Opplæringsforskrifta

Paragrafen er gitt med hjemmel i opplæringsloven § 5‑1 sjuende ledd. Paragrafen er delvis ny og viderefører delvis § 6‑5 i den tidligere forskriften.

Etter første ledd tas søkere inn til et fullstendig utdanningsprogram, men se også § 4‑13. Det gjelder også søkere som allerede ved søknadstidspunktet vet at de ikke vil klare å bestå videregående opplæring på normert tid. Fylkeskommunen må i samråd med eleven, finne ut hvordan opplæringen kan tilpasses eleven, og eventuelt legge om opplæringsløpet slik at eleven får opplæringstilbudet over lengre tid jf. § 5-1 tredje ledd. Søkeren tas inn én gang til trinnet selv om det planlegges at søkeren skal ta det aktuelle trinnet på lengre tid enn normert tid, for eksempel over to år.

Søkere som stryker i ett eller flere fag på ett trinn, må gi fylkeskommunen beskjed om at hen ønsker mer opplæring, i tråd med § 4‑3.

Etter andre ledd kan elev som har fått vedtak om inntak, men som ikke ønsker å motta opplæring i ett eller flere fag som er del av opplæringstilbudet hen er tatt inn til, søke fylkeskommunen om dette. Fylkeskommunen kan delegere myndighet til å treffe disse avgjørelsene til rektorene ved de videregående skolene. Forutsetningen for dette er at delegeringen skjer på riktig måte, og at den er forsvarlig. Dersom fylkeskommunen delegerer denne myndigheten, kan fylkeskommunen fastsette rammene for rektors skjønnsutøvelse. Dette bør gjøres i den lokale forskriften.

Dagens forskrift har gått bort fra å skille mellom deltids- og heltidselev. En søker tas inn til fullstendig eller mindre enn fullstendig utdanningsprogram eller programområde, enten på normert tid eller utover normert tid. Inntak til fullstendig eller mindre enn fullstendig utdanningsprogram eller programområde sier kun noe om opplæringstilbudet eleven er tatt inn til. Det vil si om eleven får et fullt opplæringstilbud på for eksempel videregående trinn 1.

Ved ønske om å ta et fag som privatist, vurderer fylkeskommunen om det foreligger tungtveiende grunner for å innvilge søknad om at søkeren ikke ønsker å følge opplæring i ett eller flere fag som er en del av opplæringstilbudet vedkommende er tatt inn til. At eleven ønsker å ta et fag som privatist fordi hen tror at hen vil kunne få en bedre karakter i faget enn som elev, vil ikke være en tungtveiende grunn til å innvilge en søknad. Imidlertid vil eksempelvis elever som ikke ønsker å få opplæring i ett eller flere fag fordi de har opplevd noe traumatisk, blir syke, har omsorgsansvar eller lignende kunne få innvilget en slik søknad om å få ta et fag som privatist.

Der skolen ikke tilbyr opplæring i et fremmedspråkfag som eleven har språkbakgrunn i, kan eleven søke fylkeskommunen om å ta faget uten opplæring. Fylkeskommunen vurderer om eleven har tilstrekkelig språkbakgrunn for å innvilge søknaden. På nåværende tidspunkt tilbys eksamen i 40 fremmedspråk. Eleven kan uavhengig av skolens opplæringstilbud ha en språkbakgrunn som gjør at ønsker å ta eksamen i et fremmedspråk uten opplæring. Dette kan f.eks. være elever med et annet morsmål enn norsk eller elever som har kompetanse i et språk på grunn av botid i utlandet. Når eleven har en språkbakgrunn som gjør at eleven ønsker å ta eksamen uten opplæring, kan det være at eleven har god muntlig, men ikke skriftlig kompetanse. Det er opp til fylkeskommunen å vurdere om eleven ikke skal følge opplæringen, og opp til fylkeskommunen å bestemme hvordan eleven best mulig kan følges opp. Skolene melder opp elevene til eksamen og elevene betaler ikke for oppmeldingsavgiften for tilfeller som er omfattet av § 4-2 tredje ledd.

Elever som ikke får godkjent slik søknad, vil det eventuelle fraværet i faget telle med i fraværsgrensen på vanlig måte. Dersom eleven får IV i faget på grunn av overskredet fraværsgrense, vil vedkommende omfattes av retten til meropplæring etter § 5-2.

Elever som har gjort omvalg, kan etter at det er gjort vedtak om inntak, søke i tråd med § 5‑10, som regulerer godkjenning av tidligere bestått opplæring. Det samme gjelder elever som har forsert fag.