Midlertidig regelverk for grunnopplæringen om Covid-19 - revidert
4. Hvilke barn skal få tilbud på dagtid ved stenging eller redusert åpningstid?
Midlertidig forskrift § 3a.
Elever som uansett skal ha tilbud på skolen eller hjemme
Når skoler og skolefritidsordninger er stengt eller har redusert åpnings- eller oppholdstid etter enkeltvedtak eller forskrifter med hjemmel i smittevernloven, eller elevene får opplæringen hjemme etter § 3 tredje ledd, skal skoleeiere likevel sørge for et tilbud på dagtid til:
a. elever under 12 år som har minst én forelder ansatt i helse- og omsorgstjenesten, transportsektoren, innen andre kritiske samfunnsfunksjoner eller kritiske virksomhetsfunksjoner innen andre samfunnsfunksjoner som vurderes som viktige i håndteringen av utbruddet av covid-19
b. elever med særlige behov som ikke kan ivaretas når skolen eller skolefritidsordningen er stengt eller har redusert åpnings- eller oppholdstid.Elever som er omfattet av første ledd, skal ha tilbud på skolen eller annet egnet sted. Tilbudet skal i innhold og omfang ivareta de behovene som begrunner at eleven skal ha et tilbud på skolen. Opplæringstilbudet skal for øvrig tilsvare opplæringstilbudet til andre elever i klassen eller på trinnet. Elever som er omfattet av første ledd bokstav a, har bare rett til tilbud på skolen eller annet egnet sted dersom og i det omfanget det er nødvendig for at forelderen i kritisk samfunnsfunksjon mv. kan ivareta denne funksjonen.
Elever i risikogrupper eller som har nær familie i risikogrupper, skal få tilbud om opplæring hjemme selv om skolen eller trinnet ellers er åpent.
Dersom skolen må stenge eller redusere tilbudet, har elever under 12 år som har minst en foreldre ansatt i en kritisk samfunnsfunksjon eller som har virksomhetskritiske oppgaver rett til et tilbud opp skolen, jf. § 3a. Elever med særlige behov som ikke kan ivaretas dersom skolen er stengt eller har redusert åpningstid har også rett til et tilbud på skolen.
Bestemmelsen gjelder både dersom skolen eller trinnet er stengt med hjemmel i smittevernloven, og dersom skolen og skolefritidsordningen har reduserte åpnings- og oppholdstider i samsvar med reglene om smittevernfaglig forsvarlig drift etter covid-19 forskriften § 14 b. Elever med særlig behov skal også ha et tilbud på dagtid der de andre elevene får opplæringen hjemme etter § 3 tredje ledd.
4.1 Foreldrenes funksjon
Når skoler og skolefritidsordninger er stengt eller har redusert åpnings- eller oppholdstid etter enkeltvedtak eller forskrifter med hjemmel i smittevernloven, skal skoleeiere likevel sørge for et tilbud på dagtid til elever under 12 år som har minst én forelder ansatt i helse- og omsorgstjenesten, transportsektoren, innen andre kritiske samfunnsfunksjoner eller kritiske virksomhetsfunksjoner innen andre samfunnsfunksjoner som vurderes som viktige i håndteringen av utbruddet av covid-19.
Justisdepartementet har utarbeidet en liste som skal bidra til å tydeliggjøre hvilke typer virksomheter og personellgrupper som er sentrale for å opprettholde driften av kritiske samfunnsfunksjoner. Denne listen inkluderer også kritiske virksomhetsfunksjoner innen andre samfunnsfunksjoner som vurderes som viktige i tilknytning til håndteringen av utbruddet av covid-19. Listen er avgjørende i vurderingen av om foreldre har kritiske samfunnsfunksjoner mv. som gjør at eleven skal få tilbud på skolen.
Dersom en elev skal ha et tilbud på skolen på grunn av foreldrenes funksjon, er det naturlig at skoleeier bare vurderer om eleven skal få tilbud hvis foreldrene ber om det. Samtidig er det klart at skoleeier har en veiledningsplikt om hvilke regler som gjelder, inkludert om hvem som har rett til dagtilbud.
Det er tilstrekkelig at barn har én forelder i kritiske samfunnsfunksjoner mv. for å ha krav på et tilbud. Eleven skal likevel bare få det tilbudet som er nødvendig for at forelderen skal kunne ivareta den kritiske samfunnsfunksjonen. Dette er presisert i andre ledd i § 3a. Det tilbudet eleven normalt har på skolen og i skolefritidsordningen utgjør en ytre ramme for hvor omfattende tilbudet må være. Det innebærer at det etter en konkret vurdering kan være grunnlag for å redusere tilbudets omfang for elever der bare en av foreldrene er ansatt i en kritisk samfunnsfunksjon. Men tilbudet må ikke reduseres dersom det fører til at forelderen ansatt i en kritisk samfunnsfunksjon må redusere arbeidstiden sin for å være hjemme med barnet.
4.2 Elever med særlige behov
Skoleeier må vurdere konkret hvilke barn og unge som skal ha plass på grunn av særlige behov. I vurderingen av om en elev skal få tilbud etter unntaket, skal det legges vekt på om og i hvilken grad barnets og den unges behov kan bli ivaretatt dersom de er hjemme. Skoleeiere skal selv vurdere om elever med særlige behov skal få et dagtilbud i medhold av § 3a i den midlertidige forskriften, f.eks. på skolen. Skoleeier kan dermed ikke nøye seg med å vurdere eventuelle forespørsler om plass, men skoleeier må aktivt kartlegge og vurdere hvilke barn og unge som skal få et tilbud.
