Desentralisert ordning for lokal kompetanseutvikling i skole er i positiv utvikling

Hovedfunn

• Den desentraliserte ordningen for kompetanseutvikling i skolen er i endring.
• Til tross for en uklar programteori, skjer det positive endringer.
• Mange er enige om tenkningen bak ordningen.

Et prosjekt i endring

Med programteori som verktøy undersøker OsloMet desentralisert ordning for skole i lys av nyere innsamlet datamateriale. Etter at de nye retningslinjene for tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling trådte i kraft i 2019 er ordningen endret.

Uklar programteori, men positive endringer

OsloMet finner at programteorien de utviklet i lys av Meld. St. 21 fra 2016-2017 ikke stemmer overens med ordningen slik den praktiseres. OsloMet vurderer at programteorien bak ordningen er uklar, at den kan ha overbelastet de nasjonale og regionale aktørene som skulle iverksette den. OsloMets undersøkelser viser at det likevel skjer positive endringer hos aktørene, selv om de ikke alltid kan relateres til ordningen eller virkemidlene i tiltaket. Det kan være flere grunner til dette, både partnerskapet i tilskuddsordningen, de institusjonaliserte møteplassene som er opprettet gjennom ordningen eller at universitets- og høyskolesektoren lar seg påvirke av økonomiske insentiver.

Mange er enige om tenkningen bak ordningen

De positive endringene kan også henge sammen med at elementer i ordningen spiller på lag med allerede eksisterende initiativ og ideologier i grunnopplæringen, for eksempel en lokal forankret skolebasert utvikling, eiere som kan og vil noe, og tilgang til relevante eksterne faglige og pedagogiske ressurser. Selv om ordningen innebærer en ny form for organisering, er tiltaket velkjent.