Rapport uke 45 2022: Barnehage- og grunnskoletilbudet til nyankomne barn og unge fra Ukraina

Antall nyankomne fra Ukraina i grunnskolealder

Totalt rapporterer kommunene om 3192 ukrainske barn og unge i grunnskolealder 6-15 år i kommunen. 2496 (78 prosent) er bosatte, mens 696 (22 prosent) er i mottaksfase.

96 prosent av de bosatte barna er i et opplæringstilbud, mens 91 prosent av barna i mottaksfase er i et opplæringstilbud. Samlet innebærer dette at 95 prosent av de ukrainske barna i kommunene er i et opplæringstilbud i uke 45. Figur 4 viser at denne andelen har holdt seg ganske stabil fra uke 37 til 45.

85 prosent av kommunene rapporterer at de har et opplæringstilbud på plass i løpet av de første fire ukene, mens ytterligere 9 prosent svarer at det er på plass innen 12 uker. Figur 5 viser at dette har holdt seg ganske stabilt siden uke 37, men at det er en tendens mot en svak stigning i antall kommuner som bruker 4-12 uker.

Kommunene ble videre spurt om de kjente til ukrainske barn og unge som ikke er i et opplæringstilbud, og eventuelt hva som var årsaken til dette. 218 kommuner svarte på dette spørsmålet, og for 191 (88 prosent) av dem var spørsmålet ikke relevant. Blant de øvrige var det 7 som svarte at elevene ikke var tilmeldt skolen, 2 som svarte manglende oppmøte, 4 som svarte deltar på ukrainsk fjernundervisning, og 14 som svarte «annet».

Blant kommunene som har lagt til utdypende kommentarer til spørsmålet, nevnes forhold som at det er gått kort tid siden eleven ankom (under én uke) og at de vil få et tilbud etter hvert. Enkelte kommuner viser også til elever som er under utredning knyttet til medisinske forhold, helse- eller andre særskilte utfordringer. Én kommune viser til en elev som har reist tilbake og ytterligere en kommune melder om en elev som planlegger å reise tilbake (til hjemlandet, Ukraina). Det fremstår dermed ikke i dette materialet som en tydelig tendens eller et mønster knyttet til at barn og unge ikke deltar i opplæringstilbud i grunnskolen.

I organiseringen av opplæringstilbudet skiller vi mellom kommuner som har barn på mottak, og kommuner som bare har bosatte. Figur 6 og 7 viser utviklingen fra uke 37, hvor den tydeligste trenden er nedgang i antall kommuner som gir et rent innføringstilbud. Dette gjelder imidlertid kun blant de kommunene som ikke har barn i mottaksfase.

Når det kommer til særskilt språkopplæring, oppgir kommunene at 1722 av 3037 elever har vedtak om særskilt norskopplæring. Dette tilsvarer 57 prosent av elevene. 44 av kommunene svarer blankt på dette feltet, noe som indikerer at de ikke vet. 703 av 3037 elever har vedtak om tospråklig fagopplæring, noe som tilsvarer 23 prosent. 48 av kommunene har svart blankt, noe som indikerer at de ikke vet. 156 av 3037 barn har vedtak om morsmålsopplæring, noe som tilsvarer 5 prosent. 45 av kommunene har svart blankt, noe som indikerer at de ikke vet. Utviklingen fra uke 37 er illustrert i figur 8, og indikerer at en stadig større andel av elevene får vedtak om særskilt norskopplæring.

Vi vil presisere at det i spørringen er spurt om vedtak. Vi kjenner til at praksis vil kunne komme før vedtakene. Det kan derfor hende at mange har organisert tilbudet sitt slik at det gis et særskilt språkopplæringstilbud uten at det nødvendigvis er gjort et formelt vedtak som er sendt inn til kommunen og dermed rapporteres her. Under vurderinger av kapasitet og utfordringer med å gi ukrainske barn og unge et tilfredsstillende opplæringstilbud, trekker imidlertid flere kommuner frem mangel på språkkompetanse for å kunne gi tospråklig fagopplæring og morsmålslærere. Dette omtales nærmere under.

226 av kommunene vurderte sitt eget opplæringstilbud. Samtidig som majoriteten (75 prosent) vurderer sitt eget tilbud som tilfredsstillende, viser Figur 9 en utvikling hvor stadig færre kommuner ser ut til å vurdere sitt eget tilbud som fullt ut tilfredsstillende. 

Som ved tidligere rapporteringer er mangel på personale, samt mangel på personale med relevant kompetanse de viktigste utfordringene, illustrert i figur 10. Figuren indikerer at stadig flere kommuner opplever mangel på personale med relevant kompetanse som en utfordring. Ingen kommuner svarte læremidler som viktigste utfordring, og dette alternativet er derfor tatt ut av figuren. Vi minner om at rapporteringsløsningen som er blitt benyttet mangler flervalgsmulighet, slik at kommunene ikke har mulighet til å rapportere om mer enn en utfordring.

I merknadene peker flere kommuner på språklige utfordringer. Dette er knyttet til manglende språkkompetanse, språkkunnskaper, lite kapasitet på tolk og mangel på språkassistenter. Det er også knyttet til andrespråkslæring (norsk som andrespråk) og språkfaglige kompetanse for å gi tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring. Et fåtall kommuner nevner også utfordringer knyttet til lokaler.

I denne rapporten har vi sammenlignet tallene fra uke 45 med tall fra uke 41 og 37. Det ser ut til å være noen tendenser i tallmaterialet, samtidig som man må være forsiktig med å trekke for tydelige slutninger da datamaterialet fortsatt er usikkert og må tolkes med forsiktighet.

Antall ukrainske barn og unge som mottar et opplæringstilbud er på over 90 prosent. Samtidig ser det ut til å være en økning i antall kommuner som bruker mellom 4-12 uker på å få på plass et tilbud. Når det gjelder selve opplæringstilbudet ser det ut til å være en nedgang i antall kommuner som gir opplæring i et innføringstilbud, men dette gjelder kun i de kommunene som ikke har barn i mottaksfase. Stadig flere elever ser også ut til å få vedtak om særskilt språklæring.

Angående utfordringer ser det også ut til å være noen trender, hvor det er en liten nedgang i antall kommuner som vurderer tilbudet sitt som fullt ut tilfredsstillende. Det er spesielt mangel på personale med relevant kompetanse som stadig flere kommuner ser ut til å oppleve.