Den digitale tilstanden i barnehage og grunnopplæring

Norge ligger langt fremme når det gjelder digitalisering av samfunnet

DESI-indeksen som står for Digital Economy and Society Index, målte digital modenhet i EU/EØS-området fra 2017-2022. Norge har plassert seg i topp 5 over flere år sammen med de andre nordiske landene og indeksen viser at Norge ligger langt framme når det gjelder digitalisering i samfunnet (European Commission, 2023). Digital infrastruktur er en forutsetning for at bruk av digital teknologi. Tilstrekkelig tilgang til nettverk, brukerstøtte, utstyr og programvare må være på plass. I tillegg må universell utforming, personvern og sikkerhet ivaretas.

De fleste skoleledere er fornøyd med skolens digitale infrastruktur

En spørreundersøkelse "Spørsmål til Skole-Norge" viser at skoleledere i stor grad synes den digitale infrastrukturen er god og at kvaliteten på elevenes enheter er høy. Syv av ti skoleledere opplever at den digitale infrastrukturen er av god nok kvalitet, og at lærerne kan gjennomføre et vidt spekter av digital undervisning (Bergene m.fl. 2023b).

De fleste av elevene i grunnskolen har tilgang til egen digital enhet

Ni av ti elever i offentlige grunnskoler har tilgang til egen digital enhet, mens syv av ti elever i private skoler har samme tilgang (Grunnskolens informasjonssystem, 2023). Jo eldre elevene blir, jo mer vanlig er det at de har tilgang på egen digital enhet. Av alle førsteklassingene har 20 prosent ikke tilgang på egen digital enhet, mens for 10. trinn er andelen kun 1 prosent. Nettbrett er den mest utbredte digitale enheten for elever på barnetrinnet. De eldste elevene bruker mest bærbar datamaskin. Høyest andel elever med egen digital enhet finner vi i Nordland fylke. Her har 98 prosent av elevene egen digital enhet. Andelen elever som ikke har tilgang på egen digital enhet er høyest i Vestland fylke med 16 prosent. Av de fem største kommunene i Norge er det Bærum som har flest elever med egen digital enhet med 99 prosent, mens Bergen har færrest med 67 prosent.

Norge har høy bruk av digitale enheter sammenlignet med andre land

Nye resultater fra PISA 2022 viser at Norge er et av landene hvor elevene har høyeste bruk av digitale ressurser i skolen. Norske elever rapporterer at de bruker digitale ressurser i læringsaktiviteter på skolen i 3,1 timer per dag, og at de bruker digitale ressurser i fritiden på skolen i 0,8 timer per dag (OECD, PISA 2022).

(*)I PISA 2022 var det flere land som opplevde utfordringer med å innfri de tekniske kravene knyttet til deltakelse, delvis på grunn av pandemien. Disse landene som ikke har oppfylt kravene er markert med stjerne. 

Jevn økning i salget av digitale læremidler

Forleggerforeningens bransjestatistikk (Forleggerforeningen, 2022) viser at vi har hatt en jevn økning i salget av digitale læremidler de siste årene. Svært mange av de digitale læremidlene og tjenestene som er i bruk i norsk utdanning, benytter Feide, den nasjonale løsningen for sikker innlogging og datadeling i utdanning og forskning, som innloggingsløsning.

Per 1. oktober 2023 har det blitt registrert 110 millioner Feide-innlogginger av elever og lærere i grunnopplæringen. Det har økt med 5 millioner innlogginger fra samme dato i 2022. I Feide finnes det nå 660 ulike digitale tjenester og læremidler som kan brukes i undervisningen. Dette er også en økning siden i fjor (upubliserte data).

