Elever fra Ukraina i videregående opplæring – undersøkelse våren 2023

Fylkeskommunene gir gjennom undersøkelsen uttrykk for at de videregående skolene strekker seg langt for å gi et tilbud til nyankomne ungdom fra Ukraina, og at skoleeier i mange tilfeller er tett på skolene.

I forrige undersøkelse redegjorde fylkeskommunene for omtrent halvparten av ungdommene i målgruppen. I denne undersøkelsen har vi sett nærmere på hvorfor så mange ungdom «manglet» i fylkeskommunenes tilbud. Svarene tyder på at ungdom i aldersgruppen deltar i tilbud både i kommunal (voksenopplæring) og fylkeskommunal regi, foruten ukrainsk online undervisning. Fylkeskommunene mener også en del av ungdommene avventer oppstart av opplæringen av ulike grunner som vist til i redegjørelsen ovenfor. For å få fullstendig oversikt over ungdom i aldersgruppen, ville det vært nødvendig også å innhente informasjon fra kommunene.

Fylkeskommunene viser til ulike tilbud til gruppen. Ulik begrepsbruk knyttet til tilbudene innebærer imidlertid at det er krevende å få en nøyaktig innsikt i hva som er de vanligste tilbudene. Det synes imidlertid å være en tendens til at ungdommene i stor grad har deltatt i ulike midlertidige og forberedende tilbud, og at et mindretall har vært elever ved ordinære tilbud (vg1, vg2, vg3, lære). Ytterligere datainnhenting knyttet til elev- og deltakertall er imidlertid planlagt høsten 2023 og forventes å kunne gi et tydeligere bilde på dette.

Fylkeskommunene gir gjennom undersøkelsen uttrykk for at de vurderer egen kapasitet og kompetanse til å gi elevene et godt tilbud som tilfredsstillende. Vi ser også at de har iverksatt flere kompetansetiltak regionalt/lokalt. Samtidig etterlyser fylkeskommunene styrket kompetanse på spesifikke fagområder som regelverk, andrespråkspedagogikk, flerspråklighet, flyktninger og traumer med mer. Dette er signaler Udir vil følge opp videre i arbeidet med kompetansetiltak, støtte og veiledning.

Undersøkelsen peker også på flere områder som vil være viktig å følge opp videre nasjonalt, regionalt og lokalt:

Det fremstår som en utfordring at fylkeskommunene ikke har en fullstendig oversikt over målgruppen for videregående opplæring. Noen kommuner og fylkeskommuner har et godt og velfungerende samarbeid og informasjonsflyt rundt nye mulige søkere, men dette gjelder ikke alle. Fylkeskommunene har også tilgang på noe data om flyktningene gjennom IMDis bosettingstall, men etterlyser mer informasjon og bedre data som egner seg for å planlegge opplæringstilbudet til gruppen. Et konkret tiltak som etterspørres er tilgang til NIR-systemet / IMDiNett.

Vi har i denne og også andre undersøkelser rettet mot kommuner og fylkeskommuner fått indikasjoner på at det ikke er en felles forståelse av regelverk og ansvar knyttet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for ungdom i alderen 16–18 år. Dette kan resultere i at ungdom går helt uten opplæringstilbud frem til de får et inntak i videregående opplæring. Grunnet strukturen med søking og inntak til videregående opplæring en gang i året, kan dette for enkelte ungdom innebære lang ventetid. Mange fylkeskommuner har løpende inntak til midlertidige tilbud som forberedende klasser, kombinasjonsklasser og lignende, men dette tilbudet finnes ikke overalt, og begrenses også av kapasitet.

Flere fylkeskommuner etterlyser i undersøkelsen økonomiske tilskudd for opplæring for nyankomne fra Ukraina. Fylkeskommunene oppretter i mange tilfeller nye tilbud og klasser, og rekrutterer også personell med ukrainsk/russiskspråklig kompetanse, eller kompetanse innen fagområder som andrespråkspedagogikk, flerspråklighet og flerkulturell opplæring. Dette medfører kostnader for fylkeskommunene, og økonomi fremstår som en faktor som kan begrense ytterligere utvidelser av tilbudet til gruppen.

Nytt i denne undersøkelsen var spørsmål om oppfølgingstjenestens arbeid med denne målgruppen. Svarene viser til svært ulik praksis, og dette er et temaområde som trolig vil bli mer aktuelt over tid med tanke på denne nye gruppen.