Opplæringsforskrifta
§ 2-2 Gratis skolefritidsordning for elevar på 1. til 3. trinn
Kommunen skal gi tolv timar gratis skolefritidsordning per veke for elevar på 1. til 3. trinn som har plass i ordninga. Kommunen kan ikkje rekne om dei tolv timane til gjennomsnitt over lengre tid enn ei veke.
Kravet i første ledd gjeld også dersom kommunen tilbyr skolefritidsordning i skoleferiane.
Kommunen skal gi foreldra tilbod om å fordele dei tolv timane på alle dagane kommunen til vanleg har eit tilbod om skolefritidsordning, så langt det er praktisk mogleg. Dette gjeld ikkje ved tilbod om skolefritidsordning i skoleferiane.
Kommunen kan krevje betaling for kost.
Merknader til forskriften
Paragrafen er gitt med hjemmel i opplæringsloven § 4‑5. Paragrafen viderefører § 1B‑4 i den tidligere forskriften.
Første ledd viser til at alle elever på 1. til 3. trinn med SFO-plass skal få tolv timer gratis SFO per uke. Kravet gjelder også om kommunen har et tilbud i skoleferiene. Ordningen må fastsettes i vedtektene til SFO. Vedtektene og endringer i vedtektene skal vedtas i form av en lokal forskrift, jf. forvaltningsloven § 2, og publiseres på Lovdata. Forslag til endringer i vedtektene skal sendes på høring i tråd med forvaltningsloven § 37. Med «timar» menes klokketimer (60 minutter). Både elever med heltidsplass og elever med deltidsplass i SFO skal omfattes av ordningen om tolv timers gratis SFO. En elev som bare benytter SFO tolv timer i uken innenfor de tidsrammene kommunen har vedtatt, skal få et gratis tilbud. Kommunen skal trekke fra de tolv gratistimene fra foreldrebetalingen etter at kommunen har innvilget søknaden om redusert foreldrebetaling.
Andre ledd regulerer at ordningen også gjelder dersom kommunen tilbyr SFO i skolens ferier, for eksempel i vinterferier eller sommerferier.. Dersom kommunen tilbyr SFO i sommerferien, vil eksempelvis en elev på 1. trinn regnes som førsteklassing frem til den datoen SFO tar imot nye elever. Dette er normalt i starten av august. Nøyaktig dato bør fastsettes i vedtektene til SFO.
Tredje ledd viser til at kommunen har stor frihet til å utforme ordningen i tråd med lokal SFO-praksis, men må tilby gratis SFO alle dager kommunen normalt har et SFO-tilbud, så langt det er praktisk mulig. Vilkåret skal ikke tolkes strengt. Hva som er «praktisk mogleg», vil kunne variere mellom kommunene. Et eksempel på et forhold som vi anser at gjør at det ikke er praktisk mulig, er når elevene i praksis ikke får benyttet seg av gratistimer på visse dager fordi timene ikke stemmer overens med tidspunkter for skoleskyss. Et annet eksempel er om kostnadene for kommunene ville økt vesentlig av å tilby gratis SFO alle dager kommunen har et SFO-tilbud, utover den kompensasjonen de får til ordningen. Kommunen kan ha parallelle tilbud om å velge gratis SFO hele dager, samtidig som de har tilbud om å velge noen timer hver dag. Det er ikke mulig å regne om kravet om tolv timer per uke slik at gratistilbudet over ett år til sammen gir gjennomsnittlig tolv timer gratis SFO per uke, fordi det må være et faktisk tilbud om tolv gratis SFO-timer hver uke kommunen har et SFO-tilbud. Kravet om å fordele tilbudet på alle dagene kommunen har et SFO-tilbud, gjelder ikke i skoleferiene.