Rapport uke 45 2022: Barnehage- og grunnskoletilbudet til nyankomne barn og unge fra Ukraina

I rapportens Del 1 vil vi beskrive resultater fra STAF-spørringen som omhandler barnehagetilbudet. Det er tredje gang spørsmål om barnehage inkluderes i STAF-rapporteringen. Spørsmålene har vært likelydende hver gang.

Kommunene ble bedt om å oppgi totalt antall nyankomne barn fra Ukraina (i mottak eller bosatt) i førskolealder, 1-6 år, som bor i kommunen. Samlet for alle kommunene som svarte på spørsmålet er dette tallet 1081.

For å få rett til barnehageplass, må barnet ha fått innvilget oppholdstillatelse og være bosatt i kommunen.

• Av de 1081 barna som kommunene har rapportert om, er det 921 (85 prosent) som har rett på barnehageplass.
• Av disse er det 751 barn som har fått tilbud om plass, det vil si 82 prosent av de med rett på barnehageplass.
• I tillegg er det noen kommuner som har gitt et tilbud også til barn som ikke enda har rett på plass. Dette gjelder 51 barn, altså ca. 5 prosent av det totale antallet nyankomne barn fra Ukraina¹.
• Samlet vil det si at rundt 802 av 1081 (74 prosent) nyankomne barn i førskolealder har fått et tilbud om barnehageplass. Av disse er det 637 barn (79 prosent) som benytter seg av tilbudet.
• Det vil si at ca. 59 prosent av det totale antallet nyankomne ukrainske barn i førskolealder har fått et tilbud om barnehageplass som de benytter seg av².

¹ Dette tallet er vesentlig lavere enn tidligere rapporteringer, trolig på grunn av tidligere nevnte feilrapportering som gjør at en rekke kommuner ekskluderes fra datasettet. Det betyr ikke nødvendigvis at tallet i realiteten er så lavt som dette, men at det hefter såpass stor usikkerhet ved de oppgitte tallene at de ikke kan benyttes. Slik datagrunnlaget ser ut nå er det svært begrenset nytteverdi for summen vi oppgir på dette spørsmålet.
² Det er noe usikkert hvordan kommunene tolker «benytter seg av tilbudet», og hvorvidt barna faktisk møter i barnehagen. Noen kan ha takket ja og dermed i teorien benyttet seg av tilbudet, men uten å møte opp.

Vi understreker igjen at det hefter usikkerhet ved tallene, i tillegg til at vi ikke vet hvordan situasjonen er i kommunene som har valgt å ikke svare på undersøkelsen.

Kommunene ble bedt om å ta stilling til om barnehagetilbudet til nyankomne barn fra Ukraina er tilfredsstillende (se figur 2). 86 prosent av kommunene oppgir at tilbudet er tilfredsstillende, mens 11 prosent svarer at det ikke er det. 3 prosent av kommunene har svart at spørsmålet ikke er relevant. Der vi forrige gang så en klar økning (omtrent en fordobling) i antall kommuner som svarte at barnehagetilbudet ikke var tilfredsstillende, ser vi at dette nå holder seg stabilt på samme nivå som ved forrige rapportering. Noen flere svarer at tilbudet er tilfredsstillende (en økning på 3 prosentpoeng), mens antallet kommuner som har svart «ikke relevant» fortsetter å synke.

Blant kommunene som svarer at kommunens kapasitet ikke er tilfredsstillende, peker flere kommuner på at det er mangel på barnehageplasser. Dette handler både om lokaler og personale. Noen kommuner svarer også at kapasiteten er tilfredsstillende per nå, men at kommunens kapasitet fremover er vanskelig, dersom det kommer flere barn. Flere kommuner peker også på at det kan være lange avstander mellom der barna bor og der kommunen har ledig barnehagekapasitet, noe som kan bidra til å begrense deltagelsen.

Kommunene ble også spurt om hva som var den viktigste utfordringen knyttet til å gi et tilfredsstillende barnehagetilbud, dersom de opplevde utfordringer (se figur 3). Vi minner om at rapporteringsløsningen som er blitt benyttet mangler flervalgsmulighet, slik at kommunene ikke har mulighet til å rapportere om mer enn en utfordring.

13 prosent oppgir mangel på personale som den største utfordringen, og 12 prosent oppgir mangel på personale med relevant kompetanse. 2 prosent oppgir mangel på lokaler, og 2 prosent oppgir liten tid til å planlegge tilbudet. 57 prosent oppgir at spørsmålet ikke er relevant. Merk at grunnet spørsmålets formulering oppgir noen kommuner utfordringer, selv om de alt i alt vurderer tilbudet til å være tilfredsstillende.

Utfordringsbildet bekreftes i merknadene, der mange kommuner trekker frem mangel på personale og mangel på personale med relevant kompetanse som en utfordring. Her trekkes det særlig frem mangel på språkkompetanse (i ukrainsk og russisk) og utfordringer med henhold til tolk. Enkelte kommuner trekker også frem kompetanse om traumer.

Det kommer også på dette spørsmålet til syne en bekymring rundt antall plasser og fysiske lokaler. Det gis uttrykk for at dette kan bli en større utfordring i tiden som kommer. Som ved spørsmålet om kapasitet, trekker flere kommuner frem geografi og avstand mellom bosted og barnehage som en utfordring.

Samlet sett fremstår det ut fra merknadene som at en betydelig andel av barnehagene har bekymringer rundt fremtidig kapasitet, forstått som tilstrekkelig tilgang på personale, relevant kompetanse og plass i barnehagene.

Dette var tredje gang det ble gjennomført en rapportering om barnehagetilbudet til nyankomne ukrainske barn via STAF. Omtrent åtte av ti nyankomne ukrainske barn med rett til barnehageplass har fått tilbud om plass. Ved forrige rapportering i uke 41 så vi en forholdsvis stor økning i kommuner som oppga at de hadde utfordringer knyttet til å gi et tilfredsstillende barnehagetilbud – for uke 45 har andelen som oppgir å ha utfordringer holdt seg noenlunde stabilt på samme nivå. Feil og mangler ved datasettet, i tillegg til en lavere svarprosent enn tidligere, gjør at resultatene må tolkes med forsiktighet.