Kunnskap om nyankomne ukrainske elever i videregående opplæring

Utdanningsdirektoratet har kartlagt det fylkeskommunale tilbudet til nyankomne flyktninger fra Ukraina i alderen 16–19 år i videregående opplæring (vgo). Flere har meldt om at tilbudene i videregående og inntaket til disse synes å variere mellom fylkeskommunene og mellom skoler. Udir mottar månedlig talloversikter fra Justis- og beredskapsdepartementet som viser asylsøknader fra Ukraina fordelt på aldersgrupper. Per 08.11.22 (da undersøkelsen var ute i feltet hos fylkeskommunene) hadde 31 901 ukrainske borgere søkt om asyl i Norge. 1 925 (6 prosent) av disse søknadene er fra ungdom i alderen 16–19 år.

I denne rapporten redegjør fylkeskommunene for at 909 nyankomne ungdommer fra Ukraina har fått et tilbud i regi av fylkeskommunen. Hvor mange av de øvrige ungdommene som deltar i et opplæringstilbud i regi av kommunen får vi ikke vite i denne undersøkelsen.

Ungdom som har fullført norsk grunnskole eller tilsvarende opplæring, har etter søknad rett til videregående opplæring. Dette står i oppll. § 3-1. Retten til videregående opplæring gjelder for alle som oppholder seg lovlig i Norge jf. § 3-1 siste ledd. Her er det også fastsatt særskilte regler for ungdom under 18 år. Retten til videregående opplæring gjelder ut det skoleåret som begynner det året eleven fyller 24 år. Ungdom som har fylt 15 år, søker selv om inntak til videregående opplæring.

Fra 2018 er lengden på grunnskoleopplæringen for ukrainske elever 9 år (kilde: Ministry of Education and Science of Ukraine). Ungdommer som bare har 8 års grunnskoleopplæring, har vanligvis ikke rett til videregående opplæring, jf. forskrift til opplæringsloven § 6-13 første ledd bokstav b. Disse ungdommene vil kunne ha rett til grunnskoleopplæring, enten som ordinær grunnskoleopplæring eller grunnskoleopplæring særskilt organisert for voksne.

Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt språkopplæring etter oppll. § 3-12 inntil de har tilstrekkelige ferdigheter til å følge den ordinære opplæringen, det vil si særskilt norskopplæring og ved behov også tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring. Innføringstilbud reguleres også etter § 3-12. Bestemmelsen om innføringstilbud innebærer en begrenset rett for skoleeiere til å gjøre unntak fra opplæringsloven § 8-2 om at elevene til vanlig ikke skal organiseres etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet og fra læreplanverket for Kunnskapsløftet LK20. Med § 3-12, femte ledd er skoleeier gitt et stort handlingsrom for hvordan opplæringen kan organiseres og differensieres i overensstemmelse med elevenes behov og rettigheter. Skoleeier kan velge å organisere opplæringen for nyankomne i egne grupper, klasser eller skoler, eller helt eller delvis integrert i ordinære klasser. I juni 2022 ble midlertidige endringer i opplæringsloven vedtatt. Det innebærer blant annet at kommunene/ fylkeskommunene fikk mulighet til å organisere opplæringstilbudet for nyankomne elever i egne grupper, klasser eller skoler (innføringstilbud) uten at eleven eller foresatte må samtykke.

For å gjennomføre undersøkelsen ble det satt sammen en intern arbeidsgruppe i Udir. I arbeidet med spørsmålene tok vi utgangspunkt i en undersøkelse til fylkeskommunene som ble gjennomført av KD i mai 2022, men flere spørsmål ble lagt til og noen fikk en annen ordlyd. Innspill til spørsmålene har kommet fra KD, flere avdelinger i Udir og i et møte med Fylkeskommunenes arbeidsutvalg i august. Det ble utpekt en representant fra hver fylkeskommune som var ansvarlig for å besvare undersøkelsen. Representantene ble også forelagt spørsmålene på forhånd, og fikk mulighet til å komme med innspill skriftlig og muntlig (sistnevnte i et møte med Udir i oktober).

Undersøkelsen ble sendt ut til fylkeskommunene via Udirs høringssystem 2. november, med en svarfrist på to uker. Samtlige fylkeskommuner besvarte undersøkelsen, men for Troms og Finnmark mottok vi kun svar fra Finnmark. Vi har derfor valgt å skrive «Finnmark» der vi beskriver besvarelsene herfra.

I rapporteringen gis det inntrykk av at fylkeskommunene først får oversikt over nyankomne ungdommer fra Ukraina etter at de har søkt om inntak til videregående opplæring. Flere fylkeskommuner savner et godt system for å registrere ungdom som er i målgruppen. I underkant av en femtedel av ungdommene som har fått et tilbud deltar i videregående opplæring for ungdom. Det er imidlertid store forskjeller mellom fylkeskommunene. Noen har opprettet egne tilbud i videregående skole til nyankomne ungdommer fra Ukraina. Andre dekker behovet gjennom eksisterende tilbud til alle minoritetsspråklige elever, eller at antall plasser i innføringstilbud har blitt økt i et såkalt år null. Det varierer hvorvidt fylkeskommunen gir et tilbud til nyankomne ungdommer på 15 år som har fullført grunnskolen i Ukraina. Flere oppgir at denne elevgruppen skal få et tilbud i kommunen.

De fleste fylkeskommunene tilbyr ulike tilbud til de nyankomne ungdommene fra Ukraina. I underkant av halvparten av fylkeskommunene rapporterer om at de har fortløpende inntak til videregående opplæring i løpet av skoleåret, og flere ga et midlertidig tilbud til nyankomne ungdommer våren og sommeren 2022. Flere av fylkeskommunene oppgir at de så langt har god kapasitet, og at de har klart å gi et tilfredsstillende tilbud til de ukrainske ungdommene. Dersom det fortsetter å komme flyktninger fremover, vil imidlertid kapasiteten utfordres. De fleste fylkeskommunene forteller at de har knyttet til seg pedagogisk personell som følge av situasjonen med nyankomne elever fra Ukraina, men at de mangler tilstrekkelig kompetanse innenfor flere områder. Språklig tilrettelegging, tospråklig fagopplæring og kompetanse om flyktninger med traumer er de hyppigst valgte svaralternativene. Fylkeskommunene har i ulik grad behov for kompetansetiltak, støtte og veiledning knyttet til opplæringen for nyankomne elever.