Opplæringsforskrifta
§ 10-6 Klage på standpunktkarakter i orden og i oppførsel
Elevar kan klage på standpunktkarakteren i orden og i oppførsel. Statsforvaltaren er klageinstans.
Dersom skolen ikkje gjer nytt vedtak, skal skolen saman med klaga sende ei fråsegn frå kontaktlæraren og rektor, ein kopi av skolereglane og ein kopi av varselet om at karakteren kan bli sett ned, jf. § 9-7 til klageinstansen.
Statsforvaltaren kan avvise klaga, stadfeste karakteren eller justere karakteren opp eller ned.
Merknader til forskriften
Paragrafen er gitt med hjemmel i opplæringsloven § 2‑3 andre ledd og § 5‑4 andre ledd. Paragrafen viderefører delvis § 5‑13 i den tidligere forskriften.
Første ledd andre punktum slår fast at statsforvalteren er klageinstans for klage på standpunktkarakter i orden og i oppførsel. Statsforvalteren er klageinstans for klager fra elever både i grunnskolen og i videregående opplæring.
Statsforvalteren må vurdere om karakteren som er satt, følger reglene om fastsetting av standpunktkarakter i § 9‑17, jf. § 9‑2. Det innebærer at karakteren må være fastsatt ved avslutningen av opplæringen på 10. trinn eller når opplæringen i skole avsluttes i videregående. Rektor har ansvaret for å holde et drøftingsmøte med lærerne og å sette karakteren. Statsforvalteren må også vurdere om elevens orden eller oppførsel er vurdert ut fra skolereglene, jf. § 9‑5. Hva som normalt er knyttet til orden eller oppførsel, omtales i § 9‑2. Vurderingen av orden og oppførsel skal holdes atskilt fra vurderingen i fag. Det må også vurderes om faglæreren eller rektor i sin begrunnelse viser til hvilken betydning elevens forutsetninger har hatt. Statsforvalteren må også se på hva som er grunnen til at eleven ikke har fått karakteren god, og om nedsatt karakter skyldes en enkelthendelse. I tillegg må statsforvalteren se på om det er sendt et varsel før karakteren ble fastsatt, jf. § 9‑7.
Andre ledd angir hvilken informasjon skolen skal sende til statsforvalteren sammen med klagen. Uttalelsen fra kontaktlærer og rektor kan være felles, og den skal inneholde en begrunnelse for hvorfor eleven ikke har fått karakteren god, og redegjøre for hvordan karakteren er fastsatt. Det innebærer at den nedsatte karakteren kan knyttes til skolereglene, og at elevens opptreden ikke er i samsvar med det som regnes som god orden eller god oppførsel. Videre må uttalelsen opplyse hvilke karakterer eleven tidligere har fått og hvilke tiltak skolen har satt i verk for å rette på elevens orden eller oppførsel. Uttalelsen må i tillegg vise hvordan det er tatt hensyn til elevens forutsetninger, og hvilken betydning dette har fått. Det skal videre gjøres rede for at saksbehandlingsreglene er fulgt, og at eleven har blitt varslet om nedsatt karakter. Skolen skal vurdere klagen før de sender saken til statsforvalteren, og kan velge å omgjøre karakteren til gunst for eleven dersom de tar klagen til følge. Dersom skolen selv setter karakteren opp for eleven, skal de ikke sende saken til statsforvalteren. Dette er i tråd med muligheten til å omgjøre eget vedtak i forvaltningsloven § 33.
Tredje ledd angir resultatet av statsforvalterens behandling. Statsforvalteren kan avvise klagen hvis vilkårene for å klage i § 10‑2 eller de alminnelige reglene i forvaltningsloven ikke er oppfylt. Dersom klagen tas til behandling, kan statsforvalteren enten stadfeste karakteren eller sette ny karakter. Hvis statsforvalteren mener at standpunktkarakteren er fastsatt i tråd med reglene i § 9‑17, skal karakteren stadfestes. Hvis statsforvalteren mener at reglene ikke er fulgt, skal statsforvalteren sette ny karakter for eleven. Statsforvalteren kan justere karakteren opp eller ned. Statsforvalteren skal begrunne hvorfor de mener at reglene er brutt. Kommunen eller fylkeskommunen kan pålegge skolen å sende dem en kopi av statsforvalterens enkeltvedtak.