Standpunktvurdering i skolen – en beskrivelse av nåsituasjonen

Denne delen beskriver ulike nasjonale virkemidler for å støtte lokalt arbeid med læreplaner og vurdering i fagfornyelsen. Virkemidlene omfatter både ulike støtteressurser som skal bidra til å utvikle praksis, og ordninger som skal støtte kompetanseutvikling, for eksempel desentralisert ordning for kompetanseutvikling og ordninger for etter- og videreutdanning.

Udir har utviklet ulike støtteressurser på Udir.no som skal bidra til økt læreplanforståelse og støtte en vurderingspraksis som er i tråd med intensjonene i fagfornyelsen og forskriften. Flere av ressursene skal bidra til å fremme kollektive prosesser på skolene og videreutvikle praksis i profesjonsfellesskap. Dette kan på sikt bidra til en mer omforent forståelse av læreplaner og vurdering.

Læreplanene har kompetansemål som alle elever kan nå, men med ulik grad av måloppnåelse. I en del andre land har man derimot standarder for ulike nivåer av måloppnåelse i læreplanene. Elevene skal være kjent med hva lærerne legger vekt på når de fastsetter standpunktkarakteren.

I 2013 ble det for første gang utarbeidet veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for de gjennomgående fagene10 på 10. trinn etter LK06/LK06S. Tilbakemeldingene fra sektoren tyder på at disse har vært til stor nytte i standpunktvurderingen (Gjerustad mfl., 2015).

Som en del av oppdraget med å fornye læreplanene i fagfornyelsen har Udir utviklet veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse i alle fellesfagene på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Meld. St. 28 (2015–2016) påpeker at kjennetegn på måloppnåelse kan bidra til en mer lik og rettferdig standpunktvurdering og samtidig støtte det øvrige vurderingsarbeidet i skolene.

Kjennetegnene er utarbeidet i samarbeid med blant annet fagpersoner som var involvert i læreplanarbeidet, og de ble publisert i 2020. Kjennetegnene skal hjelpe lærerne i arbeidet med standpunktvurdering, men bruken av dem er frivillig. De kan bidra til å avklare for både elever og lærere hva som forventes av kompetanse for å oppnå de ulike karakterene.

Kjennetegnene tar utgangspunkt i kompetanse slik den er beskrevet i læreplanen i faget, og beskriver hvordan samlet kompetanse kan se ut på tre karakternivåer (karakteren 2, 4 og 6).

Kjennetegnene er utformet på et overordnet nivå for å opprettholde intensjonene i LK20/LK20S om profesjonelt skjønn og lokalt handlingsrom. Det gir lærerkollegiet et utgangpunkt for videre diskusjoner og konkretisering av de ulike karakternivåene. Lokalt arbeid med sammenhengen mellom læreplan og kjennetegn legger også til rette for at lærere og elever kan få eierskap til og forståelse av kjennetegnene, noe som er viktig for videre bruk (Skar & Hopfenbeck, 2021).

Et dilemma med bruk av kjennetegn på måloppnåelse i tillegg til kompetansemål er at kjennetegnene kan bli brukt som vurderingsgrunnlag i stedet for kompetansemålene i læreplanen. Bortsett fra spørreundersøkelser er det drevet lite systematisk forskning på hvordan skoleledere og lærere arbeider med kjennetegn på måloppnåelse. Kunnskapsgrunnlaget gir grunn til å anta at de har ulik erfaring med kjennetegn og vurderingskriterier, noe som kan føre til forskjeller i vurderingsprosessen (Blömeke mfl., 2019).

I Spørsmål til Skole-Norge høsten 2022 oppgir 89 prosent av skolelederne11 at de er enige eller litt enige i at de nasjonale kjennetegnene på måloppnåelse er til nytte når de jobber med standpunktvurdering (Bergene mfl., 2022).

Når kjennetegnene har vært i bruk på skolene en stund, vil Udir vil innhente tilbakemeldinger på hvordan kjennetegnene fungerer i praksis. Vi har også lite kunnskap om hvilke tilnærminger som brukes i fag der det ikke er utviklet nasjonalt veiledende kjennetegn.

