Opplæringstilbudet til barn og unge fra Ukraina – dybdeintervjuer

Et av temaene for intervjuene er skolenes og kommunenes inntrykk av hvordan det går med de ukrainske elevene i skolen, både faglig og sosialt.

Faglig nivå og progresjon

Den ene kommunen trekker frem de ukrainske flyktningene som en ressurssterk gruppe med tanke på skolegang, og at dette gjør det enklere for skolene:

«[skolene]opplever den ukrainske gruppen som lettere å ta imot fordi at de kan dette med skole.»

Selv om gruppen skolefaglig vurderes som ressurssterk, kan språk og kommunikasjon være utfordrende siden elevene ikke nødvendigvis behersker engelsk. Kommunene viser også til at motivasjonen for norsk skolegang kan være varierende, men at dette nå er i endring, etter hvert som tiden går og mange ukrainere innstiller seg på å bli i Norge over lengre tid:

«I begynnelsen så tenkte jo ... Eller sa de i hvert fall, mange, at de skulle fort tilbake. Fordi de skulle så raskt tilbake så var de ikke så interesserte, i hvert fall i norsk, i skolen. Men nå tror jeg de begynner å se at dette tar tid. Sånn at det blir viktig at ungene har det bra her, og kan være sammen med andre her, og kan lære her, da. Det er i hvert fall inntrykket mitt.»

Også på skolene har de merket seg at de ukrainske elevene kommer fra et skolesystem som ligner mer på det norske enn mange andre flyktninger:

«Så det ser vi jo, at det er lettere å drive med opplæring i andre fag også, fordi det er et grunnlag der fra før, og systemet er gjenkjennelig.»

En av skolene forteller at de har fått inntrykk av at de ukrainske elevene er vant til mer autoritære lærere fra hjemlandet. Selv om mye av skolesystemet er kjent for elevene, ble det likevel en viktig oppgave den første tiden å få elevene til å forstå og sosialiseres inn i den norske skolekulturen.

På spørsmål om de opplevde utfordringer med å gi elevene et godt skoletilbud med tanke på faglig tilrettelegging og lignende, svarer en av skolene at de gjør så godt de kan i en krevende hverdag, men at fokuset fort blir på sosialisering. De skulle gjerne gitt elevene større faglige utfordringer enn det de får til:

«De er jo her på ubestemt tid, så jeg tenker at det å få dem inn i det norske miljøet og få sosialisert dem blir viktigere enn å gi dem ... I hvert fall på det stadiet som vi er nå så er vi ikke der at vi gir dem gode nok faglige utfordringer. Vi er ikke der, for å si det sånn.»

Også en annen skole opplever at de ikke klarer å legge til rette for faglig utvikling i så stor grad som de skulle ønske. De forteller at noen av elevene i ungdomsskolen er på videregående-nivå i matematikk. Kommunen gir uttrykk for at de opplever at det er krevende å fokusere både på intensiv norskopplæring og samtidig gi elevene fagopplæring på riktig nivå. Kommunen har hatt hovedfokus på norskopplæringen som de har tenkt har vært viktig for elevene i et mer langsiktig perspektiv, men det virket som at det er en viss usikkerhet hos skoleledelsen knyttet til om vurderingene er riktige med tanke på å ivareta elevenes faglige utvikling.

Foreldresamarbeid

En av skolene savner støtte når det gjelder å formidle hvordan det norske skolesystemet fungerer, hvordan informere om skoleplikt og lignende. I samtaler med foresatte benytter kommunen tolk og viser til hva som står i opplæringsloven. Likevel opplever kommunen at det kan være vanskelig for foreldrene å forstå. De etterlyser et skriv fra Utdanningsdirektoratet til bruk i møte med foreldrene:

«Der kunne det vært litt info om skoleplikt og litt kort fra opplæringsloven. Det mest vesentlige. Det tror jeg kunne vært lurt.»

Det ser ut til at samarbeidet med de ukrainske familiene i det store og hele oppleves velfungerende, men at manglende engelskkunnskaper hos ukrainerne skaper utfordringer. En av skolene bruker apper til oversetting innimellom, og ser også at foreldrene benytter seg av mobilen til å oversette informasjonsark og lignende.

Enkelte kulturforskjeller nevnes i intervjuene, som at de ukrainske familiene ikke er vant til matpakker, friminutt og utetid. Utfordringer med å forklare den norske skoleplikten og det norske skolesystemet kom også frem i intervjuene. Rektor ved en av skolene hadde for eksempel vært i dialog med en mor som ønsket å reise til Ukraina i et par måneder, der de måtte forklare at dette ville innebære at eleven måtte skrives ut av skolen, noe som var vanskelig å forstå for elevens mor.