Skoleledere og skoleeiere svarer at balansen mellom trykte og digitale læremidler er god

I en undersøkelse våren 2023 ble skoleledere og skoleeiere spurt om hvilke ressurser som brukes i opplæringen i skolen (Bergene m.fl. 2023a). De fleste svarte at de bruker både digitale og trykte læremidler som er utviklet for bruk i opplæringen. På spørsmål om hvordan de vil beskrive balansen mellom trykte og digitale læremidler, svarte 80 prosent av skoleledere og skoleeiere at balansen var god (Bergene m.fl. 2023b). Det er likevel en fjerdedel av skolelederne på grunnskoler som mener at de baserer seg for mye på digitale læremidler. Bare to prosent av skolelederne på videregående mener det samme. Til sammenligning er det 9 prosent av skoleledere i videregående som mener de baserer seg for mye på trykte læremidler (Bergene m.fl. 2023b). Grunnskoleledere i store kommuner med mer enn 20 000 innbyggere opplever i mye større grad (30 prosent) enn skolelederne i små kommuner med under 5000 innbyggere (9 prosent), at de baserer seg for mye på digitale læremidler (Bergene m.fl. 2023b).

Kollektive prosesser ligger bak valg av digitale læremidler

En ny forskningsrapport som evaluerer Fagfornyelsen, viser at lærere i stor grad innlemmer digitale læremidler og undervisningsressurser i sin undervisning. Lærerne opplever at det er noen fordeler ved digitale læremidler knyttet til oppfølging, vurdering og planlegging. Samtidig angir lærerne at de ønsker å opprettholde bruken av trykte læremidler og kladdebøker (Burner m.fl., 2023, s. 43).

Når det kommer til valg av digitale læremidler, blir det i hovedsak gjort på bakgrunn av innspill fra enkelte lærere og lærerteam samt kollektive prosesser initiert av skoleleder på den enkelte skolen. I grunnskolen er det også vanlig at digitale læremidler velges ut ifra kollektive prosesser initiert av skoleeier som involverer lærerne på skolen (Bergene m.fl. 2023b).

Mange ønsker mer kompetanse om bruk av digitale læremidler i opplæringen

Skoleeiere og skoleledere ble spurt om hva som skal til for å øke bruken av digitale læremidler (Bergene m.fl. 2023a). 61 prosent krysset av at lavere kostnader for digitale læremidler er det viktigste, men nærmere 50 prosent mener også at økt kompetanse og bedre innholdskvalitet er viktig dersom de skal øke bruken av digitale læremidler. For fylkeskommunene er det dessuten særlig viktig med bedre sikring av personvern og informasjonssikkerhet i digitale læremidler, om de skal øke bruken. Personvern og datasikkerhet i skolen er temaer i åtte av ti skoleeieres planer for digitalisering (Bergene m.fl. 2023b).

På spørsmål om hva slags kompetanse skoler og skoleeiere har mest behov for å utvikle, knyttet til læremidler generelt, svarer 71 prosent «bruk av digitale læremidler i opplæringen». 55 prosent svarer at de har behov for å utvikle kompetanse knyttet til hva som er god kvalitet i digitale læremidler (Bergene m.fl. 2023a).

Lærerne har delte meninger om bruk av KI i skolen

KI har vært en integrert del av skolen gjennom flere år, for eksempel i oppgaveløsninger som PowerPoint, der forslag til utforming gis. Den virkelige debatten rundt KI i skolen intensiverte seg da ChatGPT ble lansert i slutten av 2022. Debatten har mange sider, men det trekkes bl.a. opp utfordringer knyttet til eksamen, vurdering, grunnleggende ferdigheter og kritisk tekning.

Opinion gjennomførte høsten 2023 en spørreundersøkelse om bruk av KI i skolen. Undersøkelsen ble gjort på oppdrag for Utdanningsforbundet og målgruppen var lærere i videregående skole. Undersøkelsen viser at det er stor enighet om at KI i stor grad kommer til å endre skolen. Holdningene til KI i utdanning er delte. 35 prosent er positive. 33 prosent er negative. 29 prosent er verken positive eller negative. Negative holdninger til KI begrunnes i tapt læring for elevene, mangel på verktøy for å avgjøre om elevene har brukt KI, at vurderingsarbeidet blir med tidkrevende og for få retningslinjer og kursing om KI. Positive holdninger til KI begrunnes i at teknologi er fremtiden, at all teknologi tar oss fremover, at KI kan fremme læring og at KI kan støtte lærernes arbeid.

