Opplæringstilbudet til barn og unge fra Ukraina – dybdeintervjuer

Et av temaene for intervjuene er barnehagenes inntrykk av hvordan det går med de ukrainske barna i barnehagen, både med tanke på sosiale relasjoner og språkutvikling.

Lek og samspill med andre barn

De ukrainske barna i utvalget er, som alle andre barn, veldig ulike. Noen av barna tar lett kontakt med andre barn, og har kommet fort inn i leken. Andre har vært mer tilbaketrukne, og trengt mer tid før de ville ta del i leken. Storevik barnehage som har det eldste barnet i utvalget, en 5-åring, forteller om utfordringer med lek. Det er en stor overgang fra å være et aktivt og sosialt barn i Ukraina, til å komme til en norsk barnehage hvor alt er annerledes, og ingen forstår språket som barnet snakker.

«Den overgangen det har vært å komme fra en fin vennegruppe i sin barnehage [i Ukraina] til å komme hit hvor [barnet] på en måte står helt på null. Det har vært veldig tøft for [barnet]»

For at dette barnet skal inkluderes i leken er personalet ofte 1–1 med dette barnet, for å veilede og hjelpe inn i leken. Personalet har også jobbet med å finne ut av barnets interesser, og å legge opp til aktiviteter med andre barn hvor det ukrainske barnet får oppleve å kunne delta. For eksempel er fotball en aktivitet som dette barnet har stor glede av:

«Så hver fredag er vi på den samme fotballbanen og spiller fotball, både barn og voksne. Og der er [barnet] virkelig med og er litt i sentrum, så det er fint.»

De andre barnehagene forteller at barna er ulike, og derfor har kommet inn i leken på ulik måte. Barnehagene opplever også at de andre barna i barnehagen har tatt godt imot de ukrainske barna. Helt grunnleggende for barna er at de må føle seg trygge i barnehagen før de tar del i leken med de andre barna. Og de må forstå barnehagens rutiner og dagsrytme. Flere av barnehagene bruker bildetavler for å fortelle barna hva som skal skje den dagen. En barnehage er også opptatt av at barna ikke trenger å snakke samme språk, for å føle et fellesskap:

«Selv om de ikke prater sammen, så kan de sitte ved bordet og holde på med lego.»

Oppfølging av barnas sosiale relasjoner i barnehagen

Barnehagene fikk spørsmål om hvorvidt de tilrettelegger for å følge opp barnas sosiale relasjoner i barnehagen. Et tiltak som brukes er å ha barna i mindre grupper. Med mindre sammensetninger blir det lettere å jobbe med relasjonene. Da kan barn som påvirker hverandre positivt settes i samme gruppe. Så vil disse barna kunne utvikle et fellesskap gjennom felles opplevelser. I disse gruppene samles både ukrainske og norsktalende barn.
En barnehage utdyper at det viktigste i oppstartsfasen ikke er de store utfluktene og aktivitetene. Den høyeste prioriteringen er å bli kjent med hverdagen i barnehagen:

«Det er viktig at de blir trygge på det vante og det vanlige, og får inn rutinene før de blir tatt med på lange turer eller på besøk her og der.»

Bruk av språkverktøy og språkprosjekt

Alle barnehagene i utvalget bruker ulike former for språkverktøy, eller er med i et språkprosjekt. Verktøyene de nevner er ASK, Rolltalk, Grep om begreper og Polylino. En barnehage forteller at det er veldig inkluderende med sang for de barna som ikke kan norsk. Sang har en rytme som er felles for alle, og som skaper et fellesskap. I Lillevik barnehage er det en pedagog som tar videreutdanning hvor språk med fremmedspråklige barn inngår. Barnehagen er med i prosjektet som innebærer arbeid med konkreter og bilder.