Opplæringsforskrifta

Paragrafen er gitt med hjemmel i opplæringsloven § 5‑4 andre ledd, og viderefører § 3‑43 i den tidligere forskriften.

Etter første ledd har de som ikke har krav på vitnemål eller fag- og svennebrev, rett til kompetansebevis. Dette kan være kandidater som ikke består eksamen i ett eller flere fag, eller elever, lærlinger, praksisbrevkandidater eller lærekandidater som ikke får standpunktkarakter (IV) eller får karakteren 1 i standpunkt.

Hvis en elev kun har fått opplæring i deler av et fag og dette fører til at faglærer ikke har vurderingsgrunnlag (IV), skal det føres på kompetansebeviset hva eleven har fått opplæring i. Det skal ikke føres hva eleven ikke kan eller ikke har fått opplæring i. Kompetansebeviset skal dokumentere elevens kompetanse. Denne bestemmelsen kan være aktuell blant annet for elever med enkeltvedtak om individuelt tilrettelagt opplæring som avviker fra en eller flere læreplaner for fag på en måte som gjør at det mangler vurderingsgrunnlag. Kompetansen til eleven skal da uttrykkes i et vedlegg til kompetansebeviset.

Andre ledd angir hva som skal føres på kompetansebeviset. I tillegg til standpunkt- og eksamenskarakterer skal kompetansebeviset også inneholde fravær, jf. § 9‑53.

Etter tredje ledd er det skolen der eleven har fått standpunkt- og eksamenskarakteren, som er ansvarlig for å skrive ut kompetansebeviset. Det innebærer at en elev som har gått på flere skoler, ikke har krav på å få ført alle karakterene på et felles kompetansebevis.