Opplæringstilbudet til barn og unge fra Ukraina – dybdeintervjuer

Elevene fra Ukraina mottar et tilbud i ordinær klasse på nærskolen, i et innføringstilbud eller i en kombinasjon av disse. Lillevik har vanligvis tilstrebet å gi et tilbud i ordinær klasse på nærskolen. Dette vurderer de er en styrke med tanke på integreringen av barna. I Storevik har derimot de nyankomne hovedsakelig blitt plassert i innføringstilbud ved noen utvalgte skoler. I Mellomvik viser de til en av sine større skoler hvor elevene delvis får et tilbud i ordinær klasse, og delvis et tilbud i en innføringsklasse.

Når det gjelder hvorvidt man skal tilrettelegge for at ukrainske barn plasseres sammen, er det litt ulike tanker og erfaringer. Noen tenker at det er positivt for barna å omgås andre barn som snakker samme språk og som har samme bakgrunn, og oppfordrer til det. Andre har erfart at å plassere mange fra samme nasjonalitet i samme gruppe ikke alltid skaper et godt grunnlag for å jobbe godt med integrering.

Alle kommunene opplever kapasitetsutfordringer med modellen sin, og ser seg nødt til å gjøre endringer. I kommunen hvor alle skulle inn i ordinære klasser på nærskolen er disse i ferd med å fylles opp, slik at de har behov for å opprette et innføringstilbud for å kunne ivareta en ny større gruppe fra nyåret 2023. I kommunen hvor de nyankomne hovedsakelig er blitt plassert i innføringstilbud ved noen utvalgte skoler er det motsatt utvikling: Her ønsker de i større grad å ruste opp nærskolene til å kunne ta imot de nyankomne elevene. Dette systemet vil i større grad kunne ivareta svingninger i ankomsttallene, samtidig som kommunen i alle tilfeller har en demografisk utvikling hvor flerspråklighet i større grad blir den nye normalen og noe alle skoler må ha kompetanse på.

Organisering kan også variere mellom skoler i samme kommune, og kommunene gir inntrykk av at skolene har ulik erfaring og ulik «selvtillit» med tanke på å gi et godt tilbud:

«Vi har en skole som uten videre har tatt imot ukrainere rett i en ordinær klasse, og de tar dem kjempebra. Og det er flere og flere som bosettes der, som ønsker å starte på nærskolen sin og ikke i innføringsgruppe. Mens vi også har skoler som er veldig usikre, da, på hva de skal gjøre.»

Mottak og oppstart

Praksis for mottak og oppstart varierer mellom de ulike skolene vi intervjuet, i og med at kommunene er organisert forskjellig. I Lillevik er det innvandrertjenesten som gir rektor beskjed om at det kommer en ny elev, og rektor organiserer deretter et møte med eleven og foreldrene. Noen ganger er også kontaktlæreren med.

I Mellomvik er det NAV som er mottaksapparatet for kommunen, og som gir beskjed til skolen om at det er en ny elev på vei. Det arrangeres et samarbeidsmøte mellom NAV og skole, der skolen får informasjon om familien. Deretter har skolen et oppstartsmøte med elev og foresatte der også flyktningtjenesten, kontaktlærer og avdelingsleder ved skolen deltar. Det benyttes tolk i dette møtet.

Storevik forteller at oppstarten foregår på nærskolen til eleven. Fagenheten fordeler nyankomne elever som ønsker det til ledige plasser i innføringsgrupper rundt om i byen, helst så nært bosted som mulig. Fagenheten registrerer også behov for særskilt språkopplæring, og informerer personalansvarlig skole om behov for morsmålsopplæring/tospråklig fagopplæring.

Organisering av opplæringen på skolene

På en av skolene foregår undervisning av de ukrainske elevene i ordinær klasse. Elevene får særskilt norskopplæring i timene når de andre elevene har norsk og fremmedspråk. De ansatte forteller at det blir små grupper siden elevene er plassert på ulike trinn, men forklarer at de har løst det slik for å ivareta integreringen:

«Noen lærere lurer på hvorfor vi ikke kunne hatt en sånn innføringsklasse, og samlet alle. At det hadde vært mer effektivt. Men så er det noe med integreringen og det at de skal være med i de andre fagene, og helst litt sammen med de andre elevene. Så det er argumentet for å gjøre det sånn vi gjør det.»

Informantene forteller videre at de uansett ikke hadde noen ledige lærere som kunne ha tatt en innføringsklasse på det tidspunktet, fordi timeplanen allerede var bestemt.
På en av skolene har de vanligvis en mottaksklasse. Læreren som har hatt ansvar for opplæringen i mottaksklassen har jobbet i en delt stilling mellom grunnskolen og voksenopplæringen. Med økende behov også i voksenopplæringen, arbeider læreren nå fullt der. Det vil si at elevene i grunnskolen er i klassen sin uten ekstra støtte i noen særlig grad:

«Sånn som det er nå er at de hele tiden er i klassen. Så prøver vi å finne læringsmateriell som kan fungere i et klasserom, uten at det er noe ekstra støtte der. Og så er det sosial språklæring gjennom lek, spesielt på småtrinnet.»

