Kunnskap om barn og unge fra Ukraina i barnehage og skole

Det er vanlig at barn i Ukraina går i barnehage fra de er tre til de er seks år. Det er obligatorisk å få før-skole opplæring fra fem år. Dette kan gis hjemme eller i en barnehage. Vi har ikke god kjennskap til innhold og organisering av barnehagehverdagen i Ukraina, og hvor høy deltakelse det er blant de yngre barna. Innholdet skal imidlertid følge den statlige standarden «Basic Component og Preschool Education». Denne består av obligatoriske og valgfrie komponenter. Her inngår temaer som barnets personlighet, lek og språk, sanser og det kognitive, barnet i samfunnet og barnet i kunst og kultur (Ministry of Education and Science of Ukraine, 2023).

Generelt vet vi at det norske barnehage- og utdanningssystemet skiller seg fra andre land på flere områder, og at høy grad av lekbasert tilnærming, turer, utetid og mat kan være fremmed i oppstarten for flere nyankomne. 

Halvparten av ukrainske barn går i barnehage

I henhold til barnehagelovens § 16 har barn rett til barnehageplass i den kommunen de er bosatt, samt etter vilkår knyttet til når på året barnet er født. Barn som oppholder seg i mottak har ikke en rett til barnehageplass, men vertskommunen kan likevel gi et tilbud.

Tall fra Basil viser at 2 969 fordrevne ukrainske barn gikk i barnehagen per 15. desember 2023. Tall fra UDI (Utlendingsdirektoratet, 2023a) viser at det per 3. desember 2023 var 6 107 barn i alderen 0 til 5 år som hadde søkt om beskyttelse i 2022 og så langt i 2023. Det vil si at i underkant 50 prosent av de ukrainske barna som har kommet til Norge de siste to årene gikk i barnehagen. Disse barna har bodd i Norge i under to år og vi forventer at andelen ukrainske barn i barnehage øker med lengre botid. 75 prosent av de ukrainske barna går i kommunale barnehager. Barna er fordelt på mange barnehager: Omtrent en av fire barnehager hadde minst ett fordrevet ukrainsk barn i 2023, noe som tilsvarer 1 260 barnehager.

I 2023 ble sju barnehager godkjent etter midlertidig forskrift om bosetting av fordrevne fra Ukraina § 1 og § 2.

Oslo er det fylket som har lavest andel ukrainske barn i barnehagen

Barna er også spredt over det meste av landet. Alle fylker har kommuner som har fordrevne ukrainske barn i sine barnehager. Antallet varierer noe mellom fylkene, og det gjør også andelen de utgjør av den totale populasjonen barnehagebarn i fylket. Nordland er fylket med størst andel fordrevne fra Ukraina i barnehage, der utgjør de 2 prosent av alle barnehagebarna. Oslo er fylket med lavest andel, der utgjør de kun 0,4 prosent.

Udir har stilt spørsmål om barnehagetilbudet til fordrevne barn fra Ukraina i Spørsmål til Barnehage-Norge og gjennom Statsforvalternes fellestjenester. Vi har også gjennomført kvalitative intervjuer med ansatte i barnehager.

Kunnskap innhentet gjennom statsforvalternes fellestjenester (STAF-løsningen)

I perioden september 2022–mars 2023 samlet Udir inn informasjon fra kommunene om barnehagetilbudet gjennom STAF-løsningen (Statsforvalternes fellestjenester). Rapportering om grunnskoletilbudet hadde pågått siden mai 2022, og barnehage ble inkludert fra og med september. Rapportene er publisert på udir.no: Rapportserie om nyankomne fra Ukraina.

Undersøkelsene pekte på at flere kommuner oppgir utfordringer knyttet til tilstrekkelig personell og kompetanse, særlig knyttet til språk og til håndtering av barn med traumerelaterte utfordringer. Dette er utfordringer som også ble rapportert gjennom spørringene til barnehage-Norge (Udir 2022a, 2023a, 2023b).

Enkelte kommuner pekte også på at lange avstander mellom bolig og barnehage kan være en barriere for barnas deltakelse. Mange flyktninger har ikke tilgang på bil, og i desentrale strøk kan det være mangel på egnet kollektivtilbud for å levere eller hente i barnehage (Udir 2022a, 2023a, 2023b).

Vi har også sett en gjentakende bekymring knyttet til antall plasser og fysiske lokaler. Det virker imidlertid som dette i første rekke er en bekymring for mangel på plass dersom det kommer flere barn som skal ha tilbud, og at dette ikke foreløpig har vært en stor utfordring.

