Opplæringsforskrifta
§ 21-3 Økonomisk ansvar for grunnskoleopplæringa til elevar som blir plasserte i fosterheim eller i institusjon utanfor bustadkommunen
Omsorgskommunen har det økonomiske ansvaret for grunnskoleopplæring, og eventuelt individuell tilrettelegging etter opplæringslova kapittel 11, når barnevernstenesta eller barneverns- og helsenemnda plasserer elevar utanfor bustadkommunen i fosterheim eller i institusjon som ikkje er særskilt nemnd i opplæringslova § 28-3 og § 28-4.
For ordinær opplæring skal omsorgskommunen betale det ein elev i vertskommunen kostar i gjennomsnitt.
Dersom ein elev får individuelt tilrettelagd opplæring, fastset omsorgskommunen omfanget av den individuelt tilrettelagde opplæringa etter ei sakkunnig tilråding frå vertskommunen. Omsorgskommunen fastset også omfanget av personleg assistanse og fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemiddel.
Merknader til forskriften
Paragrafen er gitt med hjemmel i opplæringsloven § 28‑1 andre ledd. Paragrafen viderefører § 18‑1 bokstav b i den tidligere forskriften. Reglene i denne paragrafen gjelder bare så langt andre løsninger ikke er avtalt mellom kommunene.
Første ledd regulerer hvem som har det økonomiske ansvaret for opplæringen når barnevernstjenesten eller barneverns- og helsenemnda plasserer elever utenfor kommunen i fosterhjem eller i institusjoner som ikke er særskilt nevnt i opplæringsloven §§ 28‑3 og 28‑4. Dette omfatter alle andre institusjoner enn barnevernsinstitusjoner etter barnevernsloven § 10‑17 og helseinstitusjoner som får spesialisthelsetjenester finansiert av staten, jf. opplæringsloven §§ 28‑3 og 28‑4. I slike tilfeller er det omsorgskommunen som har det økonomiske ansvaret.
Andre ledd regulerer omfanget av det økonomiske ansvaret for ordinær grunnskoleopplæring. Ordinær opplæring omfatter all grunnskoleopplæring utenom individuelt tilrettelagt opplæring/personlig assistanse/fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler.
Tredje ledd presiserer at hvis eleven får individuelt tilrettelagt opplæring, er det omsorgskommunen som fastsetter hvor mye individuelt tilrettelagt opplæring eleven får etter en sakkyndig vurdering fra vertskommunen. Omsorgskommunen fatter også vedtak om personlig assistanse og fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler. Det er ikke krav om sakkyndig vurdering før vedtak om personlig assistanse og vedtak om fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler, men saken må være tilstrekkelig opplyst før vedtak fattes, jf. forvaltningsloven § 17 Paragrafen bygger på de samme hensynene som opplæringsforskriften § 21‑2 andre ledd. Vi viser derfor til merknadene i denne paragrafen.