Opplæringsforskrifta

Paragrafen er gitt med hjemmel i opplæringsloven § 1‑6 fjerde ledd, jf. § 1‑4 andre ledd. Paragrafen er ny.

Første ledd viser til at elever har rett til mer opplæring i fag dersom de har gjennomført opplæringa, men ikke har bestått standpunktkarakter i faget eller fagene eller ikke har bestått eller ikke møtt til eksamen. Opplæringen skal føre frem til standpunktkarakter i faget, der reglene om underveisvurdering, sluttvurdering, mv. skal følges. Det er derfor ikke aktuelt med eksamensrettet opplæring. Det vil si at også elever som har rett til ny og utsatt eksamen i et fag etter forskriften §§ 9-36 og 9-37, men som allerede har en standpunktkarakter i det faget, også vil ha rett til opplæring frem mot en ny standpunktkarakter. Se merknad til §§ 9-36 og 9-37.

Videre følger det at opplæringen må være i samsvar med læreplanen i faget. Dette samsvarer også med § 9‑1, som fastsetter at det er kompetansemålene i læreplanen som er grunnlaget for vurdering i fag. Paragrafen gir imidlertid mulighet til å gjøre unntak fra timetallet i læreplanen i faget. Fylkeskommunen kan dermed tilby et komprimert opplæringsløp der opplæringen går over kortere tid og over færre timer totalt. Denne typen komprimert opplæring skiller seg fra normal periodisering av et fag, ved at timetallet i læreplanen ikke fravikes, men timetallet i faget per uke er høyere enn normalt, slik at faget gjennomføres på kortere tid. Selv om fylkeskommunen gis en mulighet til å fravike timetallet i faget, er ikke dette en plikt. Fylkeskommunen skal stå fritt til å organisere opplæringen slik den selv mener er mest hensiktsmessig. Det betyr at det er opp til fylkeskommunen å avgjøre om den ønsker å tilby komprimert opplæring i et fag, enten med både færre timer og over kortere tid, eller å periodisere faget. Fylkeskommunen står også fritt til å tilby opplæring i et fag fordelt over et normalt skoleår.

I andre ledd står det hva som ligger i at opplæringen er «gjennomført». Opplæringen regnes som gjennomført dersom eleven har fulgt opplæringen frem til 1. mars. Det vil si at også elever som etter 1. mars får IV fordi læreren ikke har tilstrekkelig grunnlag til å gi standpunktkarakter, eller fordi elevene har overtrådt fraværsgrensen etter §§ 9-1 og 9-8, vil ha rett til meropplæring. De som ikke regnes for å ha gjennomført opplæringen, har fortsatt rett til opplæring frem mot studie- eller yrkeskompetanse. Disse må søke inntak på ordinær måte etter § 4-9. Det er visse unntak fra reglene om trekk til eksamen for elever som får mer opplæring etter første ledd. Se § 9-28.

Tredje ledd viser til hvilken rett til mer opplæring som gjelder for kandidater som ikke har bestått fag- eller svenneprøven. Med «så langt det er mogleg» menes at fylkeskommunen skal strekke seg langt for at kandidaten skal få et opplæringstilbud på videregående trinn 3 i samme lærefag som kandidaten ikke har bestått fag- eller svenneprøven i. På samme måte som for opplæring frem mot standpunktkarakter, skal også læreplanen og kompetansemålene utgjøre grunnlaget for opplæringen. Dette er uansett ikke i veien for at lærebedriften kan forlenge eller tegne ny kontrakt. Dette gjelder også kandidater som ikke har bestått en eksamen som det følger av læreplanverket at lærlinger må ta påvideregående nivå 3. Disse skiller seg fra eleveksamener etter første ledd, fordi sluttvurderingen i disse fagene ikke er en standpunktkarakter.

Praksisbrevkandidater og lærekandidater har ikke rett til mer opplæring etter paragrafen, da de uansett er omfattet av retten til opplæring frem mot studie- eller yrkeskompetanse i opplæringsloven § 5-1. Fylkeskommunen og lærebedriftene bør likevel strekke seg så langt de kan for at kandidater som kun ønsker å fullføre og bestå eget opplæringsløp får muligheten til det.