Kunnskap gjennom spørsmål til Barnehage-Norge

200 av de 700 barnehagestyrerne som svarte på denne undersøkelsen, har ukrainske barn i sin barnehage, og halvparten av de 200 vurderer at barnehagen i stor grad har tilfredsstillende kapasitet til å gi barna et fullverdig barnehagetilbud. Styrere av private barnehager vurderer dette i større grad enn styrere i kommunale barnehager.

I barnehagene hvor det går ukrainske barn, gis tilbudet hovedsakelig i ordinære grupper. Noen barnehageeiere, 3 av 10, oppgir at tilbudet gis som et delt opplegg i både ordinær gruppe og i egen gruppe for nyankomne. Nær 40 prosent av barnehagene det gjelder oppgir at de i stor grad mangler kompetanse. Ytterligere 32 prosent oppgir at de i noen grad har utfordringer med kompetansemangel.

Flere enn åtte av ti barnehagestyrere bekrefter at de har behov for mer kompetanse i morsmål, flerspråklighet og i å håndtere migrasjonsrelaterte utfordringer. Andre kompetanseområder, for eksempel andrespråkspedagogikk og flerkulturell pedagogikk oppleves også som utfordrende av et flertall av styrerne. Barnehageeierne bekrefter at det er krevende å skaffe kompetanse på disse områdene til barnehagene. Dette samsvarer som vi senere skal se med funn i skole.

Barnehagemyndighetene bekrefter styrernes oppfatning om at det er utfordrende å skaffe tilstrekkelig personale med relevant kompetanse. Opplevelsen av utfordringer henger til en viss grad sammen med kommunens størrelse. Mangel på personale med relevant kompetanse vurderes som størst i de minste kommunene, hvor 45 prosent har svart at barnehagene har denne utfordringen i stor eller svært stor grad. I de store bykommunene er tilsvarende andel 23 prosent.

Intervjuer med tre barnehager

Barnehagene i utvalget tilbudte barnehageplasser til ukrainske barn, med fokus på nærbarnehager og tilvenning til det norske systemet. For enkelte barnehager var russiskspråklig personale avgjørende for kommunikasjonen med barn og foreldre, da de fleste familiene snakket russisk hjemme. Barnehagene legger vekt på å gjøre ukrainske familier trygge på den norske barnehagens funksjoner og rutiner. Barnehagene hadde tatt imot flere ukrainske barn, og fikk også tilført flere ansatte, men ikke flere enn at bemanningen oppfylte normkravene. Barnehagestyrerne vurderte at bemanningssituasjonen var utilstrekkelig, og at dette gikk utover alle barna.

Generelle utfordringer tilknyttet bemanning gjenspeiles i resultatene fra Foreldreundersøkelsen i barnehage, gjennomført i desember 2023. Andelen foreldre som er fornøyd med bemanningstettheten i barnehagen var 5 prosentpoeng lavere enn den har vært tidligere år (Udir, 2024b).

Barnehagene fortalte om sine erfaringer fra de ukrainske barnas deltakelse i barnehagen, spesielt med tanke på sosiale relasjoner og språkutvikling. Barnehagene i denne undersøkelsen tilrettela for barnas sosiale relasjoner ved å ha dem i mindre grupper, noe som gjorde det lettere å jobbe med relasjonene og skape fellesskap. Ulike språkverktøy og språkprosjekter ble brukt for å støtte språkutviklingen til barna, inkludert sang som et inkluderende element (Utdanningsdirektoratet, 2023c).

Selv om barnehagene som ble intervjuet har tidligere erfaring med å ta imot flyktningbarn, opplever de at kompetansen ikke alltid er tilstrekkelig. De ansatte opplever situasjonen som utfordrende, og ønsker seg mer hjelp og ressurser. Det er en tendens til å normalisere mottaket av ukrainske barnehagebarn, noe som kan være problematisk. Selv om det finnes kompetanse, er situasjonen med barn fra Ukraina ny.

Barnehagene har hatt kontakt med tjenester som PPT og flyktningtjenesten, spesielt ved oppstart og mottak av barna. Det uttrykkes et ønske om tettere samarbeid med disse instansene, samt med helsestasjonen og norskopplæringen. Det nevnes at det ville vært nyttig om foreldre lærte om norske barnehager og skolesystemet i norskopplæringen, for å styrke foreldresamarbeidet og hjelpe barna sine. Det har vært lite kontakt med andre barnehager som også har tatt imot ukrainske barn.