Av de lærerne som har oppgitt at de benytter KI, svarer flest at de har benyttet KI-verktøy til å lage undervisningsopplegg og i selve undervisningen. To av tre lærere svarer at elevene bruker KI til skolearbeid. Nesten halvparten av lærerne har opplevd at elevene jukser ved hjelp av ChatGTP eller andre KI-verktøy. Nesten seks av ti lærere sier de har tatt elever i juks ved bruk av ChatGTP eller andre KI-verktøy. Nesten halvparten har i stor grad endret vurderingspraksis som følge av KI. 6 av 10 lærere har ikke fått tilbud om opplæring av KI. De fleste (85%) mener det er behov for nasjonale retningslinjer.

Nye kompetansepakker om KI

I februar 2023 lanserte Utdanningsdirektoratet en kompetansepakke om KI i skolen med utgangspunkt for å forstå og vurdere bruk av tjenester basert på kunstig intelligens i skolen. Kompetansepakken om KI gir lærere og skoleledere innsikt i hvordan generativ maskinlæring og språkmodeller påvirker lærings¬arbeidet. Kompetansepakken ble relansert med bl.a. en ny modul om KI og vurdering januar 2024.
Faktisk.no har også laget en undervisningspakke om KI i skolen, der de tar for seg KI knyttet til kildebruk.

I mars 2024 lanserte Utdanningsdirektoratet også råd om KI i skolen. Det er lagt vekt på at rådene vil oppdateres jevnlig fordi utviklingen skjer svært raskt og hverken lovverket eller kunnskapsgrunnlaget er dekkende for KI.

Digitale ferdigheter er en av fem grunnleggende ferdigheter i Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) og læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 Samisk (LK20S) sammen med lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter. Disse ferdighetene er en del av kompetansen i fag og nødvendige redskaper for læring og utvikling. De er samtidig en forutsetning for at elevene skal kunne vise sin kompetanse. Ferdighetene har også betydning for elevenes utvikling av identitet og sosiale relasjoner, og for å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv (Utdanningsdirektoratet, 2017a og b).

Bruk av digitale verktøy i skolen øker gradvis med klassetrinn

I Elevundersøkelsen kan skolene velge om de ønsker at elevene skal svare på spørsmål om digitale ferdigheter. Siden skolene eller skoleeier selv velger å ta inn disse spørsmålene, kan vi ikke vite om svarene er representative. Det er flest elever fra Oslo, Akershus og Rogaland som har svart på disse tilleggsspørsmålene. Færrest er det fra Troms, Telemark og Agder.

I Elevundersøkelsen høsten 2023 svarer ni av ti elever at de bruker digitale verktøy for å lære i alle, de fleste eller mange fag. Som vi ser i tabell 2 øker bruken av digitale verktøy med trinn. Mens under halvparten av elevene bruker digitale verktøy i de aller fleste fag på 5. trinn, ligger det tilsvarende tallet på 8. trinn nærmere 70 prosent. Høyest bruk av digitale verktøy er det på vg3. Der svarer over 70 prosent at de bruker digitale verktøy i de fleste fag.

De fleste elever lærer å være kritiske til informasjon de finner på nett

I Elevundersøkelsens del om digitale ferdigheter for 2023 svarer også tre av fire elever på ungdomstrinn og videregående skole at de lærer å være kritiske til informasjon de finner på internett, og at de lærer seg å tenke over hvordan de bruker informasjon fra internett i mange, de fleste eller alle fag.

Det stilles også spørsmål om elevene lærer å tenke over hvordan de bruker informasjonen fra internett. Syv av ti elever svarer at de lærer dette i de fleste eller i mange fag. Det er en økning fra 5. trinn, og det topper seg på 8. trinn, mens det flater ut fra 10. trinn og fram til vg3 (Elevundersøkelsens tilleggsspørsmål høsten 2023 (Upubliserte data)).

Samfunnsengasjerte elever bruker oftere digitale medier til å finne og dele informasjon
I 2023 fikk vi resultater fra de tre internasjonale studiene ICCS 2022, PIRLS 2021 og PISA 2022. Gjennom disse studiene er det også stilt spørsmål til elevene bruk av digitale enheter og digitale ferdigheter.

