Kunnskap om nyankomne ukrainske elever i videregående opplæring

Retten til videregående opplæring gjelder etter søknad, jamfør oppll. § 3-1 «Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarande opplæring, har etter søknad rett til tre års heiltids vidaregåande opplæring». Ni av elleve fylkeskommuner oppgir at de har oversikt over ukrainsk ungdom i alderen 16–19 år etter at de har mottatt og behandlet søknadene om inntak til videregående opplæring. Fylkeskommunen har altså ikke en oversikt over samtlige unge i aldersgruppen, men utarbeider en oversikt etter at ungdommene har fått vedtak om et tilbud i videregående skole. Mange oppgir å samarbeide med kommunene i fylket, og så å si alle samarbeider med egne videregående skoler. Enkelte fylkeskommuner har utarbeidet et infoskriv til kommunene og de videregående skolene der det gis en oversikt over ungdommer som er i målgruppen og hvor de kan henvende seg.

De to fylkeskommunene som oppgir at de ikke har oversikt over gruppen nyankomne, oppgir at de videregående skolene i fylket har en viss oversikt i sine respektive kommuner, men at det varierer hvor god den er. Begge de to fylkeskommunene, har likevel oppgitt antall elever i målgruppen som mottar et tilbud ved en videregående skole i fylket.

I kommentarfeltet fremgår det at de fleste fylkeskommunene er avhengige av å samarbeide med bostedskommunen for å få en oversikt over ungdommene. Kontakten med de videregående skolene er også viktig. Likevel påpeker flere at fylkeskommunen mangler et godt system for å registrere ungdom som er i målgruppen. I tråd med dette oppgir Viken at de har oversikt over ungdom som har søkt, men at de ikke har tilgang til noe register over alle som har rett på et tilbud i regi av fylkeskommunen før de har søkt. I Oslo har fylkeskommunen oversikt over deltakere ved norskopplæringen og over ungdom som er tatt inn til tilbudet i videregående opplæring for minoritetsspråklige elever med kort botid. Der gjør antakelig fylkesstrukturen det lettere å overføre informasjon fra norskopplæringen i kommunen.

Innlandet fylkeskommune har opprettet et digitalt søknadskjema som er tilgjengelig for nyankomne flyktninger på vilbli.no, som alle får beskjed om å benytte ved innsøking. Trøndelag har også utarbeidet et søknadsskjema for flyktninger i målgruppen som er kommet til landet etter 1. februar. Nordland har bedt de videregående skolene i fylket om å ha kontakt med kommunene og flyktningkontorene. I tillegg har fylkeskommunen mottatt oppdaterte tall fra kommuner og IMDi.

Rogaland oppgir at den tette kontakten med kommunene gir en god oversikt etter at flyktningene er bosatt og når de søkes inn til et fylkeskommunalt tilbud. De påpeker at «aktuelle søkere ikke finnes før kommunene søker dem inn til et fylkeskommunalt tilbud. Fylkeskommunen har ikke tilgang på NiR eller UDI-systemer for bosetting». De skriver videre:

«IMDi leverer periodemessig tall til fylkeskommunen, kolonne som viser 16–19 (...) og 18–55. Dette gir lite/ikke mening for fylkeskommunen, fk opererer med 16–24 (ungdomsrett) og 25 + (voksenrett). IMDi sin oversikt er god til orientering, men vi er helt avhengige av at kommunen melder inn aldersgruppe og søker opplæringstilbud i fylkeskommunen». Tilsvarende svarer Finnmark fylkeskommune at «Vi får oversikt over alle nyankomne i målgruppa gjennom IMDIs oversendelse, men vi får først en oversikt av de som søker gjennom den ordinære søknadsprosessen».

Vestland fylkeskommune oppgir at de benytter flere kilder som grunnlag for planlegging. Viktigst er lenken til innsøking til videregående opplæring etter fristen. Fylkeskommunen erfarer at både mottak og kommuner nå er godt kjent med dette og at de hjelper ungdommen med innsøking.

