Individuell vurdering Udir-5-2016

Alt fravær fra og med 8. årstrinn skal føres på vitnemålet, i timer og dager. Timer kan ikke gjøres om til dager. Fravær før 8. årstrinn skal ikke føres på vitnemålet. Det skal kun føres fravær for elever ved skolen, ikke barn som er utskrevet fra skolen.

Det følger av andre ledd at eleven eller foreldrene har mulighet til å kreve at årsaken til fraværet blir ført på et vedlegg til vitnemålet, hvis årsaken er dokumentert. Skolen må informere om bestemmelsene, men har ikke ansvar for å be om dokumentasjon. Fraværet skal føres på vitnemålet selv om eleven eller foreldrene har krevd at årsaken til fraværet blir ført på et vedlegg. Skolen må sørge for å oppbevare dokumentasjonen i tråd med personopplysningsloven.

Tredje ledd viser til at dokumentasjonen skal legges frem på forhånd, hvis det er mulig. Det vil ikke være noe problem med permisjoner, som skal søkes i forkant, jf. opplæringsloven § 2-11. Ved sykdom e.l. må dokumentasjonen legges frem så fort som mulig etter at eleven er tilbake.

Eleven kan etter fjerde ledd kreve at noe fravær ikke skal føres på vitnemålet. Det er inntil 10 dager i løpet av et opplæringsår som kan unntas føring. Timefravær, f.eks. til legebesøk eller BUP, kan ikke unntas føring. I grunnskolen er det to typer fravær som kan kreves unntatt. Dette er dokumentert fravær av helsemessige grunner, og innvilget permisjon etter opplæringsloven § 2-11. At elevene må søke permisjon i forkant kommer av at eleven har en opplæringsplikt i grunnskolen. Gyldig dokumentasjon for fravær av helsegrunner er etter femte ledd legeerklæring. Det er bare fravær av helsegrunner fra og med den fjerde fraværsdagen som kan strykes, hvis ikke det er en dokumentert risiko for helsefravær grunnet funksjonshemning eller kronisk sykdom. Hvis legeerklæringen viser en slik dokumentert risiko kan fraværet strykes fra første dag. Hvis det er innvilget permisjon i over 10 dager i løpet av et år (det kan gis permisjon i inntil 2 uker per gang hvis det er forsvarlig), skal det som overstiger 10 dager føres på vitnemålet. Permisjoner kan unntas føring fra og med første dag. Rådgivning, elevrådsarbeid og samtaler med PP-tjenesten er eksempler på rettigheter som ikke vil være fravær.

Føring av fravær ikke er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. 

Alle som har fullført grunnopplæringen har rett til å få opplæringen dokumentert. Det gjelder også den som kun har hatt deler av opplæringen. Det er ikke krav om å bestå for å ha rett til dokumentasjon.

Utdanningsdirektoratet fastsetter formularer og hvordan dette skal føres, se retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis.

Privatister, praksiskandidater og kandidater for fagbrev på jobb har rett til dokumentasjon hvis de har vært oppe til eksamen eller fag- eller svenneprøve.

Elever eller privatister har rett til ny dokumentasjon hvis de får nye karakterer/tar opp et fag eller tar et nytt fag. Dette gjelder kun i videregående opplæring.

Skoleeier skal ha et forsvarlig system for føring av karakterer og fravær. Dette har sammenheng med skoleeiers plikt til å ha et forsvarlig system, jf. § 13-10.

I andre ledd regnes det opp hva som skal føres i systemet. Karakterene er fastsatt når de er tatt inn i systemet.

I tredje ledd presiseres det at halvårsvurdering med karakter ikke kan endres, mens standpunkt- og eksamenskarakterer, som er enkeltvedtak, kan endres etter klage. Rektor kan kun rette rene føringsfeil. Skolen kan ikke endre karakteren selv om de er enig i at lærerens vurdering av elevens kompetanse var feil.

Også elever som er fritatt fra opplæringsplikten etter § 2-1 fjerde ledd, skal være oppført i systemet.

I siste ledd er det tatt inn at fravær skal dokumenteres hvert halvår.

Endret i 2015: At fravær skal dokumenteres hvert halvår er flyttet hit fra § 3-16.

Alle elever skal få vitnemål når de fullfører grunnskolen. Også elever som ikke har bestått alle fag eller har vært fritatt for vurdering med karakter skal ha vitnemål.

Fravær skal også føres på vitnemålet, se § 3-41. 

Nærmere informasjon finner du i retningslinjer for føring av vitnemål i grunnskolen.

