Standpunktvurdering i skolen – en beskrivelse av nåsituasjonen

Standpunktkarakterer utgjør den største andelen av karakterene på vitnemålet. De har derfor stor betydning for inntak til videregående opplæring, for opptak til videre studier og for framtidig arbeidsliv. Elevene får standpunktvurdering i alle fag på ungdomstrinnet og i videregående opplæring, og de fleste lærere er involvert i å sette standpunktkarakterer.

For å bidra til at sluttvurderingsordningen er rettferdig og relevant over tid, ser Utdanningsdirektoratet (Udir) det som viktig å drøfte hvordan kvaliteten på standpunktvurderingen best kan ivaretas og videreutvikles. Derfor har vi tatt initiativ til et forarbeid (se tekstboks) for å få mer kunnskap om utfordringer og hvilke behov for forbedringer lærere, skoleledere, skoleeiere, elever, forskere og andre involverte ser. Forarbeidet skal munne ut i en plan for et langsiktig arbeid for å videreutvikle kvaliteten på standpunktvurderingen.

Dette notatet er en del av forarbeidet og er utviklet i samarbeid med Udirs referansegruppe1 på vurderingsfeltet. I tillegg har vi fått innspill fra blant annet statsforvalterne og fagpersoner i universitets- og høgskolesektoren (UH) i prosessen.

Formålet med notatet er å beskrive ulike sider ved standpunktordningen som sluttvurderingsordning og beskrive kunnskapsgrunnlag vi har om standpunktvurdering. Vi har avgrenset beskrivelsen til standpunktvurdering i skole. Vi beskriver blant annet styrker og utfordringer med denne sluttvurderingsordningen, og drøfter hva kvalitet i standpunktvurdering kan handle om. Notatet er ment å gi et felles utgangspunkt for diskusjon og prioriteringer i det videre arbeidet.

Notatet er basert på det kunnskapsgrunnlaget og de innspillene vi har fått til nå (per mars 2023), og vil kunne oppdateres på bakgrunn av ny kunnskap.

Dette notatet kan ses i sammenheng med Eksamensgruppas rapport om kunnskapsgrunnlaget for evaluering av eksamen (Blömeke mfl., 2019), og kan bidra til å klargjøre forholdet mellom standpunkt og eksamen. Det er en del fellestrekk ved sluttvurderingsordningene. Samtidig ser vi det som viktig å beskrive standpunktvurderingen ut fra denne vurderingsordningens egenart. I forarbeidet er det blitt særlig tydelig at det er viktig å løfte fram både styrker og utfordringer denne sluttvurderingsordningen.

En styrke ved ordningen er at den bygger på et stort lokalt handlingsrom og på tillit til lærerprofesjonen. Videre er det en styrke at elevens faglærer, som setter standpunktkarakter, kan bruke et bredt spekter av vurderingsformer og få informasjon om elevens utvikling av kompetanse over lengre tid. Eleven kan også få mulighet til å vise kompetansen sin på ulike måter. Ordningen gir også mulighet til å ivareta en god sammenheng mellom opplæringen, underveisvurderingen og sluttvurderingen. Samtidig stiller det lokale og profesjonelle handlingsrommet krav til at prosessene rundt standpunktvurderingen er gode, og kan gi utfordringer med å sikre likhet og rettferdighet på tvers av lærere eller på tvers av skoler. En annen utfordring er at det er lite beskrevet hva som skal til for å sikre en likeverdig og relevant standpunktpraksis.

Forarbeid til et langsiktig arbeid på standpunktvurdering (2022-2023)

Målet med forarbeidet er

• å drøfte og få en felles forståelse av nåsituasjon og målbilde
• å vurdere hvordan vi vil innhente mer kunnskap om praksis
• å drøfte relevante tilnærminger og tiltak for et langsiktig arbeid, blant annet hvordan vi kan involvere fagmiljøer fra UH

Ambisjonen er at forarbeidet skal gi et tilstrekkelig grunnlag for å utarbeide en plan og en felles retning for et langsiktig arbeid med å videreutvikle kvaliteten på standpunktvurderingen.

Udir legger vekt på betydningen av tett dialog med lærerprofesjonen, skoleledere, Elevorganisasjonen, skoleeiere, statsforvalterne og andre relevante fagmiljøer i denne prosessen. Referansegruppen for vurderingstiltak blir en viktig arena for diskusjon og innspill i dette arbeidet.