Opplæringsforskrifta

Paragrafen er gitt med hjemmel i opplæringsloven § 5‑4 andre ledd. Paragrafen er ny og viderefører og forskriftsfester instruks for behandling av søknader om dispensasjon fra vurdering med karakter i fremmedspråk av 28.05.2020.

Paragrafen gjelder kun fritak fra vurdering med karakter i fellesfaget fremmedspråk, og gjelder derfor ikke engelsk eller fremmedspråk programfag. Paragrafen gjelder heller ikke fritak fra opplæring i faget.

Første ledd slår fast at det kun er mulig for elever eller tidligere elever på studieforberedende utdanningsprogram å få fritak fra vurdering med karakter i fremmedspråk. Dermed er ikke privatister i faget omfattet. Faget fremmedspråk viser til fellesfaget fremmedspråk som eleven har valgt, og gjelder ikke fellesfaget engelsk.

De videre vilkårene for å få fritak følger av første ledd bokstav a og b, og eleven må oppfylle begge for å kunne få fritak. Etter bokstav a må eleven ha dysleksi eller spesifikke språkvansker, eller andre dokumenterte vansker som ligger nær opp til dysleksi eller spesifikke språkvansker når det gjelder hvilke konsekvenser de dokumenterte vanskene har for eleven i språkfaget. At vanskene må være dokumentert, innebærer at de må være utredet av en sakkyndig som fastslår vanskene. For dysleksi og spesifikke språkvansker vil den sakkyndige ofte være PP-tjenesten, men det kan også være Statped eller andre med kompetanse på søkerens utfordringer. Hvilken sakkyndig instans som fastslår andre dokumenterte vansker, vil avhenge av hva slags vansker det er snakk om. Hvilke dokumenterte vansker som omfattes, beror på en konkret vurdering av hvordan vanskene virker inn på den enkelte i språkfaget. Det er ikke ment at alle typer vansker skal kunne omfattes, og derfor er det presisert at vanskene må ligge nær opp til dysleksi eller spesifikke språkvansker når det gjelder hvilke konsekvenser vanskene gir i språkfag. Det er ikke avgjørende hvorvidt eleven har gode eller dårlige forutsetninger i øvrige fag, men helhetsbildet kan også si noe om både konsekvenser og utfordringer for eleven i språkfaget. Det er heller ikke krav om at eleven må få, eller ligge an til å få, karakteren 1 i fremmedspråk for å kunne oppnå fritak etter bestemmelsen.

Første ledd bokstav b presiserer at vanskene etter bokstav a må være av en slik grad at individuelt tilrettelagt opplæring ikke er tilstrekkelig for å sikre likeverdige opplæringsmuligheter. Dette må være dokumentert. Normalt vil det innebære at søkeren har eller har hatt individuelt tilrettelagt opplæring i faget, og dokumentasjonen vil i så fall være et vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring i fremmedspråk fra grunnskolen eller videregående opplæring fordi eleven er så sterkt rammet av dysleksi, spesifikke språkvansker eller vansker som ligger nært opp til disse. Det er imidlertid ikke automatikk i at individuelt tilrettelagt opplæring gir rett til fritak etter paragrafen, ettersom det også må komme frem at den individuelt tilrettelagte opplæringen ikke er tilstrekkelig for å sikre likeverdige opplæringsmuligheter i faget.

Det er ikke et absolutt krav for å få fritak at søkeren har eller har hatt vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. Søkeren kan alternativt legge frem en uttalelse fra en sakkyndig som vurderer at elevens språkvansker gjør det åpenbart at tiltak gjennom et vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring ikke vil føre til at eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det avgjørende vil være at den samlede dokumentasjonen som søker legger frem, gir et tydelig bilde av utfordringene, konsekvensene og den individuelle tilretteleggingen som har funnet sted, og begrunner at tilretteleggingen ikke har vært eller vil være tilstrekkelig for å sikre likeverdige opplæringsmuligheter. Disse elementene må vurderes konkret.

Andre ledd presiserer at en elev som har valgt å avbryte faget, må sannsynliggjøre at hen ikke var i stand til å følge faget på grunn av vanskene. Dette beror på en konkret vurdering av dokumentasjonen og de andre opplysningene i søknaden. Elever som har valgt å avbryte faget av andre årsaker enn at de ikke var i stand til å følge det, kan ikke innvilges fritak.

Tredje ledd fastsetter at det er statsforvalteren som avgjør søknader om fritak. Søknaden skal sendes til Statsforvalteren i det fylket der søkeren er, eller sist var, elev i videregående skole. For at statsforvalteren skal kunne behandle saken, må det stå i søknaden at den gjelder en person som er eller har vært elev i et studieforberedende utdanningsprogram. Dette kan bekreftes av skolen gjennom en uttalelse. Videre bør skolens uttalelse si noe om den individuelle tilretteleggingen som er eller har vært forsøkt i fremmedspråk, og hvilken effekt denne har hatt med tanke på å sikre eleven likeverdige opplæringsmuligheter.

Konsekvensene av at det gis fritak er fastsatt i § 9-18 andre og tredje ledd. Ettersom eleven ikke skal ha vurdering med karakter, vil fraværsgrensen ikke gjelde for faget. Fravær fra opplæringen skal imidlertid føres på vitnemålet eller kompetansebeviset, jf. § 9-53.