Opplæringsforskrifta

Paragrafen er gitt med hjemmel i opplæringsloven § 5‑4 andre ledd og viderefører delvis § 5‑14 i den tidligere forskriften.

Første ledd angir hva kandidater som har vært oppe til fag- og svenneprøve, har rett til å klage på. Kandidater som har bestått prøven, kan ikke klage på karakteren bestått, selv om de mener de burde ha fått bestått meget godt.

Andre ledd angir at klageinstansen for karakter til fag- og svenneprøven er en klagenemnd oppnevnt etter opplæringsloven § 8‑3. Kravene til nemndene og medlemmene i disse er omtalt i denne paragrafen. Behandlingen skal være forsvarlig, og derfor kan ikke medlemmene ha deltatt i førstegangsvurderingen av kandidaten. Medlemmene bør heller ikke være fra samme lærebedrift eller skole som kandidaten. Om kravene til habilitet ikke følges, kan det utgjøre en saksbehandlingsfeil som fører til ugyldighet, jf. forvaltningsloven § 41.

Tredje ledd slår fast hvilken informasjon fylkeskommunen skal sende til Utdanningsdirektoratet ved klage på karakteren til fag- og svenneprøven. Oppgaveteksten skal brukes i vurderingen av om oppgaven er i samsvar med kompetansemålene, og om prøven kan gjennomføres innenfor tidsrammen. Vurderingsgrunnlaget som prøvenemnda har utarbeidet, vil gi informasjon om prøvenemndas tolkning og vurdering. Begrunnelsen for hvorfor kandidaten fikk karakteren ikke bestått til fag- og svenneprøven, skal stå i prøveprotokollen.

Fylkeskommunen skal også oversende oppbevart prøvearbeid til klagenemnda. Det følger av § 9‑65 at dersom en fag- eller svenneprøve ikke er bestått, skal prøvenemnda i samarbeid med fylkeskommunen sørge for at prøvearbeidet tas vare på, se merknaden til denne paragrafen. Dersom det oppstår situasjoner hvor prøvenemnda og fylkeskommunen har fulgt alle kravene til oppbevaring av prøvearbeid, men hvor innsendt prøvearbeid fortsatt ikke er tilstrekkelig til å behandle klagen, må klagenemnda annullere prøven.

I prøvenemndas uttalelse skal nemnda gjøre rede for den kompetansen kandidaten har vist, og hvorfor de vurderer den til ikke bestått.

Fjerde ledd angir hvilke resultater klagenemnda kan komme til i klagebehandlingen. Klagenemnda kan avvise klagen hvis vilkårene for å klage i § 10‑2 eller de alminnelige reglene i forvaltningsloven ikke er oppfylt. Videre kan klagenemnda gi klageren medhold i klagen og endre karakteren til gunst for klageren, eller de kan komme til at klageren ikke får medhold, og stadfeste karakteren. Dersom klagenemnda ikke har tilstrekkelig dokumentasjon til å realitetsbehandle klagen, må klagenemnda oppheve prøven. Da har klageren rett på en ny fag- og svenneprøve.

Klagenemnda kan vurdere alle sider av prøvenemndas faglige vurdering og ta stilling til om karakteren er rimelig ut fra den kompetansen kandidaten har vist på prøven. Klagenemnda skal blant annet se på om prøvenemnda har vurdert kompetansen i tråd med regelverket. Klagenemnda skal være oppmerksom på feil knyttet til oppgavegivingen, gjennomføringen av prøven og prøvenemndas begrunnelse. Klagenemnda må også vurdere om prøven består i at kandidaten prøves i å planlegge oppgaven, begrunne valgte løsninger, gjennomføre, vurdere seg selv og dokumentere eget arbeid, i tråd med § 9‑59 tredje ledd. Dette trenger ikke nødvendigvis være atskilte faser, men kan også gå over i hverandre. Forberedelser som må gjøres på forhånd, vil vanligvis ikke være en del av prøven og vurderingsgrunnlaget. Klagenemnda må også vurdere om oppgaven er utformet på en slik måte at den gir kandidaten en reell mulighet til å utføre et kvalitetsmessig godt arbeid innenfor den fastsatte tidsrammen. Dersom prøven er større enn det som er mulig å gjennomføre innenfor rammen, må det avgjøres om dette er en formell feil, eller om det skal ha konsekvenser for den faglige vurderingen.

Femte til åttende ledd angir gangen i klagebehandlingen ved klage på formelle feil ved fag- og svenneprøven. Klageinstansen i slike tilfeller er fylkestinget eller den fylkestinget gir fullmakt. Eksempler på formelle feil kan være at kandidaten har fått for kort tid, vært utsatt for forstyrrelser eller ikke fått tilstrekkelig utstyr, eller at et medlem i prøvenemnda er inhabil eller har trukket inn utenforliggende momenter i vurderingen. Et annet eksempel på en formell feil er at fylkeskommunen avgjør at prøven skal avholdes i prøvestasjon uten å ha innhentet råd fra prøvenemnda. Det er et vilkår at feilen må ha virket inn på resultatet. Det innebærer en sannsynlighetsvurdering av om feilen har virket inn eller ikke.

I sjuende ledd står det at dersom det er gjort formelle feil som har virket inn på resultatet, skal klageinstansen oppheve den opprinnelige prøven. Prøven skal da regnes som ikke gjennomført, og klageren skal ha mulighet til å gå opp til ny prøve. Det skal oppnevnes en ny prøvenemnd som ikke har deltatt verken i førstegangsbehandlingen eller klagebehandlingen. Kandidaten har også rett til å klage på den nye fag- eller svenneprøven.