Kunnskap om barn og unge fra Ukraina i barnehage og skole

Som i Norge, er skolestart i Ukraina normalt ved seksårsalder. Grunnskolen i Ukraina varer imidlertid normalt ni år, mot 10 i Norge. Dette innebærer at ukrainsk ungdom er ferdige med grunnskoleopplæringen det året de fyller 15 år, og ikke 16 år som i Norge (Ministry of Education and Science of Ukraine, 2023).

De ukrainske utdanningsmyndighetene har utviklet en plattform for nettundervisning, som kan benyttes av elever på flukt internt i Ukraina eller i andre land. De har også oppfordret barn og unge på flukt til å delta i vertslandenes lokale skolesystemer. Samtidig oppfordres enkelte ungdom til å følge fag som er spesifikke for det ukrainske utdanningssystemet, og som de vil ha behov for ved bestemte utdanningsvalg. Dette er gjerne knyttet til fagområder som ukrainsk litteratur og historie (Ministry of Education and Science of Ukraine 2023b og c).

8 216 elever fra Ukraina mottok et fullverdig opplæringstilbud i grunnskolen høsten 2023

Høsten 2023 var det 8 216 fordrevne ukrainske barn som mottok et fullverdig opplæringstilbud i grunnskolen, ifølge tall fra GSI. Det var 324 fordrevne ukrainske barn i skolepliktig alder, som ikke mottok et fullverdig opplæringstilbud, på tross av at de hadde oppholdt seg i Norge i 3 måneder eller mer. 4 prosent av de fordrevne barna fra Ukraina som ble rapportert av skolene/kommunene, fikk altså ikke et fullverdig opplæringstilbud. (Utdanningsdirektoratet, 2023g). Det kan være store variasjoner i hva som ligger i kategorien som ikke får et fullverdig opplæringstilbud. Rett over halvparten av grunnskolene hadde minst ett fordrevet ukrainsk barn på skolen.

Tall fra UDI (Utlendingsdirektoratet, 2023b) viser at det per 4. juni 2023 var nesten 8 900 barn i grunnskolealder fra Ukraina som hadde søkt om beskyttelse i 2022 og så langt i 2023 (alle disse har altså vært i Norge tre måneder eller mer per 1. oktober). Tallene til UDI er noe høyere enn de 8 540 som er rapportert i GSI (med og uten et fullverdig opplæringstilbud). Dette kan indikere at ikke alle blir fanget opp av skolene/kommunene. Dette kan ha med bosettings- og flyttemønstre å gjøre. Det kan for eksempel være elever som har flyttet mellom kommuner som ikke fanges opp umiddelbart.

Nordland har høyest andel fordrevne elever fra Ukraina

I Nordland er 3 prosent av elevene i grunnskolen fordrevne fra Ukraina. Fylket har dermed den høyeste andelen fordrevne elever fra Ukraina i grunnskolealder. Deretter kommer Troms og Finnmark. I Oslo er kun 0,4 prosent av elevene i grunnskolen fordrevne fra Ukraina.

Med unntak av åtte kommuner, har alle kommuner rapportert fordrevne fra Ukraina i GSI. Fordrevne fra Ukraina er overrepresentert i de minste kommunene. Halvparten av de fordrevne fra Ukraina befinner seg i en av de 280 kommunene med lavest elevtall. Til sammenligning har disse kommunene 23 prosent av alle elever i Norge. I 14 kommuner er over 10 prosent av elevene i grunnskolen fordrevne fra Ukraina. I Engerdal, som er kommunen med høyest andel fordrevne fra Ukraina, utgjør andelen 29 prosent av elevene i kommunen.

Noen elever får ikke et fullverdig opplæringstilbud

48 kommuner har ett eller flere fordrevne barn fra Ukraina som ikke får et fullverdig opplæringstilbud, på tross av at de har vært i Norge 3 måneder eller mer. Kun et mindretall av disse er kommuner med lavt folketall som har fått en høy andel fordrevne. Også 9 av de 25 største kommunene har barn som ikke får et fullverdig opplæringstilbud, på tross av at de har vært i Norge i 3 måneder eller mer.

Med utgangspunkt i statistikken er det vanskelig å si noe om sammenhenger eller mønstre blant de kommunene som har barn som ikke har fått et fullverdig opplæringstilbud innen opplæringslovens frister.

Økning i antall elever med særskilt språkopplæring på ukrainsk

Elever har rett til særskilt norskopplæring hvis de ikke har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen. De har ved behov også rett på tospråklig fagopplæring og/eller morsmålsopplæring. Morsmålsopplæring kan gis ved en annen skole enn den eleven vanligvis går på.

