Den digitale tilstanden i barnehage og grunnopplæring

 I GrunnDig-rapporten peker forskerne på at digitalisering, robotisering, automatisering og kunstig intelligens stadig blir en større del av yrkeslivet, enten det er snakk om helse, industri, landbruk eller salg. Den raske teknologiske utviklingen gjør at digitalisering også blir en sentral del av fag- og yrkesopplæringen. På tross av den digitale transformasjonen som skjer i arbeidslivet som fag- og yrkesopplæring kvalifiserer til, finnes det lite forskning om digitalisering i yrkesfagene (Munthe m.fl. 2022). Ifølge forskerne bak GrunnDig-rapporten, er det behov for studier av pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper og prosesser, hvordan digitale ressurser anvendes for å oppnå læring hos elever og elevenes digitale kompetanse (Munthe m.fl. 2022).

Selv om skolelederne rapporterer at de stort sett er fornøyd med både infrastruktur og digitale enheter for lærere og elever, er det er likevel stor variasjon tilgang til avansert digitalt utstyr som benyttes i ulike bransje og sektorer blant skolene ved de yrkesfaglige utdanningene. Elever i fag- og yrkesopplæringen skal både være digitalt forberedt til å delta i samfunnet og til å kunne å lære i bedrift. Den raske digitale utviklingen setter store krav til oppdatering av læremidler og tilgang til utstyr i fag- og yrkesopplæringen. Innen digitalt utstyr er undervisningsressurser som gjenskaper virkelighetsnære situasjoner et viktig bidrag. For god utnyttelse av slikt utstyr kreves det hele klassesett og ikke minst riktig innhold (programvare). Det er utfordrende å finne gode læremidler spesielt i de mindre utdanningsprogrammene, målt i elevtall. Her har tilbydere av digitale læremidler svakere insentiver til å satse på utdanningsprogrammene. (Oslo Economics, 2022; Forleggerforeningen, 2022).

I evalueringen av Fagfornyelsen i yrkesfagene (Skålholt m.fl. 2023) ble det gjennomført en undersøkelse blant lærere som underviser i alle de ti yrkesfaglige utdanningsprogrammene for å kartlegge deres erfaringer med endringene i læreplanene. Her ble lærerne bedt om å vurdere i hvilken grad de har nok kompetanse i digitalisering og ny teknologi i yrkesfagene. 36 prosent av lærerne svarer at de i noen grad har nok kompetanse i digitalisering og ny teknologi, mens 31 prosent svarer at de i stor grad har nok kompetanse. Det er i tillegg forskjeller mellom utdanningsprogrammene: Lærere ved informasjonsteknologi og medieproduksjon gir i større grad tilslutning til at de har nok kompetanse på dette temaet, mens lærere ved bygg- og anleggsteknikk og helse- og oppvekstfag i mindre grad slutter seg til dette. Det er flere lærere i programfag og yrkesfaglig fordypning enn lærere i fellesfag som oppgir at de i større grad har nok kompetanse i digitalisering og ny teknologi i yrkesfagene (Skålholt m.fl. 2023).