Opplæringstilbudet til barn og unge fra Ukraina – dybdeintervjuer

I dette dypdykket ser vi særlig på tilbudet i barnehage og skole for flyktninger fra Ukraina, men det er viktig å understreke at kommunene også tar imot flyktninger fra andre deler av verden, og i ulike aldre. Det som skiller seg for kommunene nå, er at det kommer flere flyktninger, de kommer fra en annen land- og språkbakgrunn og de bosettes over større deler av kommunen enn hva som har vært vanlig tidligere.
Skoleeier og barnehagemyndighet i kommunene i dypdykket gir inntrykk av å ha god oversikt over barn og unge fra Ukraina i barnehage og grunnskolepliktig alder i kommunen, gjennom tett dialog med innvandrer-/flyktningtjenestene.

Lillevik kommunene oppgir at de på intervjutidspunktet har 12 barnehagebarn, 42 barn i grunnskolen, og 7 elever på vgo. Mellomvik oppgir at de har 9 barn i barnehage og 18 i grunnskole. Storevik har 19 barn i barnehagen og 70 i grunnskole. 9 av elevene i Storevik går på kristen friskole. Kommunene kan også fortelle om et mindre antall barn som er under bosetting og skal ha et tilbud.

I Lillevik barnehage har det begynt åtte barn fra Ukraina. Ett av barna begynte før sommeren, og de andre hadde oppstart i løpet av høsten. I tillegg til disse åtte barna tok Lillevik barnehage imot ni barn på flukt fra andre land i samme periode. Mellomvik barnehage har tatt imot tre barn fra Ukraina. Et barn begynte like før sommeren, og de andre hadde oppstart i løpet av høsten. Storevik barnehage har tatt imot ett barn fra Ukraina. Dette barnet begynte i barnehagen i mars 2022.

I Lillevik kommune intervjuet vi ansatte fra en ungdomsskole som er intervjuet. Skolen har tatt imot 6 ukrainske elever, fordelt på alle trinnene. I Mellomvik kommune intervjuet vi ansatte fra en 1–10-skole, og de har 15 ukrainske barn, de fleste av dem på barnetrinnet. Fra Storevik kommune intervjuet vi ansatte fra både en barneskole og en ungdomsskole. Barneskolen hadde tatt imot 5 ukrainske elever, mens ungdomsskolene hadde 18 ukrainske elever.

Noen av familiene som er bosatt i disse kommunene snakker engelsk. Dialogen mellom kommune/barnehage/skole foregår i disse tilfellene primært på engelsk. Det er færre av barna, og særlig barnehagebarna, som kan engelsk. I disse tilfellene har russisk vært et språk som både de ukrainske familiene og ansatte i barnehage og skole kan snakke. Dialogen foregår derfor på russisk.