Kompetansepakker er et av Udirs sentrale virkemidler. Dette er et tilbud til skoleledere og lærere, og det er frivillig å bruke. Kompetansepakken for innføring av nytt læreplanverk er en av Udirs viktigste støtteressurser for innføringen av fagfornyelsen12.

I januar 2022 ble det publisert en egen vurderingsmodul (modul 6: Vurdering og læring) i denne kompetansepakken. Modulen skal støtte skolenes kollektive arbeid med å videreutvikle vurderingspraksis, inkludert standpunktvurdering (Utdanningsdirektoratet, 2022d).

Vurderingsmodul i kompetansepakken for innføring av nytt læreplanverk

Modul 6: Vurdering og læring

Kompetansepakken består totalt av sju moduler. Formålet med modulen Vurdering og læring er å støtte skolenes arbeid med vurderingspraksis. Denne modulen omfatter både underveis- og standpunktvurdering.

Delen om standpunktvurdering skal støtte skolenes kollektive arbeid med standpunktvurdering og er rettet mot ungdomstrinnet og videregående skole.

Modulen fokuserer først og fremst på følgende prosesser:

• å få tilstrekkelig informasjon om elevenes kompetanse i faget på flere og varierte måter
• å sette standpunktkarakterer som et uttrykk for den samlede kompetansen elevene har i faget ved avslutningen av opplæringen

Det er lagt opp til en utforskende tilnærming med refleksjon over egen praksis. Modulen har både lederstøtte og forslag til oppgaver, prosesser og tips til ressurser.

I Spørsmål til Skole-Norge høsten 2022 (Bergene mfl., 2022) oppgir omtrent 87 prosent og 84 prosent av skolelederne13 i henholdsvis grunnskole og videregående skole at de bruker kompetansepakken for innføring av nytt læreplanverk i sin helhet. Mange skoler oppgir at kompetansepakkene er nyttige i skolens samarbeid med fagmiljø i UH. Mye tyder på at bruken av kompetansepakker varierer avhengig av skolestørrelse og skoleslag.

I samme undersøkelse svarer omtrent 40 prosent av skolelederne14 at de fremmer utvikling av kompetanse på standpunktvurdering blant annet gjennom å legge til rette for kollektive prosesser på skolen med digitale kompetansepakker som støtte. Det er liten forskjell mellom ungdomstrinnet og videregående skole på dette spørsmålet. Små skoler (under 100 elever) oppgir imidlertid i større grad enn større skoler (over 300 elever) at de bruker digitale kompetansepakker i disse prosessene.

Udir har utviklet nettressurser som støtte til å ta i bruk nye læreplaner. Dette omfatter støtte til arbeid med samisk innhold i fagene15.

Den digitale visningen av læreplanene har en støttemeny som kan være til hjelp i bruken av læreplanene. Støttemenyen kan skrus av og på. Med denne visningen kan man se ulike sammenhenger i læreplanen (ikke uttømmende). Den inneholder også forklaring av verb og lenker til andre ressurser.

Et digitalt planleggingsverktøy for opplæring er gjort tilgjengelig i læreplanvisningen (omtalt i forrige avsnitt). Planleggingsverktøyet er utviklet for å gi støtte i opplæringen, og det gir mulighet for å planlegge opplæringen direkte fra den digitale læreplanen. Lærere kan sette sammen ulike deler av læreplanen etter behov. Verktøyet gir lærerne mulighet til å planlegge på tvers av fag enten alene for en elevgruppe eller i samarbeid med kolleger. Verktøyet legger til rette for å synliggjøre vurdering underveis (Utdanningsdirektoratet, 2022e).

Udir.no har egen nettside, Vurderingspraksis, som skal støtte utvikling av vurderingspraksis. Denne omfatter også en egen ressursside om standpunktvurdering, som blant annet utdyper og forklarer sammenhenger mellom læreplaner, forskrift og standpunktvurdering.

Det er i tillegg publisert egne artikler som utdyper ordningen for sluttvurdering i fagene matematikk (10. trinn), kroppsøving og norsk etter nye læreplaner. Vinteren 2022 ble det for første gang arrangert et webinar for skoler, skoleeiere og statsforvaltere for å støtte standpunktvurdering etter de nye læreplanene.

