Opplæringstilbudet til barn og unge fra Ukraina – dybdeintervjuer

I intervjuene spurte vi videre om hvordan det står til med ressurser som kompetanse hos personalet, lokaler, utstyr og læremidler, samt tilgang på støtte og veiledning.

Varierende erfaring og kompetanse på skolene

Kommunene forteller at det varierer mellom skolene hvor mye erfaring de har med å gi opplæring til minoritetsspråklige elever. Noen skoler og lærere har jobbet med dette fagfeltet i mange år og har derfor god kompetanse, mens for andre er det helt nytt.

På bakgrunn av denne variasjonen jobber kommunene nå med å bygge opp bærekraftige systemer og kompetanse, enten dette er samlet på en eller noen få skoler, eller spredd på flere. Uavhengig av organisering, er kommunen opptatt av å bygge og dele kompetanse best mulig lokalt:

«det er kanskje det med å klare å holde, eller få brukt den kompetansen vi har i kommunen og klare å videreformidle den. Og ha tid til å følge opp og gi opplæring på det.»

En av kommunene har også etablert en ordning med veiledere som følger opp innføringsgrupper på tvers av skolene, samt utviklet støttemateriell som er tilgjengelig for alle. De har også ansatt en morsmålslærer i ukrainsk, som er ute på alle skolene med ukrainske elever.

Blant skolene vi intervjuet har det vært utfordrende å få tak i ansatte med relevant språkkompetanse, særlig i de mindre kommunene. De har ikke lærere med kompetanse i ukrainsk, men noen har utdannelse innen norsk som andrespråk. Den ene skolen sier følgende:

«Men vi er nødt til å tilrettelegge ut ifra det personalet vi har og gjøre det beste ut av det. Så det er på dette området som på alle andre områder der vi ikke har nok kompetanse, så må vi bare prøve å optimalisere tilbudet så godt vi kan.»

Blant skolene i den største kommunen er det noe variasjon, men på ungdomsskolen er det tilsynelatende bedre tilgang til fagkompetansen som trengs. Her har det vært innføringstilbud i flere år, slik at kompetansen har blitt bygget opp over en lengre periode.

Lokaler, utstyr og læremidler

Fra skoleintervjuene får vi vite at den største kommunen delvis har problemer med kapasitet når det gjelder lokaler, men det løses i kommunen ved å fordele elevene på ulike skoler. De to minste kommunene ser ut til å klare seg greit med plass, selv om dette ikke nevnes direkte i intervjuene.

Kommunene er kjent med at det er oversatt en del læremidler og læringsressurser til ukrainsk hos Utdanningsdirektoratet og NAFO. Fra eiernivå kjenner de ikke godt hvordan dette benyttes i de ulike skolene.

En av skolene forteller at de savner læringsmateriell oversatt til russisk, da mye av det som er kjent og tilgjengelig for dem er på ukrainsk.

På en annen skole brukte de oversettelsesverktøy iblant annet i OneNote i de muntlige fagene (KRLE, samfunnsfag og naturfag), slik at de kunne oversette fagstoffet til morsmålet:

«Slik at de kunne henge med i fag. I starten så var det slik, men så fant vi ut at det ble utfordrende. I hvert fall på trinnet mitt så ble det utfordrende. Det krever jo veldig mye oppfølging av faglærer å få med alle elevene på sitt språk. [...] At de tar i bruk verktøyene. Så det å sette inn litt ekstra ressurser når det er de fagene, og ta de ut slik at de heller får litt saktere progresjon. Og så er det en balanse mellom det å prøve å lære norsk i fagtimene, og ikke bare fag.»

Også i den minste kommunen har skolen prøvd seg frem litt med bruk av liknende verktøy til oversetting. De forteller at det også har vært litt «prøving og feiling» når det gjelder bruk av fleksibilitet i timeplanen, og å finne frem til et opplegg som fungerer.