Opplæringslova

Paragrafen vidarefører delar av dagens lov § 3-3 og er omtalt i punkt 40 i Prop. 57 L (2022–2023).

Første ledd omtalar dei to hovudløpa innanfor vidaregåande opplæring. Med heimel i reglane i lovens kapittel 1 fastset departementet læreplanar i fag, fag- og timefordeling og tilbodsstrukturen i den vidaregåande opplæringa.

Andre ledd fastset kva som er opplæringsordninga og opplæringstida i utdanningsprogram som fører fram til studiekompetanse, men seier ikkje noko om kor lenge retten til opplæring varer. Leddet seier dermed noko om omfanget av opplæringa i dei studieførebuande utdanningsprogramma og kva som normalt er forventa tidsbruk på opplæringa. Dette utelukker ikkje at elevar kan få opplæringa over kortare eller lengre tid enn tre år. Dei som ikkje har bestått opplæringa innan tre år, vil framleis ha rett til opplæring fram til dei har oppnådd studiekompetanse, i tråd med § 5-1. Kva opplæringstilbod eleven kan velje mellom, vil avhenge av kva den aktuelle fylkeskommunen vel å tilby innanfor rammene i læreplanverket og regelverket elles.

Tredje ledd fastset kva som er normalordninga for yrkesfaglege utdanningsprogram. Læretida inkluderer verdiskaping i lærebedrifta. På same måten som for andre ledd seier ikkje opplysninga om tid i tredje ledd noko om kor lenge retten til opplæring varer.

Kva for nokre yrkesfaglege opplæringsløp som har læretid i bedrift, fastset departementet med heimel i § 1-6. Med «til vanleg» er det meint at yrkesfaglege utdanningsprogram kan ha fastsett eit anna opplæringsløp, til dømes tre år opplæring som elev. Også dette blir fastsett av departementet med heimel i § 1-6.