På landsbasis oppgir fylkeskommunene at totalt 909 nyankomne flyktninger fra Ukraina har fått et tilbud ved en videregående skole. Som ventet varierer antallet mellom fylkeskommunene i samsvar med bosettingsmønstre. Færrest er det i Finnmark, der 27 ungdommer har fått et tilbud, og flest i Viken, der 142 har fått et tilbud.

I overkant av 200 av de totalt 909 ungdommene som har mottatt et tilbud i videregående opplæring høsten 2022, er tatt inn til videregående opplæring for ungdom. De øvrige 700 deltar i andre tilbud, for eksempel norskopplæring og evt fagopplæring i et år null, kombinasjonstilbud, norsk og samfunnsfag etc. Her er det relativt stor forskjell mellom fylkeskommunenes tilbud. I Vestland mottar 100 av totalt 111 et tilbud i videregående opplæring. I Rogaland er de tilsvarende tallene 8 av 130. For Oslos del er de tilsvarende tallene 2 av 78.

På spørsmål 5, om antall voksne fra Ukraina som deltar i videregående opplæring for voksne etter oppll. § 4A-3, oppgir kun to fylkeskommuner, Rogaland og Vestfold og Telemark å ha elever i målgruppen. Totalt sju voksne elever fra Ukraina deltar i videregående opplæring for voksne på landsbasis.

¹ Mangler tall for Troms
² Trolig høyere i realiteten, da vi mangler tall for Troms

Tidligere mottok elever i alderen 16–24 år uten rett til videregående opplæring ofte grunnskoleopplæring for voksne i kommunale voksenopplæringssentre. Flere erfarte at dette tilbudet var lite gunstig for elever i alderen 16–20 år, som da gikk sammen med eldre medelever (Rambøll, 2018, Lødding mfl., 2016). Etter en endring i opplæringslovens §4A-1 i 2016, kan fylkeskommunen nå tilby grunnskoleopplæring til elever med behov for dette, selv om de er tilkjent rett til videregående opplæring. Tilbudet har etter hvert spredt seg til samtlige fylkeskommuner (Rambøll, 2018). Utbredelsen av tilbudet betyr ikke nødvendigvis at kombinasjonstilbud er det eneste grunnskoletilbudet nyankomne ungdommer i alderen (15)16–20 mottar.

Samlet oppgir fylkeskommunene at 412 ungdommer fra Ukraina deltar i et grunnskoletilbud ved en videregående skole (kombinasjonstilbud), eventuelt i kombinasjon med videregående fag. Antallet varierer mellom Trøndelag og Viken, der henholdsvis 98 og 91 deltar i slike tilbud, og Rogaland og Møre- og Romsdal, der tallet er null. I Oslo deltar kun en elev i et grunnskoletilbud ved en videregående skole.

Rogaland fylkeskommune presiserer at ukrainske ungdommer trolig har god grunnskole, og at det er bakgrunnen for at ingen av dem mottar grunnskoleopplæring ved fylkets videregående skoler. For å møte behovet for språkopplæring, har fylkeskommunen utvidet tilbudet sommeren/høsten 2022. Totalt 23 klasser gir et forberedende tilbud i inneværende skoleår.

Åtte av elleve fylkeskommuner oppgir å ha opprettet egne tilbud i videregående skole til nyankomne ungdommer fra Ukraina. Tre fylkeskommuner, Oslo, Viken og Rogaland, dekker behovet med tilbudene som gjelder for alle minoritetsspråklige elever med kort botid eller i ordinære tilbud. Rogaland fylkeskommune fordeler elever etter lokale behov og størrelsen på språkgruppene. Det fører til at noen skoler har heterogene språkgrupper, mens andre har homogene grupper, i hvert fall gjennom deler av dagen. I Vestland har fylkeskommunen økt antall plasser i innføringstilbud i et såkalt år null, det vil si i tilbud som er opprettet utenfor tilbudsstrukturen og som ikke tar av opplæringsretten. Tilsvarende oppgir Møre og Romsdal at de har etablert et tilbud på 4 skoler for totalt 50 elever, som de kaller et forberedelsesår til videregående opplæring. Dette oppgis å være «et ikke kompetansegivende år, med engelsk, norsk, samfunn-kultur, kroppsøving, + 5 timer som varierer fra tilbud til tilbud».