88 prosent av de fordrevne elevene fra Ukraina har vedtak om særskilt norskopplæring. 36 prosent har i tillegg vedtak om annen særskilt språkopplæring, som tospråklig fagopplæring og/eller morsmålsopplæring (Utdanningsdirektoratet, 2023g).

Det er registrert 3 072 elever med ukrainsk som morsmål som får tospråklig fagopplæring og/eller morsmålsopplæring. Det utgjør 23 prosent av alle elever som får morsmålsopplæring og/eller tospråklig opplæring. Høsten 2021 var det bare 14 elever med ukrainsk som morsmål som fikk tospråklig fagopplæring og/eller morsmålsopplæring. Antall elever som får morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring i russisk har også doblet seg i samme periode, fra 323 til 662. Denne økningen var forventet ut fra antallet ukrainske fordrevne barn som har kommet til Norge. Vi forventer en ytterligere økning i antall barn som får særskilt språkopplæring neste skoleår, da det fortsetter å komme flyktninger fra Ukraina.

Ukrainske elever er en gruppe som har relativt kort tid i mottak og kommer raskt i opplæring, og ikke har hatt mye norskopplæring før oppstart. Det er grunn til å anta at flertallet av elever fra Ukraina ikke kan norsk godt nok til å følge den vanlige opplæringen, og har behov for både særskilt norskopplæring og tospråklig fagopplæring og/eller morsmålsopplæring. Når andelen elever som mottar tospråklig fagopplæring og/eller morsmålsopplæring likevel er lavere, er det rimelig å anta at dette blant annet henger sammen med kommunens tilgang på lærere med denne kompetansen. Dette er del av et generelt utfordringsbilde når det gjelder tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring også overfor andre grupper av nyankomne (Utdanningsdirektoratet 2022b, Bergene et al. 2021 og 2022).

Det er iverksatt flere tiltak for å øke rekrutteringen av ukrainske og andre flyktninggrupper med pedagogisk eller annen relevant bakgrunn, til arbeid i barnehager og skoler (RNB2023, Tildelingsbrev 2024). OsloMet tilbyr fra mars 2024 et etterutdanningstilbud til denne gruppen. Utdanningsdirektoratet utvikler en digital støtteressurs rettet mot nyankomne med pedagogisk eller annen bakgrunn som ønsker å jobbe i barnehage, skole og/eller SFO. Ressursen er forventet klar tidlig høst 2024. Dette kan på noe sikt bidra til å øke tilgangen på lærere med flerspråklig og/eller morsmålskompetanse.

Skoler der de ukrainske elevene utgjør mer enn 10 prosent av elevene

Vi har undersøkt tilbudet ved de 75 skolene der mer enn 10 prosent av elevene er fordrevne fra Ukraina, ifølge tall fra GSI. 1 267 barn fra Ukraina får opplæring ved disse skolene, når vi også inkluderer de som ikke får et fullverdig opplæringstilbud. Totalt er det 8 219 elever ved disse skolene, og de har hatt en samlet økning i antall elever på 13 prosent siden 2021. Dette er i hovedsak små skoler (de har i gjennomsnitt 110 elever, mot 235 i resten av landet).

Det har vært en nedgang i spesialundervisningen på disse skolene, fra 8,8 prosent høsten 2021 til 8,3 prosent høsten 2023. I samme periode har andelen med vedtak om spesialundervisning gått opp fra 7,8 prosent til 8,1 prosent på landsbasis. Andel med særskilt norskopplæring på disse skolene har derimot gått betydelig opp de siste to årene, fra 9 prosent i 2021 til 22 prosent i 2023. Også andel i egne undervisningsgrupper for særskilt språkopplæring ved disse skolene, har gått fra 5 prosent i 2021 til 15 prosent i 2023. For hele landet har andelen med særskilt norskopplæring gått opp fra 6,3 prosent til 7,5 prosent i denne toårsperioden. Andelen i egne undervisningsgrupper for særskilt språkopplæring har gått opp fra 0,5 prosent til 1,2 prosent for hele landet.

Antall lærerårsverk har økt med 6 prosent ved disse skolene og assistentårsverk har økt med 11 prosent. Vi er kjent med at skoler med nyankomne elever har ansatt morsmålsassistenter. Siden det samtidig har vært en betydelig elevtallsøkning, vil mål på lærertetthet være hensiktsmessige mål på ressurssituasjonen.

