Opplæringsforskrifta

Paragrafen er gitt med hjemmel i opplæringsloven § § 2‑3 andre ledd og 5‑4 andre ledd. Paragrafen viderefører deler av § 3‑34 i den tidligere forskriften.

Første ledd angir Utdanningsdirektoratets mulighet til å annullere eksamen hvis det er gjort «formelle feil» ved gjennomføringen av eksamen, eller hvis eksamen av andre grunner ikke er avviklet i tråd med regelverket. Paragrafen omfatter både sentralt gitt og lokalt gitt eksamen, og det er ingen automatikk i at eksamen skal annulleres.

I utgangspunktet er det mest aktuelt at Utdanningsdirektoratet annullerer skriftlige eksamener. Klager på formelle feil på muntlig eksamen og andre eksamener som ikke bare er skriftlige eller muntlige, skal sendes til statsforvalteren, som er klageinstans. Statsforvalteren har også mulighet til å annullere eksamenskarakteren, jf. § 10‑8. Reglene om klage forutsetter imidlertid at kandidaten har fått en eksamensvurdering hen kan klage på. Det innebærer at Utdanningsdirektoratet først og fremst har mulighet til å annullere muntlige eksamener og andre eksamener som ikke bare er skriftlige eller muntlige, der eksamen ikke har blitt gjennomført og kandidaten dermed ikke har fått en karakter. Eksempler på dette kan være fravær hos sensor eller andre hindringer i gjennomføringen av eksamen.

Det skal vurderes konkret om det foreligger en formell feil. Det er Utdanningsdirektoratet som foretar denne vurderingen. Med formell feil forstås tilfeller av teknisk eller menneskelig svikt. Feilen kan være gjort av skolen, skoleeieren eller noen som representerer skolen under eksamen, for eksempel en eksamensvakt. Feil som kandidaten selv har skyld i vil ikke gi grunnlag for annullering. Paragrafen omfatter formelle feil under avviklingen av eksamen. Dette gjelder både feil ved selve gjennomføringen, feil ved oppmelding til eksamen og feil ved sensurering. Eksempler på formelle feil kan være feil i trekket, feil utdeling av oppgavesett, feil med hjelpemidler eller at en besvarelse har forsvunnet. At kandidaten ikke fikk særskilt tilrettelegging i tråd med vedtak om dette, kan også være en formell feil.

For at en formell feil skal gi grunnlag for annullering av eksamen, må feilen ha virket inn på kandidatens mulighet til å vise kompetansen sin på eksamen. Dette innebærer at feil som har blitt avhjulpet, for eksempel ved at kandidaten har fått kompensert tapt tid på eksamen, normalt ikke gir grunnlag for annullering.

Den andre muligheten for annullering viser til «andre grunnar». Dette er en skjønnsmessig regel som dekker særlige tilfeller. Det kan for eksempel være streik, naturkatastrofer eller sykdom hos sensor. Støy eller lignende forhold ved eksamenslokalet vil ikke gi grunnlag for annullering.

Andre ledd første punktum angir retten til ny eksamen for de som får eksamen annullert av Utdanningsdirektoratet. Dette gjelder for alle kandidater som har fått eksamen annullert. Ny eksamen skal gjennomføres i samsvar med § 9‑37. En elev som går opp til første etterfølgende eksamen, beholder sin elevstatus og standpunktkarakter i faget, og eleven har rett til førstegangsvitnemål dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Privatister skal ikke betale ny avgift for ny eksamen.

Etter tredje ledd skal elever i videregående i tillegg få dispensasjon fra kravet til antall eksamener på vitnemålet, slik at de ikke trenger å gå opp til ny eksamen ved en annullering. Dette gjelder kun dersom eleven har bestått standpunktkarakter i faget, og derfor ikke for elever som har avlagt særskilt eksamen etter § 9-38. Det er kun adgang til å gi dispensasjon til elever, slik at lærlinger som har krav om å avlegge en eksamen før de går opp til fag- eller svenneprøven, kan ikke få dispensasjon fra kravet om denne eksamenen. De omfattes kun av retten til å gå opp til første etterfølgende eksamen etter første punktum. Det samme gjelder for privatister.

Avgjørelsen om annullering av eksamen og eventuell dispensasjon fra kravene til vitnemål er et enkeltvedtak som kan påklages til Kunnskapsdepartementet.