Opplæringsforskrifta
§ 9-34 Særskild tilrettelegging av eksamen
Elevar og privatistar har rett til særskild tilrettelegging av eksamen dersom dei treng det for å få vist kompetansen sin i faget. Tilrettelegginga må vere tilpassa behova til kvar enkelt elev eller privatist så langt det er mogleg, men eleven eller privatisten må bli prøvd i kompetansemåla i faget og skal ikkje få fordelar framfor andre eksamenskandidatar.
Der det i læreplanen i faget er lagt særleg vekt på skriftlege, munnlege eller praktiske ferdigheiter, skal eksamen ikkje leggjast til rette på ein slik måte at desse ferdigheitene ikkje blir prøvde.
Elevar og privatistar må søkje kommunen eller fylkeskommunen om å få særskilt tilrettelagd eksamen. Kommunen eller fylkeskommunen avgjer kva slags tilretteleggingstiltak som skal setjast inn.
Merknader til forskriften
Paragrafen er gitt med hjemmel i opplæringsloven §§ 2‑3 andre ledd og 5‑4 andre ledd. Paragrafen viderefører § 3‑29 i den tidligere forskriften.
Denne paragrafen gjelder kun eksamen. Å tilrettelegge underveisvurderingen i løpet av året er en del av å gi tilpasset opplæring.
Første ledd fastsetter at elever og privatister som har behov for særskilt tilrettelegging av eksamen, skal få tilretteleggingstiltak som er egnet til å avhjelpe deres behov, for eksempel ved allergi eller funksjonsnedsettelse. Dette må vurderes konkret. I vurderingen av hvilken særskilt tilrettelegging som gis, kan både økonomiske og praktiske hensyn trekkes inn. Disse hensynene kan ikke gå foran kandidatens rett til særskilt tilrettelegging.
Tilretteleggingen må ikke gi eleven eller privatisten fordeler fremfor eksamenskandidater som ikke får eksamen tilrettelagt. Særskilt tilrettelegging til eksamen skal avhjelpe sykdom eller funksjonsnedsettelse, men ikke manglende kompetanse i fag. Manglende ferdigheter i norsk er eksempelvis ikke grunnlag for særskilt tilrettelegging av eksamen. Tilretteleggingen kan heller ikke være så omfattende at eleven eller privatisten ikke blir prøvd i kompetansemålene i læreplanen. Eksamensformen fastsettes i læreplanen, jf. § 9‑28.
Det må vurderes konkret om en elev eller privatist kan avhjelpes med lengre tid, forstørret skrift, ekstra belysning, skrivehjelp, stemmestyrt skriving, opplesning av oppgaver eller lignende. Endring av eksamensform er annen en form for tilrettelegging, men kan kun gjøres dersom det er klart at ingen av de mindre omfattende tiltakene er tilstrekkelig for å avhjelpe kandidatens behov. Det må dermed foreligge tungtveiende grunner som tilsier at eksamen ikke kan gjennomføres med ordinær eksamensform.
Kommunen og fylkeskommunen kan i tillegg kun endre eksamensformen dersom kompetansemålene i faget ikke stiller krav til skriftlige, muntlige eller praktiske ferdigheter som skal prøves i eksamensformen for faget. Der det i læreplanen i faget er åpnet for at kandidaten kan bli trukket ut til for eksempel enten skriftlig eller muntlig eksamen, vil det være mulig å endre eksamensformen fra skriftlig til muntlig eller omvendt. I fag som stiller krav om at både muntlig og skriftlig eksamen skal gjennomføres, vil det ikke være mulig å endre eksamensform. I fag som norsk skriftlig er det ikke mulig å endre eksamensform, siden dette faget stiller særskilte krav til skriftlige ferdigheter.
Tredje ledd fastsetter at det må søkes om særskilt tilrettelegging av eksamen, og fremgangsmåten for å søke om dette. Med elever forstås også deres foreldre der eleven er under 18 år. Kommunen eller fylkeskommunen kan sette veiledende søknadsfrister i forkant av eksamen, men en søknad om tilrettelegging kan likevel ikke avslås alene på bakgrunn av at den har overskredet søknadsfristen. Dersom søknad mottas tett opp mot eksamen, kan dette imidlertid påvirke hvilke tilretteleggingstiltak kommunen eller fylkeskommunen har mulighet til å gjennomføre på kort varsel. Dette må også hensyntas i vurderingen av en eventuell klage på vedtak om tilrettelegging.
Elever kan få tilrettelagt eksamen selv om de ikke har vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. Kommunen eller fylkeskommunen vurderer om det er behov for at eleven legger frem en uttalelse fra en sakkyndig instans. Det samme gjelder privatister, men kommunen eller fylkeskommunen vil trolig trenge mer dokumentasjon som viser behovet for særskilt tilrettelegging, for å kunne vurdere søknaden. Denne uttalelsen må ikke nødvendigvis komme fra PP-tjenesten.
Avgjørelsen av søknaden om særskilt tilrettelegging er et enkeltvedtak som kan påklages.