Flere fylkeskommuner svarer spesifikt at de gjennom våren og sommeren opprettet egne tilbud til nyankomne flyktninger. Nordland har gitt ungdommene tilbud om løpende inntak til et kurs i grunnleggende norsk, og med hospitering i videregående. Andre, for eksempel Vestland og Trøndelag opprettet et strakstilbud for alle nyankomne ungdommer med fluktbakgrunn i mai. Tilbudet varte i mai, juni og juli, og ble gjennomført ved sju videregående skoler over hele fylket. Både Finnmark og Vestland oppgir at de har startet opp nettbaserte innføringstilbod etter en hybridmodell. Vestland skriver:

«Elevane får tilbod om 12 timar i veka med nettbasert norskundervisning på grunnleggjande nivå. I tillegg har dei to timer med norsk med eigen lærar på den skulen dei geografisk høyrer til. Resten av tida skal hovudskulen lage ein plan for eleven. Det kan vere som hospitant i fag dei er motivert for, eller som elevar i fag der det er realistisk at eleven kan oppnå formell sluttvurdering. Dette tilbodet er i støypeskjeen og har status som utviklingsprosjekt. Det er førebels planlagt at 20 elevar skal delta i prosjektet fram til juni 2023. Nettundervisninga fungerer tilfredsstillande i denne modellen, men arbeid med integrering og hospitering ved heimskulen har vist seg krevjande».

Agder oppgir at det er vanskelig å ha et oversiktsbilde over tilbudet til nyankomne fra Ukraina fordi VIS (Visma in School) hindrer uttak av data basert på statsborgerskap. Opplysninger om nasjonalitet er fjernet fra databasen. Nordland oppgir at det har vært utfordrende for flere videregående skoler i fylket å undervise i norsk på begynnernivå (A1) fordi skolene ikke har erfaring med det fra før. Derfor har fylkeskommunen i noen tilfeller kjøpt tjenester fra kommuner som har spisskompetanse på dette. Viken fylkeskommune har utvidet antall plasser i kombinasjonsprogrammene ved utvalgte skoler. Tilbudet har løpende inntak, og majoriteten av søkerne er fra Ukraina. Fylkeskommunen samarbeider også med NAV om voksenopplæring på videregående nivå.

Samtlige fylkeskommuner oppgir at de gir flere tilbud til målgruppen. De hyppigst forekommende svarkategoriene er tilbud i ordinær klasse, oppgitt av syv, tilbud i innføringsgruppe, oppgitt av syv og tilbud i kombinasjonsklasse, oppgitt av syv. Fylkeskommuner med mange nyankomne i målgruppen har gjerne opprettet flere tilbud. Det gjelder Vestland og Oslo. Viken tilbyr tre; i ordinær klasse, kombinasjonsklasse og som tilbud ved IB-linje, men presiserer at ungdom som får opplæring på IB, aktivt har valgt dette selv.

«Vestland fylkeskommune har skuleåret 2022–23 ikkje eigne grupper for ukrainske flyktningar, men i realiteten blir det likevel slik at det i nokre tilbod er eit fleirtal frå denne gruppa i lys av den store tilstrøyminga våren 2022. De er berre to elevar som har gått inn på IB tilbodet. Vi har også på grunnlag av innleiande erfaringar svært få ukrainske ungdommar i kombinasjonstilboda. Vi har nokre døme på at ukrainske ungdommar innleiingsvis vart tekne inn i ordinære grupper. Det har ikkje vore særleg vellukka. Skulane melder at det er krevjande å sikre eit tilstrekkeleg tilbod om grunleggjande norskopplæring. Dette var også bakgrunnen for at vi hausten 22 har starta opp eit utviklingsprosjekt med nettbasert norskopplæring for ungdommar som bur i område utan stadbasert innføringstilbod i rimeleg nærleik».

