringen. Det betyr ikke at læreren må vurdere eleven i alle kompetansemålene rett før standpunktkarakteren fastsettes, men han eller hun skal bruke sitt faglige skjønn til å gjøre en samlet vurdering av elevens kompetanse ut fra kompetansemålene i læreplanen for faget. Klageinstansen må se på om lærerne har gjort en slik helhetsvurdering ved at de har løftet blikket fra ett og ett kompetansemål og sett dem i sammenheng.

Klageinstansen må derfor se på tidspunktet for fastsettelsen av standpunktkarakteren, for å vurdere om det er elevens kompetanse ved avslutningen av opplæringen i faget som kommer til uttrykk ved standpunktkarakteren. 

• Det er kompetansemålene i faget som er grunnlaget for vurderingen.
• Standpunktkarakteren skal være uttrykk for den samlede kompetansen eleven har ut ifra læreplanen i faget.

Forskriften § 3-15 om standpunktvurdering skal forstås i lys av forskriften § 3-3. I denne bestemmelsen er det fastsatt at grunnlaget for vurdering i fag skal være kompetansemålene i læreplanen i faget. Nytt i forskriften § 3-3 er at kompetansemålene skal forstås i lys av teksten om faget i læreplanen. Denne presiseringen gjelder for læreplaner i LK20, som har egen tekst om faget.

Å vurdere kompetanse ved standpunktvurderingen er noe annet enn å vurdere elevens kunnskaper og ferdigheter opp mot det enkelte kompetansemål. Det er derfor læreren må gjøre en vurdering av elevens samlede kompetanse.

Kompetanse i fag er definert slik i Overordnet del pkt. 2.2. for læreplanene i LK20:

“Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning”

Standpunktkarakteren skal være uttrykk for den samlede kompetansen eleven har i faget ved avslutningen av opplæringen. Klageinstansen må vurdere om faglærer har:

• satt karakteren på grunnlag av riktig læreplan for faget.
• vurdert elevens samlede kompetanse ut fra kompetansemålene slik de er fastsatt på det aktuelle trinnet.
  • Klageinstansen skal ikke vurdere om hvert enkelt kompetansemål er vurdert i begrunnelsen til faglærer, men det skal vurderes om det er gjort en samlet vurdering av kompetansemålene slik det er omtalt over.
  • Særskilt for LK06: Det er ikke tillatt å sette en standpunktkarakter på grunnlag av bare utvalgte kompetansemål, eller hovedområder for læreplaner i LK06. For LK06 må faglærers begrunnelse for elevens kompetanse som et minimum vise til eksempler på elevens kompetanse innenfor alle hovedområdene i faget.
  • Særskilt for LK20: Det er ikke tillatt å sette standpunktkarakter på grunnlag av bare utvalgte kompetansemål. For LK20 må læreren begrunne elevens kompetanse med eksempler som samlet dekker kompetansemålene i faget.
• satt standpunktkarakteren på grunnlag av at eleven har vist kompetanse i faget på flere og varierte måter.
  • ”Flere og varierte måter” erstatter det som før revisjonen av forskriften kapittel 3, var “bredt vurderingsgrunnlag”. Den nye formuleringen er kun ment som en presisering, og samme vurdering som tidligere ble gjort om standpunktkarakteren var basert på et bredt vurderingsgrunnlag, gjelder også nå.
  • En standpunktkarakter fastsatt på én prøve vil normalt ikke være tilstrekkelig for å vurdere elevens samlede kompetanse. Standpunktkarakteren skal heller ikke være et matematisk gjennomsnitt av karakterer gitt i underveisvurderingen i løpet av opplæringsåret. 
  • Læreren kan få kunnskap om elevens utvikling og kompetanse på mange ulike måter, f.eks. gjennom observasjoner, fagsamtaler, dialog, diskusjoner eller fremføringer, skriftlige eller muntlige prøver, ulike typer elevarbeid og læringslogger.
• godtgjort at eleven er gjort kjent med hva som er vektlagt i fastsettingen av standpunktkarakterene.
• vurdert om den kompetansen eleven har vist i løpet av opplæringen er en del vurderingen når standpunktkarakteren i faget fastsettes. Læreren må imidlertid vurdere i hvilken grad den kompetansen eleven har vist underveis, gir relevant informasjon om kompetansen til eleven ved avslutningen av opplæringen.
• trukket inn utenforliggende momenter som innsats, fravær og oppførsel. Dette er forhold som ikke skal inngå i standpunktvurderingen i fag med mindre det går frem av kompetansemålene at dette skal vurderes. Dersom det er trukket inn ikke-faglige forhold vil dette som oftest innebære at karakteren ikke er fastsatt i samsvar med reglene om standpunktvurdering i fag.

Klageinstansen skal ikke vurdere om den fastsatte standpunktkarakteren er riktig. Vurderingen av elevens faglige nivå, er det skolen som har ansvaret for.

For klagebehandlingen av standpunktkarakterer vil nok den største forskjellen fra LK06 til LK20, være at de nye læreplanene ikke er delt inn i hovedområder. Tidligere praksis om at klageinstansen skal vurdere om faglærer i vurderingen av elevens kompetanse som et minimum viser til eksempler for elevens kompetanse fra alle hovedområdene i faget, gjelder derfor ikke for læreplaner i LK20. Ved å gå bort fra hovedområder i de nye læreplanene er det et ønske om å få en mer helhetlig og tverrgående tankegang i faget. Inndelingen i hovedområder kunne medføre at fokuset ble større på hovedområdene, og at den samlede vurderingen av kompetansemålene ble mindre sentral.

Selv om de nye læreplanene ikke inneholder hovedområder, er det fortsatt ikke meningen at det nødvendigvis skal dokumenteres at alle kompetansemålene i faget er oppfylt. Dette redegjøres for over ved at det skal gjøres en samlet vurdering. Det betyr at det er denne vurderingen også klageinstansen må gjøre. Ved at klageinstansen verken kan se på om hovedområdene er dokumentert, og at det heller ikke er aktuelt å se på om alle kompetansemålene er oppfylt, vil det trolig kreves en større grad av læreplanforståelse fra klageinstansen. Det er viktig at også klageinstansen praktiserer helhetstankegangen der kompetansemålene skal vurderes samlet og sammenhenger skal ses på tvers og også tolkes i lys av teksten om faget.