Det har vært en økning på nesten 30 prosent i antall lærertimer til særskilt språkopplæring siden 2021. En så markant økning burde tilsvart en større økning i den samlede ressurssituasjonen på skolene enn hva som har blitt rapportert. Dette tyder på at det i praksis har blitt færre ressurser til ordinær opplæring, selv om antall årsverk har gått opp.

Kunnskap om fordrevne i Ukraina i grunnskolen kommer både fra informasjon Utdanningsdirektoratet har samlet inn selv, utlyst oppdrag for, og andre kilder. På samme måte som for barnehage har Utdanningsdirektoratet benyttet seg av Statsforvalternes fellestjenester (STAF) for å stille spørsmål til kommunene. På oppdrag fra Udir har NIFU gjennomført Spørsmål til Skole-Norge med inkludering av Ukraina-spesifikke spørsmål. NIFU har også ansvar for prosjektet «Forskning på opplæringstilbud for nyankomne elever», der sluttrapport foreligger i mai 2024. Her omtaler vi i tillegg en rapport fra Redd Barna som har intervjuet fordrevne ukrainske barn, og en rapport fra Institutt for samfunnsforskning om tilrettelegging for integrering av flyktninger.

Kunnskap innhentet gjennom statsforvalternes fellestjenester (STAF-løsningen)

Kommunenes vurdering av kapasitet og oversikt over barn og unge i opplæringspliktig alder, var tema da Utdanningsdirektoratet i perioden mars 2022 til mars 2023 stilte spørsmål til kommunene gjennom STAF-løsningen (omtalt over). STAF-spørringene viste at kommunene hadde utfordringer med å få tak i nok personale/lærere og personale med relevant språkkompetanse, inklusive flerspråklige lærere og morsmålslærere, samt kompetanse på å møte barn og elever med traumer. Kommunene syntes å oppleve et økende press på egen kapasitet etter hvert som tiden gikk. Selv om STAF spørringene var egnet til å fange opp enkelte bekymringer i sektor, var det utfordringer ved datamaterialet som gjorde det vanskelig å fastslå sikkert hvordan tilstanden var i kommunene, særlig knyttet til hvor mange ukrainske barn det var i kommunen og hvor mange av disse som deltok i et barnehage- eller opplæringstilbud.

Kunnskap gjennom spørsmål til Skole-Norge

99 prosent av kommunene oppgir at de har mottatt barn og unge fra Ukraina, mens litt over halvparten av skolene oppgir det samme. 95 prosent av de kommunale skoleeierne svarte at ukrainske barn og unge mottar et fullverdig opplæringstilbud innen tre måneder etter ankomst til landet. Et fullverdig opplæringstilbud defineres som et tilbud i tråd med opplæringsloven. 48 prosent av skoleeierne oppga at kommunen har tilfredsstillende kapasitet til å gi nyankomne ukrainske barn og unge et fullverdig opplæringstilbud. Noe færre skoleledere, 32 prosent, vurderer at de har tilfredsstillende kapasitet til å gi et fullverdig opplæringstilbud til nyankomne.

55 prosent av skoleledere oppgir at de gir et opplæringstilbud til nyankomne elever fra Ukraina i ordinære klasser, og 49 prosent oppgir at de gir et delt opplegg i både ordinær klasse og i innføringstilbud. Sentralitet ser ut til å spille en rolle for hva slags tilbud elevene mottar. Selv om det er vanligst å organisere tilbudet i ordinære klasser i by og land, oppgir 33 prosent av skolelederne i sentrale kommuner versus 7 prosent av skoleledere i de minst sentrale kommunene at de gir et tilbud i egen klasse, et såkalt innføringstilbud.

Mangel på personale og mangel på kompetanse trekkes frem som de viktigste utfordringene knyttet til å gi et tilfredsstillende opplæringstilbud. Det er også meldt om individuelle forhold, knyttet til for eksempel helse eller hyppige flyttinger for familiene, som innebærer at det har tatt noe lenger tid å få på plass et fullverdig opplæringstilbud for enkelte.

Gjennom flere spørringer til Barnehage- og Skole-Norge, er leder- og eiernivå spurt om kompetanse til å gi et tilbud til minoritetsspråklige barn og elever. Høst 2022 ble skolene spurt om kompetanse spesifikt til oppfølging av ukrainske elever. 27 prosent oppga å ha kompetanse i andrespråkspedagogikk og 20 prosent i flerkulturell pedagogikk. Enda færre oppga på dette tidspunktet å ha kompetanse til å gi tospråklig opplæring (16 prosent) og morsmålsopplæring (7 prosent).

