Temaene i Elevundersøkelsen

Her har vi samlet noen spørsmål fra Elevundersøkelsen som det kan være behov for å presisere for elevene.

Spørsmål i den obligatoriske bolken "Arbeidsforhold og læring"

I klassen min synes vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet

Elevene kan reagere på at de skal uttale seg på vegne av hele klassen. Siden formålet med spørsmålet er å kartlegge hvordan skolearbeidet oppleves og omtales i klassen som gruppe, spør vi ikke om hva hver enkelt mener om skolearbeidet. Tilsvarende for enkelte andre spørsmål i undersøkelsen, for eksempel spørsmålet i T10 – Fysisk læringsmiljø: Vi elever er flinke til å holde det ryddig på skolen.

Lærerne legger til rette for at jeg kan bruke praktiske arbeidsmåter (for eksempel å lage modeller, bruke måleinstrumenter, rollespill, spill og lignende)

Med måleinstrumenter menes for eksempel linjal, målebånd, lasermåler, litermål, vekt, voltmeter og mye annet.

Spørsmål i den obligatoriske bolken "Vurdering for læring"

Forklarer læreren godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet mitt vurderes?

Spørsmålet handler om at elevene skal forstå hva læreren ser etter og legger vekt på når skolearbeid vurderes, for eksempel i forbindelse med spesifikke arbeidsoppgaver, innleveringer, prøver, presentasjoner og annet. Forskrift til opplæringsloven §3-1 sier at det skal være kjent for elevene hva som blir vektlagt i vurderingen av han eller hennes kompetanse. En vanlig måte å løse dette på er at læreren, ev. i samarbeid med elevene, utarbeider vurderingskriterier eller kjennetegn på måloppnåelse før elevene tar fatt på en oppgave/innlevering/prøve. Spørsmålet skal følgelig måle om læreren forklarer vurderingskriteriene eller kjennetegnene på en måte som gjør at elevene forstår hva de blir vurdert etter.

Spørsmål i tilleggsbolk 2, "Arbeidsforhold og læring" 

Hvor ofte bruker du PC/data/internett i skolearbeidet?

Inkluderer ordet «skolearbeid» også lekser? Nei, ikke i form av lekser man gjør hjemme. Spørsmålet dreier seg om arbeid på skolen, og det blir trolig tydeligere for elevene hvis de blir gjort oppmerksomme på svaralternativene.

Spørsmål i tilleggsbolkene om grunnleggende ferdigheter

Tilleggsbolk 11, "Regning": Jeg bruker regning for å forstå informasjon i de fleste fag (8. trinn–vg3)

Hva betyr det å bruke regning for å forstå informasjon? I læreplanverket er arbeidet med den grunnleggende ferdigheten å kunne regne knyttet til å anvende matematikk for å forstå lærestoffet. Det kan blant annet handle om tekster hvor elevene gjør beregninger og tolker tabeller/diagrammer for å få en god forståelse av innholdet, arbeid med oppskrifter hvor elevene bruker måleenheter og brøkregning, bruk av målestokk for å forstå arbeidstegninger i kunst og håndverk med mer.

Tilleggsbolk 12, "Lesing": På skolen lærer jeg hvordan jeg skal arbeide med teksten før jeg leser den

Å arbeide med en tekst før en leser den, aktiverer en førforståelsen av det en skal lese. Førlesing er svært viktig for leseforståelsen. Det en har med seg inn i teksten har stor betydning for hva en henter ut av den. Før lesing bør derfor elevene få anledning til å reflektere over hva de tror teksten handler om, hvorfor teksten skal leses og hvordan den skal leses. I denne førlesefasen velger elevene strategi for lesingen, de aktiverer de forkunnskapene de har om emnet de skal lese om og de leser tittel, overskrifter, undersøker bilder og annen støtte på bokoppslaget.

Tilleggsbolk 15, "Muntlige ferdigheter": På skolen lærer jeg hvordan jeg skal bruke fakta i en diskusjon (5.-7. trinn)

Et område innenfor muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet er kommunikasjon. Som en del av ferdighetsområdet skal elevene kunne argumentere for egne meninger, kunne ytre seg med grunngitt synspunkter og etter hvert være i stand til å bygge opp en saklig argumentasjon. For å utvikle muntlige ferdigheter må opplæringen bidra til at elevene finner faktaopplysninger som støtter påstander de setter fram.

Kommentar til svaralternativene  på grunnleggende ferdigheter

De fleste spørsmålene under grunnleggende ferdigheter har svaralternativene «i alle eller de fleste fag – i mange fag – i noen fag – i svært få fag – ikke i noen fag». Grunnen til at det er brukt en slik svarskala er at læreplanverket legger til grunn at grunnleggende ferdigheter skal utvikles i alle fag og i ulike faglige sammenhenger.

Gi tilbakemelding!

Vi vil gjerne høre fra deg hvis du opplever at elevene fortsatt lurer på meningen med spørsmålene vi har kommentert eller hvis det er andre spørsmål som er uklare. Beskriv kort hva elevene lurer på og send kommentaren til post@udir.no.