Opplæringsforskrifta
§ 9-21 Fritak frå vurdering med karakter i eitt av dei norske skriftspråka
Elevar, tidlegare elevar og privatistar har rett til fritak frå vurdering med karakter i det skriftspråket dei har som sidemål, dersom eitt av desse vilkåra er oppfylt:
- Dei har vanskar med å lære både bokmål og nynorsk på grunn av dokumentert sjukdom, skade eller dysfunksjon.
- Dei har ikkje gått i norsk grunnskole på 8. til 10. trinn.
- Dei har eller har hatt særskild språkopplæring i løpet av 8. til 10. trinn eller i vidaregåande opplæring.
- Dei har i løpet av 8. til 10. trinn eller i den vidaregåande opplæringa gått på ein internasjonal eller utanlandsk skole i Noreg som er godkjend for ikkje å gi vurdering med karakter i sidemål.
Elevar som hadde rett til fritak frå opplæring i eitt av dei norske skriftspråka på 8. til 10. trinn etter § 1-11, har rett til fritak frå vurdering med karakter i det skriftspråket dei har som sidemål i vidaregåande opplæring. Den skolen, kommunen eller fylkeskommunen som har ansvar for å utferde vitnemål, skal avgjere søknader om fritak.
Merknader til forskriften
Paragrafen er gitt med hjemmel i opplæringsloven §§ 2‑3 andre ledd og 5‑4 andre ledd. Paragrafen viderefører delvis § 3‑19 i den tidligere forskriften.
Paragrafen handler om fritak fra vurdering med karakter i ett av de norske skriftspråkene og må ikke forveksles med paragrafene om fritak fra skriveopplæring etter §§ 1‑11 og 5‑9. Det er tale om fritak fra vurdering med karakter i enten bokmål eller nynorsk, avhengig av hvilket skriftspråk eleven har som sitt sidemål.
Etter første ledd har elever, tidligere elever og privatister rett til fritak fra vurdering med karakter i ett av de norske skriftspråkene dersom visse vilkår er oppfylt. Denne retten har også elever som oppfylte vilkårene for fritak i skriftlig sidemål i grunnskolen, men som på grunn av dokumentert saksbehandlingsfeil ikke fikk det.
For å få fritak etter første ledd bokstav a er det krav om dokumentasjon fra en sakkyndig som konkret sier noe om at eleven har problemer med å lære både bokmål og nynorsk. Slik dokumentasjon vil normalt innebære en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten, men annen dokumentasjon kan også være relevant, avhengig av hva slags sykdom, skade eller dysfunksjon det er snakk om. Det er ikke tilstrekkelig om dokumentasjonen for eksempel kun viser at eleven har dysleksi. Det må også komme frem at elevens tilstand gjør at eleven har problemer med å lære begge målformer, altså at det er årsakssammenheng mellom sykdommen, skaden eller dysfunksjonen og elevens problemer med å lære norskfaget. Hvordan tilstanden påvirker eleven i øvrige fag, er ikke avgjørende, men helhetsbildet kan også si noe om både konsekvenser og utfordringer for eleven i norskfaget. Det er heller ikke krav om at eleven må få, eller ligge an til å få, karakteren 1 i skriftlig sidemål for å kunne oppnå fritak etter bestemmelsen.
Første ledd bokstav b gjelder de som ikke har gått på norsk grunnskole på 8. til 10. trinn.
Fritak etter første ledd bokstav c viser til opplæringsloven §§ 3‑6 og 6‑5 om retten til særskilt språkopplæring. Dette vilkåret må også sees i sammenheng med at elever med rett til særskilt språkopplæring også har rett til fritak fra skriveopplæring i ett av de norske skriftspråkene etter §§ 1‑9 og 5‑8.
Elevene må ha gått i internasjonal eller utenlandsk skole hele ungdomstrinnet for å få fritak etter første ledd bokstav d.
Andre ledd regulerer at elever som har hatt rett til fritak i opplæring i skriftlig sidemål på 8. til 10. trinn, har rett til fritak fra vurdering med karakter etter denne paragrafen dersom de ikke benytter retten til fritak fra opplæringen også i videregående. Eleven må ha benyttet retten på 8. til 10. trinn for å få fritak fra vurdering med karakter i videregående opplæring.
Det er nødvendig å søke om å få fritak etter andre ledd andre punktum. Hvilken kommune eller fylkeskommune som skal fatte enkeltvedtak om fritak, avhenger av hvem som har ansvaret for å utstede vitnemål etter §§ 9‑45 og 9‑54.
Kandidater som har fritak fra vurdering med karakter i ett av de norske skriftspråkene, skal kun ha én eksamensdag i norsk hovedmål.