Nasjonale støtteordninger for lokal kompetanseutvikling består av tilskuddsordninger for lokal kompetanseutvikling og Kompetanse for kvalitet (videreutdanning av lærere og skoleledere).

Tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling i barnehage, grunnopplæring og fag- og yrkesopplæring skal bidra til å øke kompetanse og kvalitet. Tiltakene for kompetanseutvikling skal være basert på lokale behov.

Det er Statsforvalteren i hvert enkelt fylke som forvalter tilskuddsordningen. Offentlige og private barnehage- og skoleeiere melder kompetansebehov til samarbeidsforumet i fylket16. Samarbeidsforumet prioriterer tiltak og lager en innstilling for hvordan midlene skal brukes. Deretter fatter Statsforvalteren vedtak og fordeler midlene. Partnerskapene (eier og UH) samarbeider om å planlegge, gjennomføre og evaluere tiltakene.

Spørsmål til Skole-Norge høsten 2022 viser at innføring av nye læreplaner fortsatt gir utslag på skolenes prioriteringer i planene for kompetanseutvikling (Bergene mfl., 2022). Rundt 65 prosent av skolelederne oppgir at arbeid med nytt læreplanverk er prioritert. Dette er en nedgang fra 90 prosent i 2021. Andre utviklingsområder som blir prioritert omtrent like høyt i grunnskolen og videregående skole, er tilpasset opplæring, tidlig innsats og ledelse av skolebasert kompetanseutvikling.

I samme spørreundersøkelse oppgir en tredjedel av skolelederne i grunnskolen og et flertall av skolelederne i videregående skole at vurderingspraksis er et prioritert område i kompetanseutviklingen. Dette området har hatt høy prioritet i videregående skole over tid.

Et stort flertall av skolelederne oppgir at de jobber med videreutvikling av kompetanse på standpunktvurdering (Bergene mfl., 2022). Skolelederne og skoleeierne oppgir at de bruker flere tilnærminger for å videreutvikle denne kompetansen på skolen (se oversikt nedenfor). Kompetanseutvikling på standpunktvurdering gjennom utviklingsarbeid på vurdering generelt og gjennom å legge til rette for samarbeid om standpunktvurdering innad på skolen peker seg ut som de viktigste tilnærmingene.

Kompetanse for kvalitet er en strategi for videreutdanning som gjelder fram mot 2025. Den legger rammene for den nasjonale satsingen på videreutdanning. Når Udir anskaffer videreutdanningstilbud i undervisningsfag, gir vi føringer for innholdet. Blant annet skal studiene ha et solid faglig og fagdidaktisk innhold. De skal dessuten omfatte kunnskap om varierte og praktiske arbeidsmåter i faget, om ledelse av læringsprosesser og om hvordan vurdering kan støtte elevenes læringsprosesser og lærelyst. Kandidatene skal også få erfaring med analyse av og arbeid med læreplanen i faget og helheten i læreplanverket Kunnskapsløftet 2020.

Tilbudene skal videre tilrettelegges slik at kandidatene kan bruke sin praksiserfaring til å drøfte og reflektere over hvordan undervisningen i faget kan videreutvikles gjennom god planlegging, gjennomføring og vurdering. Det er imidlertid ikke gitt føringer om at standpunktvurdering skal være en del av innholdet i videreutdanningstilbud i fag.

Videreutdanningsordningen for yrkesfaglærere er forankret i strategien Yrkesfaglærerløftet – for fremtidens fagarbeidere (2015). Et av tiltakene handler om å gi flere yrkesfaglærere tilbud om kompetanseutvikling gjennom å utvikle nye og mer relevante tilbud. Etter bred involvering og kartlegging av kompetansebehov hos aktørene i fag- og yrkesopplæringen har Udir i 2022 anskaffet videreutdanningstilbud for yrkesfaglærere innenfor følgende fire temaområder:

• digitalisering og ny teknologi i yrkesfagene
• fagspesifikke temaer
• vurderingspraksis
• pedagogikk, yrkesfagdidaktikk og andrespråkspedagogikk

Informasjon om ordningene for videreutdanning.