Vitnemål blir gitt som dokumentasjon for bestått opplæringsløp. Retten til vitnemål gjelder uansett hvilket opplæringsløp som er bestått.

Elever med samisk i fagkretsen har rett til vitnemål på samisk og norsk. I andre ledd utdypes det at alle fag og eksamener (standpunktkarakter og eksamenskarakterer) som skal stå på vitnemålet etter læreplanverket må være bestått.

Det kan gjøres unntak fra kravene til vitnemål, hvis vilkårene i bestemmelsene som er oppregnet er oppfylt. Dette er bestemmelser om

• fritak fra opplæring (§§ 1-11 til 1-13)
• fritak fra vurdering med karakter (§ 3-20 til 3-23)
• særskilte fritak i yrkesfaglige studieprogram (§ 3-44a)
• dispensasjon fra Utdanningsdirektoratet (§ 23-1)

Listen er uttømmende. Les mer i føring av vitnemål og kompetansebevis i videregående opplæring.

Hovedregelen i tredje ledd er at vitnemål for elever skal skrives ut av skolen der eleven fullfører og består opplæringen. Denne skolen skal også skrive ut nytt vitnemål. Fylkeskommunen har ansvar for å skrive ut vitnemål for lærlinger som ikke tidligere har oppfylt kravene til vitnemål.

Videre i tredje ledd er det tatt inn hvem som skal skrive ut vitnemål for privatister. For privatister som har fått vitnemål som elev, skal skolen som skrev ut det opprinnelige vitnemålet, også skrive ut nytt vitnemål. For privatister som ikke tidligere har oppfylt kravene til vitnemål skal den fylkeskommunen som sist ga personen videregående opplæring som førte fram til en standpunktkarakter, også skrive ut vitnemålet. Andre fylkeskommuner kan ikke utstede vitnemål. Fylkeskommunen kan delegere denne oppgaven til en skole. Dersom en person kun har vært privatist, og ikke har mottatt en eneste standpunktkarakter som elev i videregående opplæring, er det den fylkeskommunen han eller hun er bosatt i, som har ansvar for å skrive ut vitnemål. Dette gjelder også for privatister som sist fikk standpunktkarakter ved en skole godkjent etter friskoleloven, men som ikke fullførte opplæringen der, og som heller ikke har fullført opplæringen ved en annen skole.

Nytt i 2018: Det er tatt inn i første ledd at vitnemål skal utstedes ved bestått opplæringsløp. Tidligere § 3-68 er opphevet. I unntakene henvises det til ny § 3-44a.

Nytt i 2015: Det er presisert i nytt tredje ledd hvem som skal skrive ut vitnemål til privatister som ikke tidligere har fått vitnemål. 

Første ledd viser til hvem som får førstegangsvitnemål. Det er den som har bestått videregående opplæring som gir generell studiekompetanse ved utløpet av normal tid etter læreplanverket. Hva som er normal tid vurderes ut fra skoleår, og er regulert i tilbudsstrukturen. Også de som består videregående opplæring på kortere tid enn det som er fastsatt, vil få førstegangsvitnemål. Privatister som ikke har hatt noen opplæring, kan ikke få førstegangsvitnemål.

Søkere med førstegangsvitnemål konkurrerer i en egen kvote ved opptak til høyere utdanning. Se nærmere i forskrift om opptak til høyere utdanning. Elever som har rett til særskilt, utsatt og ny eksamen etter §§ 3-36 og 3-37 vil kunne få ført disse karakterene på førstegangsvitnemålet dersom retten til å ta eksamenene inntrådte før utløpet av normal tid. Dette gjelder ikke rett til ny eksamen etter § 3-34.

I andre ledd er det presisert at førstegangsvitnemål kun kan skrives ut en gang, med unntak av hvis karakteren blir endret pga. klage.

Tredje ledd presiserer at også karakterer som er forbedret innen utløpet av normal tid kan føres på førstegangsvitnemålet. Elever kan også kreve å få ført flere fag enn det som er nødvendig for å få studiekompetanse på vitnemålet, så lenge de er oppnådd innen utløpet av normal tid. Det er ikke adgang til å få førstegangsvitnemål hvis man bytter fremmedspråk etter å ha fått standpunktkarakter eller eksamenskarakter i faget. 

