Opplæringsforskrifta
§ 9-69 Annullering av fag- og sveineprøva, praksisbrevprøva og kompetanseprøva på grunn av juks eller forsøk på juks
Prøvenemnda skal annullere fag- eller sveineprøva til ein kandidat dersom det i samband med gjennomføringa av prøva blir oppdaga at kandidaten har juksa eller forsøkt å jukse.
Fylkeskommunen eller den fylkeskommunen har nemnt opp, skal annullere praksisbrevprøva eller kompetanseprøva til ein kandidat dersom det i samband med gjennomføringa av prøva blir oppdaga at kandidaten har juksa eller forsøkt å jukse.
Kandidatar som har blitt tatt i å jukse eller forsøkje å jukse, har rett til å fullføre prøva.
Kandidaten skal få uttale seg om saka før det blir avgjort om prøva skal annullerast.
Dersom fag- eller sveineprøva, praksisbrevprøva eller kompetanseprøva til ein kandidat blir annullert på grunn av juks eller forsøk på juks, kan kandidaten få meir opplæring og gå opp til ny prøve etter § 9-66 tidlegast eitt år etter at prøva blei annullert.
Merknader til forskriften
Paragrafen er gitt med hjemmel i opplæringsloven § 5‑4 og viderefører § 3‑59 i den tidligere forskriften.
Paragrafen fastsetter hvordan juks eller forsøk på juks ved fag- og svenneprøven, praksisbrevprøven og kompetanseprøven skal behandles.
Med «juks eller forsøk på juks» menes handlinger eller forhold som ikke er tillatt, og som er ment å gi kandidaten et fortrinn ved prøven. Formålet med å jukse er gjerne å få et bedre utgangspunkt enn man ellers ville hatt, og dermed bedre karakter. Slike handlinger eller forhold kan for eksempel være ulovlig samhandling/kommunikasjon under prøvegjennomføringen eller bruk av hjelpemidler som ikke er tillatt. Utover dette regulerer ikke paragrafen hva som regnes som juks, og det er opp til prøvenemnda eller fylkeskommunen å vurdere konkret i hver sak.
At prøven annulleres, betyr at prøven anses for å ikke ha blitt gjennomført, og at kandidatens kompetanse ikke vurderes.
Juks eller forsøk på juks som blir oppdaget «i samband med» gjennomføringen av prøven etter første ledd, omfatter også juks som skjer i utenfor tidsrommet for selve prøven, eksempelvis der en kandidat urettmessig skaffer seg adgang til oppgaven i forkant av eksamen.
Andre ledd angir hvem som har ansvaret for å avgjøre spørsmålet om juks eller forsøk på juks. Årsaken til at dette er ulikt for fag- og svenneprøver og praksisbrevprøver og kompetanseprøver, er at det ikke er pålagt med prøvenemnd i forbindelse med praksisbrevprøve og kompetanseprøve.
Etter tredje ledd har kandidaten som er beskyldt for juks, likevel rett til å fullføre prøven. Dette gjelder også der juks er bevist. Prøvenemnda eller andre kan ikke bestemme at kandidaten ikke får gjennomføre prøven. Det har sammenheng med at vedtak om juks kan påklages til statsforvalteren. Dersom kandidaten i klagebehandlingen får medhold, vil det at kandidaten ikke fikk fullføre prøven, ha samme konsekvenser som en annullering ville ha hatt. Av hensyn til kandidatens rettssikkerhet skal derfor kandidaten kunne fullføre prøven dersom hen ønsker det.
Etter fjerde ledd gjelder prinsippet om kontradiksjon, og kandidaten skal få mulighet til å uttale seg før det blir fattet enkeltvedtak om annullering av prøven.
Femte ledd fastsetter at en kandidat som får prøven annullert som følge av juks eller forsøk på juks, ikke kan gå opp til ny prøve før om tidligst ett år. Fylkeskommunen kan ikke gi dispensasjon fra dette. Ny prøve skal avholdes i tråd med § 9‑66. Elever og de som har læretid i bedrift, har rett til mer opplæring jf. § 5‑2. Praksiskandidater har ikke rett til opplæring etter annullering av prøven og må selv betale for ny prøve.