I Oslo tilbys målgruppen en serie ulike opplæringstilbud, dels ordinære tilbud i videregående opplæring. IB tilbys elever som har dette som førsteønske og er kvalifiserte for tilbudet. En ettårig komprimert studiespesialisering som gir studiekompetanse i Norge tilbys ukrainere som har fullført 11. år i Ukraina og er på minst B1-nivå i norsk etter det europeiske rammeverket for språk. Studiespesialisering for minoritetsspråklige med kort botid, med ekstra stor styrking i norsk og i engelsk hvis behov. Forberedende vg1 for elever med minst 9 års allmenn opplæring fra utlandet, med fagene norsk, engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag med styrking (8 timer) i matematikk og engelsk ved behov. Oslo gir også grunnskoleopplæring – ettårig, toårig eller intensiv (skole to uker før ordinær skolestart, noen lørdager og noen dager i ferier). Norskopplæring for elever i alderen 16–19 år gis på Kuben videregående skole, og norskopplæring for elever i alderen 20–24 år gis i voksenopplæringen.

I underkant av halvparten av fylkeskommunene rapporterer om at de har fortløpende inntak til videregående opplæring for ukrainske elever i løpet av skoleåret. I de andre fylkeskommunene er det ulike inntaksordninger. Noen fylkeskommuner har en kombinasjon av inntak frem til skolestart som hovedregel, men med mulighet for inntak i løpet av skoleåret. Videre rapporteres det om løpende inntak til innføringskurs i norsk eller til innføringstilbud. I Viken og Nordland rapporteres det om hospiteringsordninger til elever dersom det er ledig kapasitet på skolen.

I halvparten av fylkeskommunene rapporteres det om at nyankomne elever fra Ukraina får tilbud på et studieprogram hvor det er ledig kapasitet. Det er ingen som oppgir at søkerne får plass på førsteønske. I en fylkeskommune tilbys plass på ett av tre valgte utdanningsprogram. Et inntrykk fra rapporteringen er at elever som får plass på et studieprogram med ledig kapasitet primært får plass i en kombinasjonsklasse eller i et innføringstilbud. Mangel på norskspråklig kompetanse trekkes frem som en forklaring på hvorfor det ikke kan gis plass i ordinær vg1.

Fylkeskommunene ble spurt om hvilke utfordringer de har med å gi løpende inntak til et tilbud. Svarene fordeler seg i fem hovedkategorier:

• Kapasitetsutfordringer i skolene; mangel på lærere med riktig kompetanse, mangel på plass.
• Stramme økonomiske rammer, ikke budsjettert for løpende inntak, uklart hvilke tilskudd de kan få.
• Mangel på ressurser/kapasitet i det sentrale inntaket hos fylkeskommunen, samt mangel på rutiner for å ta imot, kartlegge, og sikre inkludering av ungdommene.
• Manglende norskkunnskaper blant elevene til å kunne profitere på ordinært utdanningsprogram.
• Krevende å tilpasse undervisning når noen starter senere enn andre.

Det var bare Nordland og Oslo fylkeskommune som ikke besvarte dette spørsmålet. De fleste andre fylkeskommunene hadde relativt lange svar, der det gjerne ble beskrevet en kombinasjon av flere av utfordringene nevnt ovenfor.

Ingen av fylkeskommunene oppgir at de har formidlet læreplass til ukrainsk ungdom. Både Rogaland og Møre og Romsdal fylkeskommune svarer imidlertid «ja» på spørsmål om de har elever med bakgrunn fra ukrainsk yrkesfaglig opplæring som kunne være aktuelle for læreplass. Rogaland utdyper at dette alternativet er valgt fordi de kan ha elever som kan være aktuelle for læreplass senere, men ikke på nåværende tidspunkt. Lærebedriftene har behov for at lærlingene/lærekandidatene må ha et godt norsk/engelsk språkgrunnlag. En forutsetning for å få læreplass er at elevene må opparbeide seg tilstrekkelige norskferdigheter. Rådgivere/lærere har i tillegg jevnlige samtaler med elever om yrkes- og utdanningsvalg. Slik kan en på sikt få vite noe om tidligere utdanning og spesialisering og veilede elevene til riktig utdanningsvalg i Norge.