I den største kommunen har barneskolen en kombinasjon av innføringsklasse og ordinær klasse for de ukrainske elevene. Elever på barnetrinnet får tospråklig fagopplæring fra 4. trinn og oppover. På ungdomsskolen er det egne innføringsklasser, og her tilbyr de også tospråklig fagopplæring med en russiskspråklig lærer. Elevene i denne kommunen kan velge mellom innføringsgruppe, nærskole eller privatskole.

Særskilt språkopplæring

To av kommunene oppgir at alle elevene fra Ukraina har vedtak om særskilt språkopplæring (fra den tredje kommunen har vi ikke informasjon om dette). I den ene kommunen gjøres det ikke en kartlegging utover å konstatere at de ikke kan norsk. I den andre kommunen gjøres det en ordinær kartlegging. I en av kommunene gis primært særskilt norskopplæring, noe som begrunnes med tilgang på ansatte med riktig kompetanse, mens i den andre kommunen, som er større, har eleven også tospråklig fagopplæring eller morsmålsopplæring:

«Ja, alle de ukrainerne som er, de 70 har både særskilt språkopplæring, og enten morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring. Vi bruker vanligvis å tilby lese og skriveopplæring på morsmål frem til tredjeklasse. Og tospråklig språkopplæring fra fjerde.»

Innholdet i særskilt språkopplæring ser ut til å være nært knyttet til kapasitet og tilgang på ansatte med riktig kompetanse. Også den store kommunen ser imidlertid at det kan bli utfordrende å fortsette å tilby dette til alle som kommer fremover, og ser for seg at de må ansatte flere:

«I høst, siden vi hadde den ansatte og ikke alt for mange elever, så har vi hatt kapasitet til å tilby det til alle. Jeg tror at neste år, så blir vi nødt til å ansette flere for å kunne ivareta alle nye som kommer.»

Vi vil komme nærmere inn på kommunenes vurderinger knyttet til bemanning og kompetanse generelt, og språkkompetanse mer spesielt, senere.

Ukrainsk nettundervisning

Med tanke på at de ukrainske utdanningsmyndighetene har et godt utbygd fjernundervisningssystem i etterkant av koronapandemien, har det vært en interesse for å følge med på hvorvidt ukrainske elever deltar i nettundervisning eller benytter seg av digitale læringsressurser på disse plattformene.

Når det gjelder ukrainsk nettundervisning fremstår ikke dette som spesielt utbredt, men det er likevel noe alle kommunene har erfaring med.

I den største kommunen opplevde de at det var en god del som fulgte ukrainsk nettundervisning våren 2022. Kommunen gikk derfor ut og informerte om at elevene måtte gå i norsk skole og følge den, og at eventuelle digitale tilbud måtte gjøres på eget initiativ. Kommunen er imidlertid usikre på om det fortsatt er slik at elevene benytter ukrainsk nettundervisning.

«Jeg har ikke hørt noe om det i høst at det er noen elever som følger digital undervisning fra Ukraina lenger.»

Skolene ble også spurt om de hadde kjennskap til at elevene deltok i ukrainsk fjernundervisning eller på annen måte benyttet læringsmateriell fra ukrainske plattformer. At elevene deltar i et opplegg med fjernundervisning var et kjent fenomen for informantene, og dette foregår som regel på ettermiddag- og kveldstid. Kommunene er også kjent med at noen barn og unge kjører et dobbeltløp med norsk skole på dagtid og ukrainsk på ettermiddagen.

Omfanget er imidlertid uvisst, og også her er det variasjon mellom elevene. Skolene fra en av kommunene forteller at de i starten fikk en del spørsmål om tilrettelegging for dette i skoletiden, men etter at det ble kjent at elevene må følge den norske undervisningen, ble det slutt på forespørslene. De har imidlertid tilrettelagt for at elevene som har etterspurt det skal få fri fra undervisningen for å delta på ukrainsk eksamen.

En av skolene forteller at de står i en vanskelig situasjon med en elev som blir utslitt av dobbelt opp med skole, og som har mye fravær fra skolen. Familien planlegger å reise tilbake til Ukraina snarlig, og ønsker derfor å kombinere ukrainsk undervisning med den norske. Skolen viser til skoleplikten i møte med familien, og har søkt støtte hos Statsforvalteren for å kunne vise til at de har fattet riktig beslutning. Det oppleves som utfordrende å ha denne dialogen med familien, da skolen har forståelse for deres ønske, men samtidig må forholde seg til regelverket og formidle dette til familien.

Heller ikke den siste skolen i utvalget tilrettelegger for ukrainsk undervisning i skoletiden, men i forlengelsen av refleksjonene rundt hvorvidt de klarer å gi elevene gode nok faglige utfordringer, spør en av informantene seg om det å tilrettelegge for dette kunne gjort hverdagen til elevene bedre. Samtidig sier de at det å bli godt integrert i den norske skolen er det viktigste den første tiden, og at det eventuelt ville krevd ressurser til oppfølging.