Utvikling av pedagogisk praksis?

Halvannet år etter endt videreutdanning, vurderer barnehagelærere, lærere og yrkesfaglærere i all hovedsak videreutdanningen som meget god. De aller fleste mener at videreutdanningen har påvirket hvordan de jobber.

Hovedfunn

  • Videreutdanningen er høyt verdsatt.
  • Flere deltakere har fått en sentral rolle i å bidra til endringer på sin arbeidsplass.
  • Delingskulturen i barnehage og skole kan forstås og praktiseres ulikt.

Videreutdanningen er høyt verdsatt

Deltakerne har fått større trygghet i rollen som følge av videreutdanningen. Den nye kunnskapen har mye å si både for motivasjonen, at deltakerne tar i bruk nye metoder, og at de opplever større faglig tyngde. Dette har betydning for læreres posisjon innad i kollegiet, og for barnehagelæreres posisjon overfor foreldre.

For flere yrkesfaglærere har fagfornyelsen vært en viktig motivasjon for å ta videreutdanning. Videreutdanningen har gitt større kjennskap til fagfornyelsen og forskningen som ligger bak. Det virker som at dette har gjort deltakerne til ressurspersoner i møte med nytt læreplanverk på sin skole. I intervjuene kommer det tydelig fram at deltakerne i stor grad legger vekt på viktigheten av elevaktive tilnærminger i lærerrollen.

Plan for kunnskapsdeling er avgjørende for endring

Rapporten viser eksempler på at barnehagelærere, lærere og yrkesfaglærere som har tatt videreutdanning, utvikler rollen som endringsagent. Det vil si en person som har kapasitet og mulighet til å gjennomføre endringer i organisasjonen. Muligheten for endring finnes gjerne i samspill mellom individuelle faktorer, tilgjengelige ressurser og kontekstuelle faktorer. Rapporten viser også at det er viktig at både skolens og barnehagens ledelse har en plan for gjennomføring av kunnskapsdeling og kompetanseutvikling. Tidspress i arbeidshverdagen, særlig for barnehagene, går på bekostning av fordypning, refleksjon og muligheter til å omsette kunnskap i praksis.

Deling som et mangetydig begrep

Informantene forteller om en utbredt delingskultur i barnehagen og på skolen. Delingskultur som handler om organisasjonsutvikling, er mer krevende enn deling eksempelvis knyttet til undervisningsopplegg. Kultur for organisasjonsutvikling er mer hensiktsmessig for endring og kan handle om å utforske hvordan man kan få til bedre undervisning og læring over tid. En av caseskolene vektlegger i særlig grad tverrfaglig samarbeid, og viser til at felles normer og verdier er viktig for å få til kollektiv læring.

For at videreutdanning skal kunne brukes til en kollektiv profesjonsutvikling, kreves det både innsats fra deltakerne selv, og en systematisk tilrettelegging fra ledelsen.

Om rapporten