De fleste fylkeskommunene kjenner til ungdom fra Ukraina som ikke deltar i et tilbud i videregående opplæring. Som Figur 2 viser er det åtte fylkeskommuner som kjenner til elever som ikke har søkt om inntak til videregående opplæring, fem kjenner til elever som ikke har møtt til skolestart og seks kjenner til elever som har flyttet tilbake til Ukraina.

Rogaland fylkeskommune oppgir at de har kjennskap til elever som har søkt innføringstilbud, men som ikke har startet. Årsaken til dette er enten at de ikke vil starte på skole likevel, at de vil prioritere onlineundervisning fra skoler i Ukraina eller at de har reist tilbake til Ukraina. Både Rogaland og Vestland fylkeskommune har ungdom som heller har takket ja til tilbud i høyere utdanning fremfor et tilbud i videregående opplæring.

I Nordland og Viken fylkeskommune rapporteres det om ungdom som får oppfølging via Oppfølgingstjenesten. Dette dreier seg om noen få ungdommer – 4 i Nordland og 19 i Viken.

Fylkeskommunene ble stilt spørsmål om hvorvidt det gis tilbud til videregående opplæring til elever som er 15 år, og som har gjennomført niårig grunnskole i Ukraina. Dette er elever som er ett år yngre enn de fleste elever som har gjennomført grunnskoleopplæringen i Norge.

Fire av fylkeskommunene forteller at de har gitt et kombinasjonstilbud til disse elevene. Fem fylkeskommuner oppgir at disse elevene får et tilbud i kommunen. Rogaland fylkeskommune utdyper sitt svar med at disse elevene blir henvist til kontaktpersoner i den enkelte kommunen for å starte siste året på ungdomsskolen med jevnaldrende.

Innlandet, Oslo, Viken, Vestland og Agder fylkeskommune mener at skolenes kapasitet til å gi et godt tilrettelagt tilbud er god. Disse fylkeskommunene viser til at skolene har klart å opprette nok plasser for de elevene som har kommet til nå. Dersom det fortsetter å komme flyktninger fremover vil imidlertid kapasiteten utfordres.

Fylkeskommunene som oppgir at de ikke har god nok kapasitet begrunner dette med mangel på plasser og dårlig dimensjonering. Agder fylkeskommune viser til nasjonale myndigheter, og at intensjonen om å bosette flyktninger der det finnes opplæringstilbud ikke er overholdt. Spredning over hele fylket gjør det vanskelig å dimensjonere egne innføringsklasser/ kombinasjonstilbud. Rogaland fylkeskommune trekker også frem at ledige plasser og personell i beredskap er kostbart. Med mer øremerkede midler fra staten til fylkeskommunen kunne kapasiteten vært bedret. Fylkeskommunen kunne f.eks. leid lokaler og ansatt egnet personell raskere. Rogaland fylkeskommune mener at dette igjen kunne ført til flere klasser og tidligere oppstart i kvalifiseringsløp. Også Finnmark fylkeskommune trekker frem økonomi og sier at det ville vært lettere for alle skoler å opprette særskilte tilbud for ukrainske søkere dersom det fulgte med midler. Viken fylkeskommune forteller om henvendelser fra skoler som opplever utilstrekkelighet og behov for kompetansehevning når elever og lærer ikke kan kommunisere på et felles språk.

Som figur 3 viser er det plassmangel og mangel på personale som er de største utfordringene for å kunne gi et godt tilbud til de ukrainske elevene.

Åtte fylkeskommuner forteller at de har knyttet til seg pedagogisk personell som følge av situasjonen med nyankomne elever fra Ukraina. Fire fylkeskommuner forteller at de har tilsatt ukrainskspråklig personell. Viken fylkeskommune forteller om at noen skoler synes det er vanskelig å få tilgang til ukrainskspråklig personell. 

Fylkeskommunene ble spurt om hvorvidt de alt i alt vurderer sin kapasitet til å gi et tilbud til nyankomne ukrainske elever som tilfredsstillende. Åtte av fylkeskommunene svarer ja på dette spørsmålet, mens tre svarer nei (Møre og Romsdal, Finnmark og Trøndelag).

Agder fylkeskommune svarer at det er vanskelig å gi et tilbud til de som kommer underveis i skoleåret, men vurderer likevel kapasiteten som tilfredsstillende. Innlandet påpeker at selv om kapasiteten er tilfredsstillende så langt, er kapasiteten nå fylt opp, og at vurderingen vil kunne endre seg fremover ved økt behov. Både Viken og Finnmark trekker frem et behov for økt kompetanse. Viken har de siste årene hatt et tilbud om videreutdanning innen andrespråkspedagogikk, som var et behov uavhengig av Ukraina-krisen. Finnmark på sin side svarer at de «må bygge opp tilbudene og kompetansen over tid, da det har vært bosatt få flyktninger tidligere».

Fylkeskommunene ble også spurt om kapasiteten til å raskt kunne gi et tilbud til flere (figur 4).

På dette spørsmålet er det én fylkeskommune som vurderer kapasiteten som dårlig (Møre og Romsdal), og tre som vurderer kapasiteten som forholdsvis dårlig (Innlandet, Finnmark og Trøndelag). Utfordringer som trekkes frem også her er lokale variasjoner/spredt bosetting, mangel på øremerkede midler og vanskeligheter med å gi et godt nok tilbud til elever som kommer sent i skoleåret. Nordland, Rogaland, Vestfold og Telemark og Vestland vurderer kapasiteten som forholdsvis god.

På spørsmål om hva fylkeskommunene gjør for å øke kapasiteten, svares det at de bruker/fyller opp eksisterende tilbud (8), tilsetter flere lærere (6), etablerer nye tilbud (5), og etablerer samarbeid mellom kommuner/skoler (5). Viken fylkeskommune oppgir at ekstra plasser er opprettet der det allerede er kombinasjonsprogram og faglig spisskompetanse. Der skolene ikke får tilsatt lærere med relevant fagbakgrunn, brukes lærere på overtid. Agder og Innlandet peker på behovet for økte økonomiske rammer for å kunne gi flere tilbud. Møre og Romsdal svarer at de ikke øker kapasiteten.

Vi stilte fylkeskommunene spørsmål om tilskuddsordningen som skal stimulere fylkeskommunene til å gi videregående opplæring til unge mellom 16 og 18 som søker opphold i Norge . Tilskuddet forvaltes av Statsforvalteren, som også har ansvaret for å informere fylkeskommunene om ordningen. Ordningen omfatter ikke ungdom som er bosatt.

Vi spurte først om fylkeskommunene vurderte at denne var tilfredsstillende utformet, og åpnet deretter for kommentarer til tilskuddsordningen dersom de hadde dette. Møre og Romsdal svarer at ordningen er tilfredsstillende utformet, og har ikke ytterligere kommentarer. Én fylkeskommune svarer vet ikke, mens de resterende åtte svarer at tilskuddsordningen ikke er tilfredsstillende utformet.

Fylkeskommunenes kommentarer angående tilskuddsordningen kan deles inn i tre ulike kategorier:

• Tre fylkeskommuner svarer at de ikke kjenner til tilskuddsordningen (Vestfold og Telemark, Finnmark og Agder). Agder presiserer at det generelt er stor usikkerhet knyttet til hvilke midler fylkeskommunen kan få.
• Rogaland, Vestland og Viken svarer at tilskuddsordningen forutsetter tilgang til informasjon som fylkeskommunen ikke besitter. Fylkeskommunene svarer at de ikke har tid eller kapasitet til å innhente tilstrekkelige data om enkeltpersoners oppholdsstatus. Oppholdsstatus kan også være endret innen fylkeskommunen eventuelt rekker å gi et tilbud. Vestland svarer at det er et «sterkt ønske om mer tilrettelagte støtteordninger for situasjonen fylkeskommunene står i nå, slik at tiden kan brukes til inntak og tilrettelegging av tilbud». Oslo kommune presiserer «Vi synes ikke denne ordningen er tilfredsstillende utformet, fordi vi ikke har tilgang til informasjonen vi trenger for å søke om tilskudd. Vi har forsøkt, og brukt mye kapasitet og ressurser for å finne korrekt informasjon om elevenes oppholdsstatus, uten å komme noen vei. Det hadde vært mer hensiktsmessig om det var lik praksis mellom 6-15 og 16-18 år».
• Innlandet påpeker at ordningen ikke gjelder elever som får et tilbud etter § 4-A1, andre ledd (mer grunnskoleopplæring). Innlandet mener dette er det beste tilbudet til ungdom som ikke kan norsk.

Fylkeskommunene ble spurt om de har tilstrekkelig tilgang på personale med relevant kompetanse. Åtte av fylkeskommunene svarte at de har dette i noen grad. Oslo oppgir at de i stor grad har tilstrekkelig tilgang, mens Møre og Romsdal og Finnmark i liten grad har dette. Agder oppgir at det er mye usikkerhet knyttet til «det økonomiske og regelverket».

På spørsmål om hvilke områder fylkeskommunen eventuelt mangler tilstrekkelig kompetanse innen, svarer fylkeskommunene som følger:

De fleste fylkeskommunene oppgir at de mangler tilstrekkelig kompetanse innenfor flere områder. Språklig tilrettelegging, tospråklig fagopplæring og kompetanse om flyktninger om traumer er de hyppigst valgte svaralternativene. To fylkeskommuner har valgt annet og spesifisert nærmere: Rogaland påpeker behovet for å inkludere hele det pedagogiske personalet fremfor kompetanseheving kun for enkeltlærere. Viken svarer at alle opplistede tiltak og ressurser vil kunne bidra til å styrke tilbudet til nyankomne. Videre bemerkes det at «ukrainsk ungdom ikke er en homogen gruppe, som har ulik grad av behov for støtte til språk, skolearbeid, traumebehandling osv. Ulike tiltak vil treffe ulike behov».

På spørsmål om fylkeskommunene opplever et behov for kompetansetiltak, støtte og veiledning knyttet til opplæringen for nyankomne elever, er svarene sprikende. Én fylkeskommune (Oslo) oppgir at de i liten grad har behov, fire svarer i noen grad (Agder, Innlandet, Vestland og Viken), to svarer i stor grad (Nordland og Trøndelag), mens fire svarer i svært stor grad (Møre og Romsdal, Rogaland, Finnmark og Vestfold og Telemark). Rogaland utdyper at det er

«ønskelig med tilskudd til fylkeskommunale prosjekter for å drive metodeutvikling og lage ungdomsrettede ressurser i den enkelte fylkeskommune i samarbeid med NAFO».

Fylkeskommunene ble videre bedt om å velge inntil tre områder der de har særlig behov for støtte og veiledning (figur 6).

Som vi ser av figuren er det organisering av opplæringen flest fylkeskommuner har behov for støtte til. Deretter følger pedagogisk tilrettelegging for minoritetsspråklige elever, særskilt språkopplæring, og (kompetanse om) flyktninger og traumer.

Innlandet fylkeskommune har kommentert følgende under annet:

«Skolene har gitt tilbakemelding om at elevgruppen har stort sprik i faglig bakgrunn. Blant annet innenfor engelsk. Våre skoler har ikke vært vant til å gi begynneropplæring i norsk og det er heller ikke stilt krav til at pedagogisk personale i videregående skole skal ha den faglige bakgrunnen».

Rogaland kommenterer «Norsk som andrespråk for lærere i vgs. Særskilt språkopplæring i vgs, mer 'i takt' med utdanningsprogrammene» under annet.

Videre ble fylkeskommunene spurt om hvilke kompetansetiltak, støtte- og veiledningsressurser de mener vil kunne bidra til å styrke tilbudet til nyankomne. Svarene fra fylkeskommunene varierer noe, men samlet sett vurderes de fleste av de oppgitte alternativene som aktuelle: Kompetansepakker (9) og webinarer (9), etter- og videreutdanning, digitale nettressurser og fysiske samlinger (8), digitale veiledere (7). Filmer er det minst valgte alternativet (4). Rogaland kommenterer at fysiske samlinger oppleves som mer nyttig enn nettmøter, og at digitale ressurser/veiledere generelt er lite kjent og «bør innrettes mot målgruppe ungdom og målgruppe voksne i videregående opplæring i større grad».