I ICCS, International Civic and Citizenship Education Study 2022, svarer 14 åringer på spørsmål om hvor ofte de viser samfunnsengasjement gjennom digitale ressurser (Schulz m.fl., 2023; Storstad m.fl., 2023). Elevene oppgir at de relativt sjelden poster eget innhold om et politisk spørsmål eller kommenterer andres innlegg. Den hyppigste formen for engasjement var å «like en online post om et politisk spørsmål». I gjennomsnitt oppga en av fem (21 prosent) at de gjør dette minst en gang i uken. De norske elevene oppga de gjør dette litt sjeldnere enn det internasjonale snittet.

Elever som svarer at de er interessert i politikk og samfunnsspørsmål diskuterer gjerne med foreldre og venner, og oppgir oftere at de bruker digitale medier for å finne og dele informasjon (Storstad m.fl., 2023).

I undersøkelsen svarer norske 9. klassingene på hvor ofte de ser på nyhetssendinger på tv, leser aviser på papir og på nett, og om de bruker internett til å skaffe informasjon om samfunnsspørsmål og politikk. 39 prosent av de norske elevene holder seg oppdatert ved å se på TV (Storstad m.fl., 2023). Det er en nedgang fra sist undersøkelsen ble gjennomført i 2016, da svarte 55 prosent dette (Huang m.fl., 2017). I underkant av en av tre svarer at de leser aviser på papir eller nett, eller skaffer seg informasjon på internett. Dette er en svak økning fra 2016, da 27 prosent oppga det samme. Dette er likevel en større andel enn det internasjonale snittet (Schulz m.fl., 2023).

Rundt halvparten av elevene på 5. trinn har høy digital selvtillit

I leseundersøkelsen PIRLS 2021 (Progress in International Reading Literacy Study) svarte tiåringer på en serie påstander om ulike bruk av digitale enheter som de skal si seg mer eller mindre enige i at de behersker (Wagner m.fl. 2023). I PIRLS blir elevene blant annet spurt om bruk av datamaskin eller nettbrett, skrive på tastatur og finne informasjon på internett.

Rundt halvparten av de norske elevene vurderer egen digital kompetanse som høy. 59 prosent av guttene og 50 prosent av jentene har høy digital selvtillit, mens fire prosent av guttene og fem prosent av jentene rapporterer om lav digital selvtillit. Det er samvariasjon mellom hvor godt både gutter og jenter vurderer seg som brukere av digital teknologi og hvor gode leseprestasjoner de har i PIRLS. Jo høyere digital selvtillit, jo høyere leseprestasjon (Wagner m.fl. 2023).

Over halvparten av lærerne bruker digitale enheter til differensiert leseundervisning

I PIRLS svarte også 29 prosent av de norske 5-klassingene at de bruker mer enn 30 minutter på en vanlig skoledag til å finne og lese informasjon på digitale enheter. 61 prosent bruker 30 minutter eller mindre og 10 prosent svarer at de ikke bruker tid på dette Gutter og jenter svarer relativt likt, men litt større andel av jentene befinner seg i mellomkategorien (Wagner m.fl. 2023).

Elevene som svarte at de brukte digitale enheter 30 minutter eller mindre per dag hadde langt høyere leseprestasjoner elevene som svarer at de ikke bruker digitale enheter, og noe bedre prestasjoner enn de som bruker digitale enheter mer enn 30 minutter per dag (Mullis m.fl. 2023).

PIRLS stiller også spørsmål til norsklærerne til elevene som deltok i undersøkelsen. På spørsmål om hvor ofte de bruker digitale enheter til differensiert leseundervisning svarer 62 prosent av lærerne at de ofte lar elever med særskilte behov bruke dette. 56 prosent svarer at de ofte lar lavtpresterende elever bruke digitale enheter, mens 40 prosent ofte bruker dette med høytpresterende elever (Wagner m.fl. 2023).

