Evaluering av fagfornyelsen: EvaFag 2025
Innføringen av fagfornyelsen er i rute
En ny rapport fra USN viser at de fleste lærere er godt kjent med fagfornyelsen og støtter reformen. Et flertall av de spurte lærerne sier at innføringen har ført til endringer i undervisningen. Det som i størst grad har hemmet innføringen av fagfornyelsen, er mangel på tid, koronapandemien og mangel på læremateriell
Hovedfunn
- De flest lærere er godt kjent med fagfornyelsen.
- Over halvparten av lærerne mener fagfornyelsen har bidratt til endringer i undervisningen.
- Koronapandemien, manglende tid og mangel på egnede læremidler har hemmet innføringen av fagfornyelsen.
- Profesjonsfellesskapet på skolene er viktig for å fremme kunnskap og kompetanse.
De flest lærere er godt kjent med fagfornyelsen
Over halvparten av lærerne mener fagfornyelsen har bidratt til endringer i klasserommet, med vekt på tverrfaglige tema, dybdelæring og generell kjennskap til LK20. Svarene er ganske like i de fire fagene det er spurt om, men musikklærere er litt mer positive og har tatt i bruk innholdet i større grad enn andre lærere. Flertallet støtter reformen, men noen er likevel kritiske til deler av innholdet, blant annet at kompetansemålene oppleves som for generelle. Der noen savner mer struktur og styring, er det flere som opplever at innholdet gir stor grad av frihet.
Lærerne mener fagfornyelsen har bidratt til endringer i undervisningen
Over halvparten av lærerne mener fagfornyelsen har bidratt til endringer i undervisningen, en av fire svarer i stor grad. I underkant av en fjerdedel svarer at fagfornyelsen har bidratt i liten eller ingen grad, men det er samtidig flere som kommenterer at den ikke representerer en vesentlig endring fra tidligere praksis. Det har skjedd endringer i undervisningsplanleggingen ved at lærerne legger vekt på tverrfaglighet og dybdelæring.
Koronapandemien, manglende tid og mangel på læremidler har hemmet innføringen
Resultatene viser at det er bred støtte til reformen, men at det kan være begrensede faktorer i den praktiske gjennomføringen. Koronapandemien, manglende tid og mangel på egnede læremidler trekkes fram som de vanligste faktorene som hemmer innføringen av fagfornyelsen. Mangel på læremidler kan også oppleves som en utfordring.
Et godt og aktivt profesjonsfaglig fellesskap, og en aktiv, støttende og kompetent ledelse er viktige faktorer som fremmer innføringen av fagfornyelsen. Skoleeiers støtte er viktig for skoleledelsen, og skoleledelsen spiller en viktig rolle for å støtte det lokale profesjonsfellesskapet.
Profesjonsfellesskapet på skolene er viktig for å fremme kunnskap og kompetanse
Det varierer hvilke kompetansebyggende tiltak lærerne har benyttet. Vurderingen av nytteverdien avhenger av hvor mye opplæring lærerne har deltatt på, og de er mer positive til tiltak som har en varighet over tid. Profesjonsfellesskapet på skolene har også vært viktig for å fremme kunnskap og kompetanse, først og fremst utvikling i det lokale fellesskapet og lokal samarbeidskultur.
Evalueringen av Fagfornyelsen (EVAFF)
Alle skolene tok i bruk nye læreplaner fra høsten 2020. Parallelt gjennomfører vi en evaluering av arbeidet med å utvikle læreplanene og hvordan de brukes i skolen. Evalueringen pågår frem til 2025.
Om rapporten
Rapporten er skrevet av forskere ved Universitetet i Sørøst-Norge, og undersøker hvordan lærere i fire fag jobber med de nye læreplanene. Rapporten er basert på en spørreundersøkelse til lærere og skoleledere, og undersøker fagene engelsk, matematikk, samfunnsfag og musikk i grunnskolen. Den samme spørreundersøkelsen skal gjentas høsten 2024. Sammen vil disse spørreundersøkelsene gi viktig informasjon om hvordan skoler og skoleeiere har jobbet med de nye læreplanene (LK20/LK20S), hvordan lærerne oppfatter mål og intensjoner i LK20 og om fagfornyelsen fører til endringer i undervisningen. Dette er den tredje delrapporten fra EvaFag2025- prosjektet, og den niende i Evalueringen av Fagfornyelsen, som dette prosjektet er en del av.