I fjerde ledd står det at normal tid kan bli utvidet til maksimalt fem år etter søknad. Dette gjelder dersom eleven har fått innvilget søknad om omvalg eller har fått rett til ekstra opplæringstid, jf. opplæringsloven § 3-1 fjerde og femte ledd, og dersom det dokumenteres skriftlig at eleven har vært fraværende i en lengre periode pga. internasjonal utveksling, folkehøgskole, verneplikt, omsorgsarbeid eller langvarig sykdom. Dette gjelder i løpet av ett opplæringsår, ikke hele opplæringen. Det presiseres at utveksling må medføre tap av opplæringstid. Hvis eleven har fått godkjent opplæringen som en del av sin norske opplæring etter forskriften § 1-16, vil det ikke være tapt opplæringstid. Videre må folkehøgskole, verneplikt eller omsorgsarbeid være utført i minst seks måneder. Hva som er en lengre periode og langvarig sykdom må ellers vurderes konkret.

Vilkårene er alternative. Flere av årsakene kan være oppfylt på en gang, f.eks. både sykdom og omvalg, men årsakene kan ikke slås sammen. Det innebærer at f.eks. kort internasjonal utveksling og noe fravær på grunn av sykdom, som hver for seg ikke oppfyller vilkårene, ikke til sammen kan utgjøre et lengre fravær. Bestemmelsen er uttømmende.

Bestemmelsen viser til hva som er normal tid, ikke til rett til utvidet opplæringstid. Uavhengig av normaltiden i utdanningsprogrammet kan den normale tiden bli utvidet til maks fem år.

I siste ledd står det at elever som er tatt inn til videregående opplæring over fire år, i en kombinasjon mellom treårig opplæring og idrettsutøvelse, også vil få førstegangsvitnemål.

Nytt i 2015: Det er gjort noen språklige presiseringer i bestemmelsen.

Fag- eller svennebrev er dokumentasjon for bestått fag- eller svenneprøve. Praksisbrev er dokumentasjon for bestått praksisbrevprøve.

I andre ledd er det presisert at de samme unntakene gjelder for fag- og svennebrev og praksisbrev som for vitnemål i § 3-42. Der står det også at praksiskandidater og kandidater for fagbrev på jobb ikke må ha fellesfag for å få fag- eller svennebrev. I tredje ledd står det at fylkeskommunen har ansvar for å informere bedriftene om unntakene i bestemmelsen når kontrakten inngås.

Det er også fylkeskommunen som har ansvaret for å utstede fagbrev, svennebrev og praksisbrev.

Nytt i 2018: Bestemmelsen er ny. Den erstatter delvis tidligere § 3-67. Tidligere § 3-44 er delvis videreført i § 3-44a.

Elever og lærlinger kan søke fylkeskommunen om å få samtykke til å få vitnemål og fag- eller svennebrev, selv om de ikke har bestått i inntil to fellesfag. Praksisbrevkandidater (som kom inn i bestemmelsen i 2016) kan søke om samtykke til å få praksisbrev om de ikke har bestått i ett fellesfag. Å få et slikt unntak er ikke en rettighet. Muligheten til å søke gjelder kun elever, praksisbrevkandidater og lærlinger i yrkesfaglige utdanningsprogram som har fullført opplæringen, men ikke fått bestått karakterer (fått karakteren 1). Unntaket gjelder ikke programfag, og ikke for de som har fått IV.

Bestemmelsen er et snevert unntak som forutsetter at vilkårene er oppfylt. Punkt a og punkt b i tidligere § 3-44 og § 3-67 er nå opphevet. Tidligere punkt c videreføres, men begrepet «spesifikke lærevanskar» er erstattet med «store lærevanskar». Dette er ikke ment som en realitetsendring, men for å gjøre det klart at også store generelle lærevansker som gjelder faget vil kunne omfattes. Typiske eksempler på lærevansker vil være store lese- og skrivevansker som f.eks. de som er sterkt rammet av dysleksi, eller har store matematikkvansker. At det vises til «faget/fagene» skal understreke at unntak kun kan gis i fag der eleven eller lærlingen har dokumenterte lærevansker. Manglende norskferdigheter gir ikke grunnlag for fritak.

Det er nytt at fylkeskommunen kan gi samtykke både for vitnemål og fag- eller svennebrev. Skolen må  forholde seg til fylkeskommunens vurdering. For vitnemål med yrkeskompetanse, er det presisert i tredje ledd at kompetansen ligger hos rektor. Dette er naturlig fordi skolen da også har ansvar for å skrive ut vitnemål.

Kravene til dokumentasjon for å få unntak er noe forkortet, men ellers videreført. Den sakkyndige vurderingen som viser at eleven har særskilte lærevansker skal være av ny. Man kan altså ikke vise til en sakkyndig vurdering som viste lærevansker på ungdomsskolen. I andre ledd siste punktum er det presisert at vedtak ikke kan gjøres før tidligst ved overgangen fra Vg2 til Vg3. For mange i fagopplæringen er dette overgangen fra skole til bedrift. Det innebærer at ingen kan love at det skal bli gitt unntak når en elev begynner på videregående eller når han eller hun ikke består et fag.