En av tre elever svarer at de blir distrahert av digitale ressurser i klasserommet
I PISA 2022 undersøkelsen ble elevene spurt om de ble distrahert av digitale ressurser i matematikktimene (Jensen m.fl. 2023). Resultatene viser at omtrent en av tre norske elever rapporterer at de blir distrahert av egen bruk, mens en av fire elever blir distrahert av andre elever som bruker digitale ressurser i alle eller i de fleste timene. Sammenlignet med de andre nordiske landene er resultatene på samme nivå, eller lavere. Det er viktig å ta hensyn til at disse resultatene er basert på elevenes selvrapportering om hvor ofte de opplever å bli distrahert, og at det kan være vanskelig å vurdere i ettertid om noe har vært distraherende eller ikke. Uansett er det grunn til å tro at mange elever opplever bruk av digitale ressurser som et distraherende element i matematikktimene (Jensen m.fl. 2023).

Elevens digitale og virkelige liv er tett sammenvevd

Skjermbruken blant barn og unge har økt markant fra 2015 til 2021. Dette inkluderer dataspill, strømming og sosiale medier (Bakken, 2022; Hygen m.fl.2023). Regjeringen satte i juni 2023 ned et skjermbrukutvalg som skal se på konsekvenser av barn og unges skjermbruk og se på tiltak. Det har vært mye oppmerksomhet rundt skjerm i skolen og spesielt om mobiltelefoner og smartklokker skal ha en plass i skolen. Derfor kom Utdanningsdirektoratet, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, med en nasjonal veileder om regulering av mobiltelefoner og smartklokker i skolen i februar 2024.
Det finnes lite forskning på skjermbruk, og forskningen gir heller ikke entydige svar.
Resultatene fra en studie som ble gjennomført høsten 2023, viser at de fleste jentene bruker mer tid på sosiale medier, mens guttene bruker mest tid på dataspill. Bruken både øker og endrer seg noe fra mellomtrinnet til ungdomstrinn (Hygen m.fl., 2023).

Bruken av sosiale medier har både positive og negative sider. De positive sidene er at elevene bruker sosiale medier for å etablere og opprettholde kontakt med venner, utrykke følelser, delta i grupper som kan gi tilhørighet og til å finne støtte i vanskelige situasjoner. 71 prosent av jentene og 59 prosent av guttene sier at de hadde vært mer ensomme om de ikke hadde hatt sosiale medier.

En av tre elevene svarte at de hadde opplevd negative situasjoner på sosiale medier som gjorde at de ble sinte, triste eller lei seg. Eksempler på dette er deling av uønskede bilder, utestengelse fra grupper, uthenging og negative kommentarer. De fleste av elevene sier at disse opplevelsene hadde en negativ innvirkning på deres skolesituasjon i form av å grue seg til å gå på skolen, redusert trivsel, manglende evne til å konsentrere seg eller tap av motivasjon for skolearbeidet.

Negative hendelser på sosiale medier ser ut til å ha en større innvirkning på elevenes trivsel og motivasjon i skolesammenheng, enn hendelser når en som skjer mens elevene spiller dataspill sammen med andre. Hva som skjer online kan altså påvirke elevenes trivsel og motivasjon når de er offline på skolen, men forskerne mener at økt bruk av skjerm kan ikke alene forklare nedgangen i trivsel og motivasjon blant elevene (Hygen m.fl., 2023).

I Elevundersøkelsen som ble gjennomført høsten 2023 svarte 3,8 prosent av elevene at de er mobbet digitalt (Wendelborg, C., 2024). Året før var denne andelen på 2,7 prosent (Wendelborg, C., 2023). 61 prosent av de som angir at de er mobbet digitalt, er mobbet av medelever på skolen, mens 39 prosent er mobbet av andre som ikke har tilhørighet til skolen. Rundt 55 prosent av de som er mobbet digitalt, er også utsatt for såkalt tradisjonell mobbing. For digital mobbing er det også noen kjønnsforskjeller, men det er først fra 6. trinn fram til 9. trinn at jentene utsettes for mer mobbing digitalt enn guttene.

Inkludering og ekskludering i det virkelige liv reflekteres ofte på nett og omvendt. Det er altså ikke nødvendigvis sosiale medier og gaming som skaper utenforskap. Mye tyder på at det er en forlengelse av det utenforskapet barn og unge opplever i det virkelige liv, og som følgelig kan oppleves som ekstra belastende (Wendelborg, C., 2024).