Spørringen fra vår 2022 viste at 53 prosent av skolene oppga å ha tilgang på lærere med kompetanse til å kartlegge nyankomne elevers ferdigheter og opplæringsbehov. Kun 27 prosent oppga å ha tilgang på et tilstrekkelig antall lærere med betydelig erfaring i å gi særskilt norskopplæring.

Vår 2021 oppga over halvparten av skolelederne i grunnskolen at de ikke har lærere med kompetanse i andrespråkspedagogikk, mens 38 prosent oppga at 1–5 prosent av lærerne har det. Rundt halvparten av grunnskolene oppga å ha tilgang på lærere for tospråklig opplæring. Utfordringer knyttet til tilstrekkelig kompetanse innen områder som andrespråkspedagogikk, flerkulturell og flerspråklig opplæring, samt migrasjonsrelaterte vansker og traumer, så vi også før Ukraina-situasjonen. Det var også dette som lå til grunn for satsingen Kompetanse for mangfold i perioden 2013–2017. Kompetanse for mangfold ble i hovedsak gjennomført som barnehage- og skolebasert etterutdanning, der lærerutdanningsinstitusjoner ga faglig støtte og veiledning til barnehager, skoler og voksenopplæringsinstitusjoner. NIFUs sluttrapport (Lødding et al. 2018) viste at det var blandede erfaringer fra satsingen. Det store omfanget av deltakelse i Kompetanse for mangfold kombinert med knapphet på tid synes å ha gått på bekostning av blant annet fordypning, refleksjon og omsetting av ny kunnskap i praktisk arbeid.

Kompetanseutfordringen i sektor synes å ha blitt forsterket i forbindelse med mange nyankomne elever. Vi ser samtidig en økende interesse for å heve kompetansen innen flere av disse områdene. Søknadene til videreutdanning innen andrespråkspedagogikk for lærere økte fra 519 søknader i 2022, til 725 i 2023 og 831 i 2024. Dette tilsvarer en økning på 40 prosent i fjor og 15 prosent i år (Utdanningsdirektoratet, 2024c).

Intervjuer med tre kommuner

I de kvalitative intervjuene (Utdanningsdirektoratet, 2023c) pekte kommunene på uforutsigbarheten situasjonen innebærer. Det er en utfordring at man i kommunene ikke vet hvor lenge behovet for ekstra ressurser vil vare. En av kommunene trekker frem at de har vært gjennom en nedbemanning de siste årene på grunn av den demografiske utviklingen og lavere elevtall. Dette gjør det desto mer utfordrende å oppskalere igjen, da de er redd for at det vil måtte innebære en senere nedbemanning.

Gjennom intervjuene fikk vi også eksempler på lokale tiltak for å heve kompetansen hos de ansatte. Det er et behov for å styrke tilgangen på personell med relevant kompetanse fremover.

Forskning på opplæringstilbudet for nyankomne elever (NIFU)

NIFU har i perioden 2021 til 2024 forsket på opplæringstilbud for nyankomne elever på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. En delrapport fra prosjektet ble publisert i januar 2023 (Lødding et al., 2023). Forskningen ser på forutsetninger for god norsk/andrespråksopplæring, faglig progresjon og sosial inkludering. Dette er gjort i en kombinasjon av kvalitative dybdestudier med observasjoner og intervjuer knyttet til ulike opplæringstilbud, og spørreundersøkelser til ulike grupper av ansatte.

Ifølge NIFU får de fleste elever med vedtak om særskilt språkopplæring et tilbud i ordinære klasser. Mange nyankomne elever får også et delt tilbud, med noe opplæring i egne innføringsgrupper eller klasser, og noe opplæring i ordinære klasser.

Mens innføringstilbud synes å legge til rette for trygghet til å teste ut språk, kan det på den andre siden bli mindre rom for faglig læring i disse tilbudene. I ordinære tilbud kan det være mer fokus på faglig progresjon, mens den språklige tryggheten blir svakere. Nyankomne elever etterspør mer kontakt med majoritetselever («norske elever»), uavhengig av organiseringen.

Så langt synes forskningsprosjektet å peke mot at systematikk og en godt begrunnet og forankret plan for arbeidet, er vel så viktig som organiseringsform. Dette gjelder både i forhold til de språklige, faglige og sosiale aspektene ved opplæringen.
NIFU anbefaler at det satses på en styrking av tilbud om videreutdanning i andrespråkspedagogisk kompetanse. De anbefaler også at man lokalt bygger opp en beredskap for å kunne håndtere svingninger i antallet nyankomne som skal ha opplæringstilbud.

