Opplæringsforskrifta
§ 4-1 Kven som har rett til vidaregåande opplæring
Dei som har vitnemål for fullført norsk grunnskole eller dokumentasjon på tilsvarande opplæring, har rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 5-1 første ledd. Kravet om tilsvarande opplæring er oppfylt for
- dei som er skrivne ut av grunnskolen etter opplæringslova § 2-2 tredje ledd
- dei som har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet i minst ni år
- dei som har realkompetanse tilsvarande fullført førebuande opplæring for vaksne etter opplæringslova § 18-2 og denne forskrifta § 15-26
- dei som har fullført grunnskolen gjennom privat grunnskoleopplæring i heimen, jf. opplæringslova § 22-5.
Dei som har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet, må sjølve dokumentere eller sannsynleggjere at dei oppfyller vilkåra etter bokstav b. Dersom fylkeskommunen finn at ein søkjar ikkje oppfyller vilkåra etter bokstav b, må det avklarast om søkjaren oppfyller vilkåra etter bokstav c. Dersom det er kommunen som skal avklare dette etter tredje ledd, skal fylkeskommunen sende saka til kommunen.
Kommunen avgjer om ein søkjar har realkompetanse tilsvarande fullført førebuande opplæring etter bokstav c eller treng meir førebuande opplæring. Når fylkeskommunen har ansvar for førebuande opplæring, har fylkeskommunen tilsvarande ansvar for å gjennomføre realkompetansevurdering.
Merknader til forskriften
Paragrafen er gitt med hjemmel i opplæringsloven § 5‑1 sjuende ledd. Paragrafen viderefører § 6‑13 i den tidligere forskriften.
Første ledd slår fast at fullført norsk grunnskole dokumenteres med vitnemål. Alle elever som fullfører grunnskoleopplæringen, uavhengig av hvor mange år eleven har gått på skolen, har rett til vitnemål. Elever får utskrevet vitnemål fra grunnskolen uavhengig av hvilke karakterer som er oppnådd eller om det foreligger vurderingsgrunnlag i fagene. Det betyr at elever som har kommet til Norge i siste del av det som for deres jevnaldrende er 10. trinn, uten skolegang fra hjemlandet, og som kun har gått noen måneder i norsk skole, også skal få skrevet ut et vitnemål. De skal ikke realkompetansevurderes.
Første ledd bokstav a til d slår fast når kravet til opplæring som tilsvarer fullført norsk grunnskole, blant annet er oppfylt.
Etter bokstav a er kravet oppfylt for de som helt eller delvis har fått fritak fra opplæringsplikten etter opplæringsloven § 2‑2 tredje ledd.
Etter bokstav b er kravet oppfylt for de som har gjennomgått en minst ni år lang allmenn grunnopplæring i utlandet. Grunnopplæringen kan være gjennomført i ett eller flere land. Dersom søkeren har mindre enn ni år med grunnopplæring på grunn av opplæringsordningen i hjemlandet, men i tillegg har noe videregående opplæring fra hjemlandet, så må det vurderes konkret om søkeren oppfyller vilkårene om grunnopplæring i utlandet på minst ni år. Tilfeller hvor antall år i grunnopplæringen og videregående opplæring samlet overstiger 9 år, bør som regel likestilles med søkere som har niårig grunnopplæring fra hjemlandet.
Etter bokstav c er kravet oppfylt for de som har realkompetanse tilsvarende som fullført norsk forberedende opplæring for voksne etter opplæringsloven § 18‑2 og forskriftens § 15‑26.
Etter bokstav d er kravet om tilsvarende opplæring oppfylt for de som har fullført grunnskolen gjennom privat grunnskoleopplæring i hjemmet, og som har mottatt dokumentasjon på slik opplæring fra kommunen.
Bokstavlisten er ikke uttømmende. Ett eksempel der kravet til tilsvarende opplæring kan være oppfylt, er der søkeren først har gjennomført deler av norsk grunnskoleopplæring, men ikke er skrevet ut av 10. trinn, og søkeren senere har gjennomgått grunnskoleopplæring i utlandet der sistnevnte opplæring utgjør mindre enn 9 år. Det må vurderes konkret om omfanget av opplæringen fra utlandet, sammen med den gjennomførte norske grunnskoleopplæringen, samlet tilsvarer fullført norsk grunnskoleopplæring.
Andre ledd slår fast at søkere med allmenn grunnopplæring fra utlandet selv må sannsynliggjøre eller dokumentere at de har gjennomgått allmenn grunnopplæring i minst ni år, jf. første ledd bokstav b. Slik dokumentasjon kan være vitnemål fra hjemlandet. Det må her være tydelig hvor mange år grunnopplæringen har vart, og at søkeren har gjennomgått minst ni år med opplæring. Dersom søkeren har gjennomført grunnopplæring i flere land, må søkeren fremskaffe dokumentasjon for opplæring fra samtlige land.
I de tilfellene hvor søkeren ikke klarer å fremskaffe den nødvendige dokumentasjonen fra et annet land, for eksempel på grunn av krig eller lignende, så kan fylkeskommunen likevel ta søkeren inn dersom det er sannsynlig at søkeren har gjennomgått allmenn grunnopplæring i hjemlandet. Dersom fylkeskommunen ikke mener det er godtgjort i tilstrekkelig grad at den allmenne grunnopplæringen er minst ni år, så skal fylkeskommunen sende saken til kommunen hvor søkeren har bostedsadresse. Kommunen skal vurdere søkerens realkompetanse etter bokstav c.
Tredje ledd første punktum slår fast at det er kommunen som har ansvaret for å vurdere om søkeren har tilsvarende realkompetanse som fullført norsk forberedende opplæring for voksne, jf. første ledd bokstav c. Når kommunen får saken fra fylkeskommunen, skal kommunen snarest mulig gjennomføre realkompetansevurderingen og deretter fatte enkeltvedtak hvor det går frem om søkeren oppfyller kravet i første ledd bokstav c, eller om hen trenger mer forberedende opplæring for voksne.
Etter tredje ledd siste punktum har fylkeskommunen ansvaret for realkompetansevurdering ved opplæring i fengsel, i barneverninstitusjoner og i helseinstitusjoner, jf. opplæringsloven kapittel 28.