Opplæringsforskrifta
§ 2-4 Redusert foreldrebetaling for skolefritidsordninga på grunn av låg inntekt
Kommunen skal etter søknad redusere foreldrebetalinga for skolefritidsordninga på 1. til 4. trinn slik at ho per elev utgjer maksimalt seks prosent av inntektene til hushaldet, dersom eitt av desse vilkåra er oppfylt:
- Foreldrebetalinga per elev for eitt skoleår utgjer meir enn seks prosent av inntektene til hushaldet det siste året.
- Ein varig nedgang i inntektene til hushaldet inneverande år gjer at foreldrebetalinga per elev for eitt skoleår utgjer meir enn seks prosent av inntektene til hushaldet.
Med hushald meiner ein i dette kapittelet einslege foreldre, ektefellar, registrerte partnarar og sambuarar. Som sambuarar reknar ein to ugifte personar over 18 år som bur saman, og som har budd saman i eit ekteskapsliknande forhold i minst 12 av dei siste 18 månadene eller har felles barn. Dersom søkjaren har sambuar utan felles barn, må søkjaren opplyse kommunen om dette.
Dersom foreldra til barnet bur kvar for seg og barnet bur fast hos begge foreldra, er det inntekta til hushaldet til den forelderen som har same folkeregistrerte adresse som barnet, som skal leggjast til grunn.
Kommunen kan krevje betaling for kost.
Merknader til forskriften
Paragrafen er gitt med hjemmel i opplæringsloven § 4‑5 og viderefører § 1B‑1 og § 1B‑2 fjerde ledd i den tidligere forskriften.
Første ledd slår fast at kommunen skal ha en ordning som kan tilby reduksjon i foreldrebetalingen, slik at den per barn maksimalt utgjør seks prosent av husholdningens samlede brutto personinntekter etter skatteloven kapittel 12 og brutto skattepliktig kapitalinntekt i siste år. Paragrafen gjelder kun for foreldre med barn på 1. til 4. trinn. Foreldrebetalingen for en deltidsplass skal beregnes på samme måte som for en heltidsplass. Dersom foreldrene benytter seg av skolefritidsordning i skoleferier, gjelder beregningsgrunnlaget for reduksjon av foreldrebetalingen også for tilbudet i skoleferien
Årsaker til nedgang i inntekt etter punkt b kan være mange og kan ha svært ulik karakter, som bortfall ved død, samlivsbrudd, tap av arbeidsinntekt mv. Som følge av dette, er det søker som sender inn dokumentasjon til kommunen om årsaken til nedgangen i inntekt. Kommunen gjør en konkret vurdering av om nedgangen er varig. Jo større sannsynligheten er for at samlet årsinntekt faller under inntektsgrensen, desto mer taler det for at husholdningen har en varig nedgang i inntektene.
Andre ledd regulerer hva som menes med «hushald» i kapittelet. Videre stilles det krav om at søkeren må opplyse kommunen om det dersom hen har samboer uten felles barn.
Tredje ledd regulerer situasjonen når foreldrene bor hver for seg.