Sluttrapporten fra prosjektet publiseres i mai 2024. Prosjektet ble igangsatt før krigen i Ukraina og handler om nyankomne i opplæring på tvers av land- og språkbakgrunn. Prosjektet tar likevel inn i seg noen av de erfaringene kommuner og fylkeskommuner har gjort seg med en sterk økning i antallet nyankomne elever.

Fra Ukraina til Norge (Redd Barna)

Høsten 2023 intervjuet Redd Barna 60 ukrainske barn om livet i Norge (Engeset & Jafari, 2023). De fleste barna i undersøkelsen kom til Norge med familie, mange med mor og søsken, og et flertall hadde vært mer enn et halvt år i Norge på intervjutidspunktet. De fleste oppgir at de har hyppig kontakt med hjemlandet, og mange får med seg utviklingen i nyhetsbildet, ofte fra time til time.

Savn og inntrykk fra bilder av krig og ødeleggelser i hjemlandet preger barna i hverdagen i varierende grad. Det er derfor viktig at barna blir møtt av voksne som forstår dem. Redd Barna fremhever at spesielt lærere spiller en viktig rolle, og at det er viktig at de har kompetanse om barn på flukt.

Barna hadde ulike meninger om det var best å gå i en ordinær klasse, i en klasse kun med andre ukrainere eller i en blandet klasse. Et flertall kom fram til at det beste var å gå i blandet klasse. De legger vekt på at det er fint å bli kjent med norske barn, samtidig som de føler trygghet ved å ha andre med samme bakgrunn og språk i klassen.

Balansen mellom det å være i en innføringsklasse for å lære norsk, og samtidig klare å bli kjent med andre elever er vanskelig. Mange setter pris på oppfølgingen i innføringsklassen, men opplever at de blir segregert fra andre elever. Barn sier også at de snakker lite norsk i innføringsklassene, og at de ønsker å begynne i klasse med norske elever så raskt som mulig. Redd Barna er skeptisk til den midlertidige fjerningen av kravet om samtykke fra eleven eller foresatte for deltakelse i innføringstilbud.

Tilrettelegging for integrering av flyktninger i Norge, Organisering, tiltak og erfaringer (Institutt for samfunnsforskning)

Institutt for samfunnsforskning (Brekke et al., 2024) har undersøkt organisering, tiltak og erfaringer med integrering av flyktninger i Norge. Rapporten viser i likhet med STAF-rapporteringene at flere kommuner vurderer kapasiteten som presset når vi sammenligner 2023 med 2022. Dette gjelder alle tjenesteområder. Selv om det er flest kommuner som opplever at tjenestene fra NAV, voksenopplæringen, helse og flyktningtjenesten skaper flest utfordringer som følge av bosetting av flyktninger fra Ukraina, er det et tydelig flertall som opplever at kapasitet i barnehage (74 prosent) og grunnskole (65 prosent) utfordres. Det er også verd å legge merke til at andelen som oppgir at bosettingen skaper problemer har økt mest fra 2022 til 2023 for områdene barnehage og grunnskole. Innenfor tjenesten barnehage har andelen som mener at bosettingen av ukrainske flyktninger skaper utforinger økt med hele 48 prosent fra 2022 til 2023. For videregående skole er det en lavere andel som mener at bosettingen skaper utfordringer, og økningen fra 2022 til 2023 er ikke like stor her, som for barnehage og grunnskole.

Undersøkelse av ukrainske flyktningers opplevelser at tjenestetilbudet i Norge (NIBR)

NIBR sin undersøkelse av ukrainske flyktningers opplevelser i Norge, viser at flyktningene er godt fornøyde med tilbudet i barnehage og skole i Norge, og dette er blant tjenesteområdene som skårer høyest (Hernes et al., 2023).

Blant funn i undersøkelsen er det også særlig interessant å merke seg at 37 prosent av de ukrainske elevene følger ukrainsk online undervisning, parallelt med at de deltar i norsk skole. Det kan være ulike grunner til at foresatte og barna velger å følge dobbel undervisning, og dette kan fylle flere funksjoner, som tilknytning til hjemlandet, en usikkerhet knyttet til retur og opplevelse av midlertidighet med oppholdet i Norge. Forskerne uttrykker imidlertid en bekymring knyttet til elevenes totalbelastning, og også hva denne opplevelsen av midlertidighet gjør med barna (ibid.).