Den digitale tilstanden i barnehage og grunnopplæring
Den digitale tilstanden i barnehagen
Digitalisering og teknologi påvirker også barnehagen. Digitalisering handler ikke bare om å gjøre tjenester og prosesser digitale. Det krever, ifølge Kunnskapsdepartementet (2023) en gjennomgripende endring av måter å arbeide på og en endret organisering av virksomhetene på alle nivå.
Digitaliseringen i barnehage har vært gjennom flere faser. Norske kommuner har de siste fem årene bygget opp den digitale grunnmuren ved å øke tilgjengeligheten av digitale enheter, læremidler og infrastruktur. Det har også kommet tydeligere krav til informasjonssikkerhet, personvern og universell utforming (Kunnskapsdepartementet, 2023).
Bruk av digitale verktøy er ifølge rammeplanen (Kunnskapsdepartementet, 2017), en sentral arbeidsmåte i barnehagen. Arbeidet skal støtte opp om barns læringsprosesser, og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. I evalueringen av rammeplan for barnehage kommer det fram at det fremstår som noe uklart for de ansatte hvordan de skal legge til rette for digital praksis i barnehagen (Homme, m.fl. 2023).
Digitale enheter finnes i ni av ti barnehager
I Spørsmål til Barnehage-Norge 2023 ble barnehagestyrerne spurt om bruk av digitale verktøy i sine barnehager (Naper, m.fl. 2023). De rapporterer at smarttelefon, PC eller Mac, nettbrett og prosjektor finnes i mer enn ni av ti barnehager, og forskjellene mellom kommunale og private barnehager er små. Digitalt kamera finnes i sju av ti barnehager, mens digitalt mikroskop (47 prosent), BeeBots (programmerbar robot) (34 prosent) og interaktiv tavle (29 prosent) er alle vanligere i kommunale enn i private barnehager. Programmer og applikasjoner for Augmented Reality (AR) teknologi finnes i cirka én av ti barnehager. Det som kan bemerkes spesielt om man sammenlikner med fjorårets spørring (Naper, m.fl. 2022) er at andelen barnehager som er i besittelse av BeeBoots/Bluebots eller andre robotleker ser ut til å være økende. 29 prosent i 2022, mot 44 prosent i årets undersøkelse (Naper, m.fl. 2023).
Digitale enheter brukes mest til administrative oppgaver
Den hyppigste bruken av digitale verktøy har som formål å planlegge, vurdere eller dokumentere arbeidet i barnehagen samt å kommunisere med barnas foresatte. I det pedagogiske arbeidet brukes digitale verktøy som oftest til å lytte til musikk, spille spill, hente informasjon fra internett, ta bilder og se film (Naper, m.fl. 2023).
Det er en liten, men økende tendens til at barnehagene tar i bruk digitale verktøy som avlastning ved manglende personale. Blant barnehagene som gjør dette, svarer de fleste at dette forekommer sjeldnere enn månedlig (Naper, m.fl. 2023).