I tredje ledd står det at det ikke kan gis unntak for vitnemål som gir generell studiekompetanse.

Nytt i 2018: bestemmelsen er ny. Den gjelder både unntak for vitnemål (tidligere § 3-44) og unntak for fag, -og svenneprøve og praksisbrev (tidligere § 3-67).

Kompetansebevis blir gitt til elever, lærlinger, lærekandidater eller privatister som ikke har krav på vitnemål eller fag- eller svennebrev. Dette gjelder kandidater som ikke fullfører opplæringen, eller som ikke består eller får IV i ett eller flere fag. Ansvaret for å skrive ut kompetansebevis presiseres i tredje ledd. En elev som har gått ved flere skoler har ikke krav på et felles kompetansebevis.

Les mer om føring av vitnemål og kompetansebevis i videregående opplæring

Bestemmelsen omhandler hovedreglene for føring av karakterer. I tredje ledd står det at privatister som går opp til eksamen i et fag på høyeste nivå, vil få faget godskrevet på lavere nivå dersom dette fremkommer av læreplanen for faget. Les mer i føring av vitnemål og kompetansebevis i videregående opplæring.

Nytt i 2015: I nytt femte ledd er det fastsatt at elever som har fått sluttvurdering i et fag som elev mer enn en gang (på grunn av forsering eller omvalg), skal få ført den siste karakteren som er 2 eller bedre, jf. § 3-17a. Dersom den siste karakteren er 1 eller IV, skal skolen føre den første karakteren på vitnemålet eller kompetansebeviset.

Alt fravær skal etter første ledd føres på vitnemål og kompetansebevis i dager og enkelttimer. Enkelttimer kan aldri gjøres om til dager.

Det er rektor som avgjør om deltidselevers fravær skal føres i dager og timer eller bare i timer. I denne vurderingen vil det måtte ses på hvor mange fag deltidseleven følger opplæring i, og om det i det hele tatt vil være mulig å føre fravær i dager. Hvem som er heltids- og deltidselev reguleres i forskriften § 6-5.

Elever kan kreve at årsaken til fraværet føres på et vedlegg til vitnemål eller kompetansebevis. Elev/foreldre må da legge frem dokumentasjon om årsaken. Kravene til dokumentasjon er de samme som etter femte ledd. Om mulig, skal dokumentasjonen legges frem på forhånd. Ved sykdom e.l. skal dokumentasjon legges frem når eleven er tilbake.

I femte ledd står det om unntakene fra føring på vitnemål. Det maksimale antallet dager som elev eller foreldre kan kreve at ikke føres på vitnemålet er 10 dager i løpet av et opplæringsår. Årsaken må da dokumenteres og være i samsvar med femte til åttende ledd. De ti dagene gjelder samlet, uavhengig av årsak. Fravær utover 10 dager skal uansett føres, men årsaken kan da føres på et vedlegg, jf. tredje ledd. Oppramsingen i a til f er uttømmende.

I sjette ledd vises det til at elev/foreldre må dokumentere fravær som kommer av helsegrunner med en legeerklæring. Det er bare fravær fra og med dag nummer fire som kan strykes av helsegrunner, hvis det ikke er en dokumentert risiko for fravær pga. funksjonshemming eller kronisk sykdom. Da kan fravær strykes fra første dag. Også annet fravær må kunne dokumenteres av en person med kompetanse til å vurdere fraværsårsaken. Dette kan kreves ikke ført fra og med første dag. 

I sjuende ledd blir det klargjort at organisert studiearbeid og skoleadministrative gjøremål etter avtale med faglærer eller rektor, ikke er fravær. Skoleadministrative gjøremål kan f.eks. være elevrådsarbeid. Arbeidet må være avtalt, og regnes da som en del av opplæringen. Dersom eleven har mottatt en rettighet etter opplæringsloven, f.eks. rådgivning etter kapittel 22, regnes det ikke som fravær.

Elever som er medlem av et annet trossamfunn enn Den Norske kirke har etter siste ledd mulighet til å kreve at inntil to dager fravær knyttet til en religiøs høytid ikke blir ført på vitnemål eller kompetansebevis. Disse to dagene må dokumenteres, og vil være medregnet i det totale antallet på ti dager, jf. femte ledd.

Føring av fravær ikke er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven.