Lærerne er fornøyde med videreutdanningstilbudet

Hovedfunn

• Lærere har høy motivasjon for videreutdanning.
• Lærerne opplever at videreutdanningen også kommer elevene til gode.
• Lærerne er fornøyde med kvaliteten på videreutdanningene, og opplever studiet som relevant.
• Det er store variasjoner i kultur for kunnskapsdeling.
• Økning i antall deltakere på helt nettbaserte studietilbud.

Lærere har høy motivasjon for videreutdanning

90 prosent av lærerne som oppgir at de hadde høy grad av motivasjon for å ta videreutdanning. Andelen har økt fra 2022 da den var på 83 prosent. De viktigste grunnene for å ta videreutdanning var interessen for å lære mer om faget og ønsket om å utvikle seg som lærer. Lærernes motivasjon er derfor i stor grad selvbestemt, og den er i liten grad drevet av andres forventninger eller krav. Lærere som studerer praktiske og estetiske fag, KRLE eller samfunnsfag vektlegger særlig ønsket om å ta videreutdanning fordi de underviser i et fag de har lite formell kompetanse i. En høy andel lærere motiveres også av muligheten til å kunne bidra til et bedre profesjonsfaglig miljø blant kolleger og til skoleutvikling.

Videreutdanningen kommer også elevene til gode

Jevnt over opplever lærere et godt læringsutbytte av videreutdanningen. Fire av fem opplever at studiet har gitt utgangspunkt for refleksjon over egen praksis og gjort dem mer engasjert i arbeidet som lærer. Rundt 80 prosent opplever at elevene har fått utbytte av den kompetansen de har med seg fra studiet, både endret undervisningspraksis, faglig kunnskap og ideer til å jobbe mer praktisk med elevene. Om lag to tredeler mener at studiet har bedret forståelse for det nye læreplanverket (LK20) og hvordan de kan legge til rette for dybdelæring. Her skiller lærere som har tatt videreutdanning i begynneropplæring og grunnleggende opplæring i lesing, skriving og regning seg positivt ut. Alt i alt kan man likevel få et inntrykk av at videreutdanningens forankring i LK20 kan tydeliggjøres noe mer.

Lærerne opplever studiet som relevant

Flere enn halvparten av lærerne vurderer studiet som praksisnært i stor eller svært stor grad, og over 60 prosent svarer at studiet i stor eller svært stor grad har klart å kombinere teori og praksis på en god måte. Det er imidlertid en andel på 15 prosent som mener at studiet i svært liten eller liten grad har vært praksisnært. De fleste deltakerne er fornøyde med det faglige nivået i utdanningene. Og er flertall sier også at de hverken synes at studiet er for krevende eller at det er på et for lavt nivå. Lærerne er generelt fornøyd med kvaliteten på videreutdanningen.

Store variasjoner i kultur for kunnskapsdeling

Læreres syn på skolens kultur for kunnskapsdeling indikerer at det er store forskjeller mellom skoler. Over halvparten sier at skoleledelsen ønsker at de skal ta videreutdanning, men kun to av fem opplever at skoleledelsen etterspør det de har lært eller tilrettelegger for at de kan dele. Kollegers interesse for å høre om det de har lært på studiet varierer også betydelig mellom skoler. Forskerne viser til at kollektiv diskusjon og utprøving av hvordan ny kunnskap kan føre til forbedret undervisningspraksis og øke elevers læring er viktig for både individuell og organisatorisk endring.

Økning i antall deltakere på helt nettbaserte studietilbud

Etter koronapandemien har det vært en økning i andelen som har deltatt på nettbaserte studier. I 2023 er andelen som oppgir å ha hatt et helt nettbasert studium på 40 prosent, opp fra ca 30 prosent i 2022.