Opplæringslova

Paragrafen vidarefører i hovudsak dagens lov § 9 A-10 og er omtalt i punkt 34.2 i Prop. 57 L (2022–2023).

Første ledd pålegg kommunane og fylkeskommunane å vedta skolereglar for kvar skole. Skolereglane kan vere felles for alle skolane. Kommunane og fylkeskommunane kan også vedta nokre reglar som er felles for alle skolane, og nokre reglar som berre gjeld for enkeltskolar. Det er elles opp til kommunane og fylkeskommunane om mynde til å ta avgjerder blir delegert, og korleis elevane blir tekne med på avgjerdene. Krava til medverknad og skoledemokrati, sjå §§ 10-2 til 10-5, stiller likevel krav om både nærleik til og aktiv deltaking i avgjerder. Departementet viser spesielt til forslaget til reglar om skoledemokratiet i § 10-4, hvor det uttrykkeleg er fastsett at skolen skal sørgje for at elevane og foreldre får vere med på å planleggje, gjennomføre og vurdere blant anna arbeidet med å fastsetje skolereglar.

Kjerneområdet for skolereglane er på skoleområdet i skoletida. Skolereglane kan også gjerast gjeldande for bruk av den digitale infrastrukturen til skolen, også utanfor skoletida.

Internat vil ikkje vere dekte av skolereglane, sjølv om dei blir drivne av kommunen eller fylkeskommunen og elevar bur der. Reglar for orden og oppførsel på internatet, og reaksjonar ved brot på desse, må eventuelt regulerast i eigne regelverk for internatet eller vere del av bebuarkontrakten.

Skolereglane må vedtakast i form av ei forskrift. I forvaltningslova kapittel VII er det krav til forskrifter, mellom anna krav til prosess, form og kunngjering. Skolereglane skal kunngjerast i Norsk Lovtidend, jf. forvaltningslova § 38 første ledd bokstav c.

Alle skolereglar skal ha reglar om «organisering av skoledemokratiet», til dømes om elevråd, foreldremedverknad, allmøte osv., jf. §§ 10-4 og 10-5. Vidare skal alle skolereglar ha reglar om «rettar og pliktar for elevane, mellom anna om orden og oppførsel». Reglane kan ikkje avgrense rettane til elevane etter lova eller nasjonale forskrifter i medhald av lova. Det er elles opp til kvar enkelt kommune, fylkeskommune eller skole å avgjere kva reglar ein ønskjer å ha i skolereglane.

Skolereglane skal skrivast slik at elevane kan forstå dei. Dette stiller krav til språket i skolereglane og utforminga elles. Skolereglane har først og fremst elevane som målgruppe. Dersom det skal vere mogleg for elevane å orientere seg om rettane og pliktene sine, må dei vite om at det finst skolereglar, og reglane må vere lette å forstå. Skolereglar som rettar seg mot yngre elevar, må formast ut enklare enn reglar som rettar seg mot eldre elevar, til dømes elevar i vidaregåande skole.

Andre ledd peikar på at kommunane og fylkeskommunane kan velje å ta inn i skolereglane kva tiltak som kan brukast når elevar bryt reglane, og korleis slike saker kan behandlast. Dersom ein kommune eller fylkeskommune ønskjer å kunne bruke tiltak ved brot på forbodet mot ansiktsdekkjande plagg i § 27-2, må dette fastsetjast i skolereglane. Tilsvarande gjeld for brot på plikta til å vere aktivt med i opplæringa etter § 10-6 første ledd første punktum. Skolen kan berre bruke «tiltak», det vil seie reaksjonar, mot elevar som bryt skolereglane, som er fastsette i skolereglane. Det må likevel avgrensast mot mindre inngripande tiltak, som følgjer av retten skolen har til å organisere og leie undervisninga. Desse treng ikkje fastsetjast i skolereglane. Døme på slike tiltak kan vere at to elevar ikkje lenger får sitje ved sida av kvarandre, at elevar må byte aktivitet eller får beskjed frå lærar om å leggje vekk mobiltelefonen. Skolen kan også endre klasseinndelinga, altså flytte elevar mellom klassar og grupper, med det formålet å gi elevane eit betre læringsutbytte.

Fysisk refs eller anna krenkjande behandling av elevane er ikkje lov. Dette utgjer både ei ytre grense for kva tiltak som kan fastsetjast i skolereglane, og ei tydeleg grense for kva som er akseptable og lovlege tiltak å setje inn overfor elevane.

Elevane har rett til å bli høyrde før det blir teke ei avgjerd om tiltak, jf. § 10-2 første ledd andre punktum.