Skoleeier skal alltid vurdere om elever som har spesialundervisning eller andre individuelle tilrettelegginger, bør få et tilbud på skolen eller i andre egnede lokaler. Hva slags tilrettelegging eleven skal ha, hvilket utstyr som kreves og elevens muligheter til å gjøre seg nytte av hjemmeopplæring, er relevante momenter i denne vurderingen. Det kan for eksempel være ekstra vanskelig for elever som har svake norskferdigheter å få utbytte av opplæringen som blir gitt som hjemmeopplæring.
Plikten til å ha et tilbud til elever med særlig behov, må ses i sammenheng med at skoleeier bare kan gjøre tilpasninger i opplæring og tilrettelegging som følger av enkeltvedtak med hjemmel i opplæringsloven kapittel 2, 3, 4A, og 5 dersom det kan godtgjøres at det er nødvendig og forsvarlig. Unntaket knyttet til særlige behov inkluderer også de elevene som er særlig utsatte for å ikke fullføre videregående opplæring eller få standpunktvurdering i fag. Dette kan gjelde flere elever enn det normalt gjør på grunn av at opplæringen organiseres som hjemmeopplæring.
For barn og unge med særlige behov, må det vurderes konkret hvor omfattende tilbud de skal ha ut fra behovet som skal ivaretas. I vurderingen må det ses hen til at skoleeier bare kan gjøre tilpasninger i opplæring og tilrettelegging som følger av enkeltvedtak dersom det kan godtgjøres at det er nødvendig og forsvarlig. Det er krav om at det skal legges stor vekt på elevens beste. Bakgrunnen for unntaket om særlig behov er at barn og unge kan ha behov som ikke kan ivaretas hjemme. I hvilken grad vedtak om spesialundervisning og andre tilrettelegginger kan ivaretas som hjemmeopplæring, vil dermed ha betydning for hvor omfattende tilbud eleven skal ha på skolen. Dersom eleven har et særlig omsorgsbehov, vil det tilsvarende måtte vurderes i hvilken grad dette kan ivaretas når eleven er hjemme.
4.3 Opplæring til elever i risikogrupper og elever som har nær familie i risikogrupper
Det følger av § 3a siste ledd i den midlertidige forskriften at elever som er i risikogrupper, eller som har nær familie i risikogrupper, skal få tilbud om opplæring hjemme selv om skolen eller trinnet ellers er åpent. Også ovenfor disse elevene har skoleeier plikt til å gi opplæring til elevene hjemme uavhengig av hvor lenge elevene ikke kan være på skolen. FHI og Norsk Barnelegeforening har gitt nærmere veiledning om hvilke elever som kan ha behov for opplæring hjemme på grunn av alvorlig underliggende sykdom.
Skoleeier må vurdere om og hva slags dokumentasjon som skal kreves. I forarbeidene til bestemmelsen fremgår det at det ikke er nødvendig å stille absolutt krav om legeerklæring. Begrunnelsen for dette er at det i mange tilfeller er klart, eller at det allerede foreligger dokumentasjon på at barnet eller noen i nær familie er i risikogrupper, slik at det ikke er nødvendig å innhente særskilt dokumentasjon for dette. Med nær familie siktes det til dem som eleven bor sammen med, og som det ikke er forsvarlig at eleven isoleres fra en periode.
4.4 Forenklede saksbehandlingsregler
Etter den midlertidige forskriften § 4 første ledd, jf. den midlertidige loven 7 gjelder ikke forvaltningsloven kapittel IV og V for avgjørelser av søknader om hvem som skal få et dagtilbud i perioder hvor skolen eller skolefritidsordningen er stengt eller har redusert åpnings- og oppholdstid etter enkeltvedtak eller forskrifter med hjemmel i smittevernloven. Forvaltningsloven kapittel IV og V gjelder heller ikke for avgjørelser om hvem som skal få opplæring hjemme fordi eleven eller noen i nær familie er i risikogrupper.
Skoleeiere må ha en forsvarlig saksbehandling av saker som nevnt i første ledd. Skoleeiere må underrette foreldre skriftlig om avslag på tilbud og om eventuell klageadgang. Avslag som følge av at foreldrene ikke vurderes å ha kritiske samfunnsfunksjoner, kan ikke påklages. Øvrige avslag kan påklages. Kommunens og fylkeskommunens klageorgan etter forvaltningsloven § 28 andre ledd er klageinstans for avslag om slike tilbud. Ved avslag fra statlige skoler er Utdanningsdirektoratet klageinstans.
Det betyr at skoleeiere skal underrette foreldrene skriftlig om avslag på søknader om tilbud. Det vil ikke gjelde krav til begrunnelse av vedtaket. Forarbeidene understreker at det med «søknad» refereres til et initiativ fra foreldre som ønsker tilbud på skolen eller opplæring hjemme i samsvar med unntakene i regelverket. Det skal ikke stilles formkrav til søknaden, og skoleeier må legge opp til en enkel og tilgjengelig måte for foreldre til å få vurdert om de kan få tilbud på skolen eller opplæring hjemme til sitt barn/ungdom. Forarbeidene understreker dessuten at skoleeier selv må sørge for å tilby plass til elever som er omfattet av unntaket i stengingsvedtaket ut fra elevens særlige behov.